SYKLE: I fjor syklet de 175 mil. I år skal de sykle 165 mil til den siste stavkirken som ligger i Polen.

Han er døv og blind. I sommer skal Tare sykle til Polen

I fjor besøkte Tare Teksum og makkeren Arne Opdahl alle landets stavkirker på sykkel. I sommer står den 29. for tur.

Publisert Sist oppdatert

– Det finnes ingen grenser for den som ikke ser begrensningene, sier Teksum.

Etter at han deltok i den første utgaven av NRK-programmet «Ingen grenser» med Lars Monsen i 2010, har det vært hans motto.

– Jeg opplever Gud som en positiv kraft

I dag har han et synstap på 98 prosent og er totalt døv uten hjelpemidler. I tillegg har han dårlig balanse etter flere operasjoner.

De siste 13 årene har han blant annet gått Norge på langs, på tvers og til topps. Han har også vært på Kilimanjaro, som er det høyeste fjellet i Afrika, og i fjor syklet han til alle Norges stavkirker sammen med sin brukerstyrt personlig assistent (BPA), Arne Opdahl.

HEDDAL STAVKIRKE: Tare Teksum og Arne Opdahl ved Heddal stavkirke. Den er 29 meter høy.

– Jeg opplever Gud som en positiv kraft som gjør meg i stand til å realisere de målene jeg setter meg, skriver han i en e-post til Dagen.

165 mil på ti dager

Turen i fjor var på 175 mil og varte i fire uker. De 28 stavkirkene befinner seg fra Trondheim i nord til Oslo og Telemark i sør.

Årets tur, som går til Karpacz, sørvest i Polen, er på 165 mil. For å nå målet innen tidsfristen på ti dager, må de sykle 15-20 mil hver dag.

Kirken i Karpacz er den 29. norske stavkirken. Den kom opprinnelig fra Vang i Valdres for 165 år siden. Etter den turen kan de med rette si at de har besøkt alle norske stavkirker.

Opdahl, som fyller 70 år 9. mai, tror at de skal greie å gjennomføre den fysiske biten ganske greit.

Teksum tror at det å sykle til Polen kan bli vel tøft, men understreker at han er motivert.

Inspirere og oppmuntre

Inspirasjonen til å besøke alle landets stavkirker kommer fra Lars Myttings bok «Søsterklokkene», der en stavkirke i bygda spiller en sentral rolle.

I motsetning til tidligere turer handlet fjorårets tur mindre om fysisk mestring, og mer om stavkirkene som et viktig historisk, kulturelt og religiøst fenomen opp gjennom århundrene.

«Både hedensk, norrøn og kristen tro og kultur viser seg i stavkirkene, for eksempel i utsmykninger og interiørdetaljer ellers,» skriver Teksum i en prosjektbeskrivelse av turen i fjor.

Et annet viktig mål for turen var å inspirere og oppmuntre andre funksjonshemmede til å bruke de ressursene og evnene man har.

– Jeg har også et håp om at folk kan bli mer åpne for kirken og den kristne tro. I en verden, der så mange triste ting skjer, er jeg takknemlig for at jeg har en tro. Det gir meg mye.

Aktiv syklist

Arne Opdahl forteller til Dagen at han har kjent Tare siden 1982, først som pasient og senere som teamlege i forbindelse med turer han har lagt ut på. Etter at han ble pensjonist, har han vært ansatt som BPA i en deltidsstilling.

Opdahl har vært en aktiv syklist og har besteget flere av verdens høyeste fjell. Han var blant annet med Teksum på Kilimanjaro i 2016.

14 personer var med i teamet den gangen – unge og godt voksne.

– Og takket være Tare gikk det sakte nok til at alle kom opp. Det var en fantastisk opplevelse å bestige Kilimanjaro sammen med ham, forteller han.

Smalt og sært

Stavkirkeprosjektet syntes han derimot virket «litt smalt og sært» før de kom i gang. I dag er han stolt over å kunne si at han og Tare trolig er de eneste i Norge som har besøkt samtlige stavkirker.

– Selv som ikke-troende ble det en fantastisk interessant reise. Turen innfridde alle mål når det gjelder kunnskap om arkitektur, utsmykning, byggeskikker, byggemåter, tømmerbehandling før bygging og så videre.

KJENNE PÅ: Teksum, som knapt kan se, fikk bruke fingrene og hendene til å kjenne på det meste av relikvier, inventar og utsmykning fra 1100 til 1200-tallet.

I forbindelse med prosjektet har de to fått kunnskap om utvikling av inventar og utsmykning helt fra hedendommen via norrøn gudetro, til innføring av katolisismen fra cirka år 1.000 og til slutt overgangen til protestantismen etter reformasjonen i 1536.

Teksum, som knapt kan se, fikk bruke fingrene og hendene til å kjenne på det meste av relikvier, inventar og utsmykning fra 1100 til 1200-tallet.

– Det var enormt sterkt å kunne ta på alt det gamle i de ulike kirkene. Jeg ble fylt med ærefrykt og fikk frysninger, forteller han.

Velsignet av biskopen

Fjorårets høydepunkt var da de besøkte stavkirken på øya Grip, nordvest for Kristansund. Kommunen sponset båtskyssen ut til Grip. Der ble Teksum velsignet av biskop Ingeborg Midttømme.

– Det var en rørende og sterk opplevelse, skriver han, og legger til at han er takknemlig for all støtte han fikk til fjorårets prosjekt i form av sponsormidler, mat, overnatting og ikke minst guiding i de ulike stavkirkene.

– Synet mitt er svært dårlig, men jeg opplever Guds velsignelse sterkt i livet mitt, og jeg er overbevist om at han fortsatt vil holde sin hånd over meg. Det er det som motiverer meg, sier han.

Skimter kontraster

Når de sykler sammen, kan han skimte kontraster, og underveis orienterer Opdahl ham om hvor de er. At han kan bruke høreapparat når han sykler, gjør det mye enklere å kommunisere underveis.

Opdahl opplyser at Teksum har gått til innkjøp av en El-tandemsykkel, altså en el-sykkel for to personer.

– Det er helt nødvendig på grunn av alderen til oss begge.

Han forteller at Tare får med seg mye av lydbildet. At han har et styre å holde seg fast i, er også til stor hjelp.

– Tare er en artig fyr. Han har mange slagferdige kommentarer og god selvironi. Han er en inspirator både for friske og funksjonshemmede, sier Opdahl.

Powered by Labrador CMS