– Han forandret amerikansk kristendom

Billy Graham står i rotundaen på kongressbygningen Capitol i Washington etter å ha mottatt kongressens gullmedalje. De 400 setene er tettpakket med høytstående gjester. President Bill Clinton samt leder for huset og senatet har nettopp hedret evangelisten for alt han har oppnådd gjennom sin livslange karriere.

«Hva tror du Graham gjorde da det var hans tur til å snakke? Han brukte noen minutter på å anerkjenne æren og hvor lite han fortjente den. Så sa han: «La meg fortelle dere om Jesus». Hele anledningen handlet om ham, men han dreide den til å handle om hans livs fokus: Jesus.»

Det er Rick Warren, leder av Saddleback Church i California som skriver dette i en spesialutgave av Christianity Today som tar for seg arven etter Billy Graham, verdensevangelisten som døde 21. februar i år.

Rick Warren er selv en pastor som er kjent for å lede mange mennesker til den kristne tro, og han har grunnlagt en menighet som i gjennomsnitt samler 20.000 mennesker til gudstjenester ukentlig. Han legger ikke skjul på at han lærte mye av Graham.

«Målet med alt vi gjør i Saddleback er å gjøre det enklere for oss å lede mennesker til Jesus. Du bygger broer av vennskap fra ditt hjerte til deres, slik at Jesus Kristus kan krysse den broen inn i deres liv. Å rekke ut en hånd til dem som er utenfor evangeliets grenser er en viktig lærdom som Graham lærte meg», skriver han.

Indirekte påvirkning

Graham-utgaven av Christianity Today er signert profilerte ledere både i og utenfor kirken. Blant dem som skriver er sjefredaktør i Christianity Today, Mark Galli. Han forteller om «Billy-drillen», en øvelse de utførte hver gang det var snakk om at Graham kanskje skulle besøke kontoret.

«Vi renset opp kontorene, dokumentene som lå her og der, bøkene som var stablet i hjørnet og kaffiflekkene på kjøkkendisken. Dette var tegn på et aktivt redaksjonsliv, men det virket ikke passende å hilse vår grunnlegger, når kontoret var i en slik sørgelig forfatning.»

Sjefredaktøren forteller at han personlig ventet på anledningen til å fortelle Graham hvordan også han skyldte Graham takk for sin omvendelse. Galli hadde besøkt to av Grahams korstog, men det var ikke der forandringen skjedde. Den hadde allerede funnet sted. Det var nemlig Gallis mors omvendelse han ville fortelle Graham om. Hans alkoholiserte mor knelte foran tv, der Grahams korstog ble sendt. Noen få måneder senere gikk Galli selv gråtende opp kirkens midtgang for å gi sitt liv til Gud.

«Noen har nok estimert hvor mange som har tatt imot Jesus på et av Grahams korstog. Kanskje kan de også gjette hvor mange liv som har knelt foran tv for å gi sitt hjerte til Jesus. Men hvor mange er det som, slik som jeg, har blitt indirekte berørt av Grahams liv og tjeneste? Åpenbaringsboken bruker tallet 144.000 for å antyde fylden av de frelste i himmelen (12x12x1000 = 144.000!). Kanskje det er det rette tallet å bruke for Grahams indirekte innflytelse», skriver Mark Galli.

De gode nyhetene

Den populære kristenforfatteren Philip Yancey mener at noe av det viktigste Billy Graham gjorde var å gjenreise det gode i «de gode nyhetene».

Han forteller hvordan den fundamentalistiske menigheten han vokste opp i så på Grahams aktiviteter med mistenksomhet. Graham inviterte både katolikker og medlemmer av den økumeniske bevegelsen til å sitte på plattformen under hans korstog.

«Han virket myk overfor kommunismen, særlig på grunn av hans kommentarer om kirken bak jernteppet. Kanskje viktigst av alt i en tid med dyp rasisme var det at han insisterte på å arrangere rase-integrerte korstog, selv i hvite bastioner som Alabama.»

Yancey mener at disse fordommene mot Graham gir et glimt av hvordan teologisk konservative kirker i USA kunne vært uten Billy Graham. Han nevner at Graham gjorde feil underveis, som å bruke Det hvite hus som en fotokuliss, komme med lite gjennomtenkte bemerkninger om sosiale spørsmål og å bli lurt av president Nixon.

«Men hver gang innrømmet han feilen, og lærte av den». Yancey forteller at kirkeledere i England og Tyskland utsatte Graham for hard og hånende kritikk, «helt til han møtte dem ansikt til ansikt og avvæpnet dem med ydmykhet og nåde.»

En ærlig predikant

Under korstogene i Harringay funderte misjonsleder, kirkeleder og senere Graham-medarbeider John Stott på hva det var som fikk 12.000 London-beboere til å samles kveld etter kveld. Stott, som døde i 2011, skriver i en tidligere upublisert artikkel hva han mener var svaret: Graham var den første gjennomsiktlig ærlige predikanten de hadde hørt.

«Det var noe autentisk med den mannen. Som flere pressefolk sa det: «Vi er ikke enig med ham, men vi vet at han er oppriktig.»

Integritet er det første ordet Stott nevner i sin artikkel, som han skrev fire år før sin død. Da Graham kom til England var det mange kritiske spørsmål, men Graham var forberedt. Han kunne fortelle at han hadde fast lønn, en lønn som var lavere enn mange hovedpastorer i store kirker, og han tok aldri imot personlige gaver.

«Regnskapene for korstogene ble publisert av pressen under hvert korstog», skriver Stott. Han peker også på at Graham skal ha holdt seg plettfri på det seksuelle området.

«Han hadde ikke noen skjelett i noen som helst skap.»