Han har ledet Metodistkirkens største menighet i over 13 år. Nå trekker han seg fra jobben
Det er med vemod metodistprest Dag Martin Østevold trekker seg som hyrde for forsamlingen: – Centralkirken har vært mitt sted, sier han.
Publisert
Sist oppdatert
Dag Martin Østevold skulle ikke bli prest.
Han hadde nettopp fullført High School i USA, der han var blitt forlovet med en rik amerikansk kvinne.
Annonse
Om ikke lenge skulle han tilbake for å studere økonomi på Lånekassens regning.
Fremtiden lokket ham.
Bergenseren var bare i Norge for å ta et friår, da han kjente at noe begynte å vokse fram på innsiden – et kall.
En dag, på kne foran sengen, bestemte den unge økonomispiren seg.
Han skulle ikke tilbake til Amerika, for han skulle bli prest.
Nå, over 30 år senere, trekker Østevold seg som hyrde i Metodistkirken. Det skjer etter en årelang konflikt om likekjønnet vigsel som har veltet inn over trossamfunnet.
Veien inn i prestetjenesten
Metodistkirken oppsto som en vekkelsesbevegelse i arven etter den kjente teologen John Wesley.
Annonse
Den største forsamlingen deres her til lands, er Østevolds menighet, Centralkirken i Bergen. Der vokste 53-åringen selv opp, og der har han tjenestegjort siden 2010.
Dagen møter ham i det sentralt plasserte kirkebygget, rett ved Fløybanen i Bergen sentrum.
På kontoret hans står en klassisk pult i brunt treverk, så tung at den antakeligvis ikke har blitt flyttet siden kirken ble reist for rundt 100 år siden.
I gangen henger et vitne om prestens store lidenskap – motorsykkel.
Selv om Østevold nå legger bak seg en lang karriere som prest, hadde han en kronglete vei inn i yrket.
Den første tiden i prestetjenesten
Prestegjerningen hadde nemlig alltid budt han imot.
Ugunstige kontrakter, lange dager og mye flytting.
Annonse
Det er nemlig opp til biskopen i København og tilsynsprestene i Norge å avgjøre hvor man skal gjøre tjeneste, selv om menigheten og pastoren også er involvert.
Etter opplevelsen foran sengen, der han «la alt i Guds hender», var det noe i ham som endret seg.
– Jeg ble fylt med en glede. Det som var en forskrekkende tanke begynte å bli en attraktiv og lokkende tanke, sier han.
Han tok fatt på studiene og likte teologien godt, trass i at utdannelsen er lang. Så dro han til Nord-Norge for å tjenestegjøre som feltprest i Forsvaret.
Han flyttet mye, og jobbet flere steder i landet.
Etter noen år i jobben oppsto det noen gnisninger i menigheten der han var ungdomsprest som munnet ut i at Østevold sluttet som prest 30 år gammel.
– Det var en situasjon der jeg ble veldig skuffet. Og der noen av illusjonene mine om hvordan kirken skal være brast, sier han og legger til:
– Men dette har vi lagt bak oss.
Annonse
Ni år utenfor tjenesten
Han flyttet tilbake til Bergen og fikk jobb i et bofellesskap.
Også der skulle ting skjære seg.
Bergenseren hadde nemlig ansvaret for en svært krevende person med utviklingshemming og hadde lenge vært på randen av å møte veggen.
Han gråt ofte når han kjørte hjem fra jobb, fordi han var så sliten.
En dag toppet det seg.
Østevold forteller med anger i blikket.
Han var i vedboden sammen med brukeren. De skulle kløyve ved og legge det i sekker, men brukeren rev og slet i Østevold.
Annonse
Til slutt kokte det over.
Han plukket opp en vedkubbe og kastet den mot brukeren, som greide å bøye seg unna. Senere på dagen kastet han enda en.
Den gangen traff han.
Så tok han en kost, og kakket den i hodet hans. Blodet rant.
– Lever i glasshus
Dagen etter møtte Østevold opp på kontoret til sjefen. Han fortalte alt som det var og fikk valget mellom sparken eller permisjon med full gransking.
Han valgte å få sparken.
– Jeg var så langt nede i kjelleren i perioden etter; det var et fryktelig nederlag, sier han.
Annonse
Østevold opplevde likevel at kollegaene hans tok imot ham.
– De møtte meg faktisk på en bedre måte enn jeg så langt har opplevd i kirken, sier han.
Episoden har fulgt ham til denne dag.
– Jeg føler at jeg lever i et slags glasshus. Det er noe jeg vil bære med meg resten av livet, sier metodistpresten.
Tilbake til Centralkirken i Bergen
Østevold var blitt 34 år gammel og trengte jobb.
Han var likevel fast bestemt på å dele åpent om hva han hadde gjort, og under et intervju med Frelsesarmeen fortalte han hvorfor han fikk sparken.
Kort tid etter ble bergenseren likevel leder for en av organisasjonens tiltak for mennesker på vei tilbake i arbeidslivet. Og etter noen år der, tok han en jobb som leder i en idrettsklubb.
Annonse
Så, en dag, ringte det i telefonen.
Presten i Centralkirken, Leif Jacobsen, lurte på om Østevold ville overta etter ham.
Og to år senere fikk forsamlingen en ny prest.
Østevold var tilbake i tjenesten han som ung opplevde at Gud kalte ham til den dagen på kne foran sengen.
– Jeg husker da jeg kom tilbake til Centralkirken som prest i 2010, så gråt jeg på hver gudstjeneste i et halvt år. Det er her jeg har hørt til. Og det har vært et godt sted å være, sier han.
En lang konflikt i trossamfunnet
Under Østevolds år i Centralkirken har det likevel oppstått gnisninger i Metodistkirken både her til lands og ute i den store verden.
Over 50 år med debatt om likekjønnet samliv har tæret på, og i 2022 åpnet trossamfunnet for at amerikanske menigheter kunne melde seg ut. I sommer hadde rundt én femtedel av de lokale menighetene i USA brutt med trossamfunnet.
Annonse
De utgjør rundt 6000 menigheter, stort sett konservative.
– Jeg har egentlig kjent meg laget for denne striden, sier Østevold, som har profilert seg som konservativ i spørsmålet.
– «Kjemp for alt hva du har kjært», sier han med henvisning til salmedikteren Christian Richardts hymne, Alltid freidig.
Åpnet for likekjønnet vigsel
Da Metodistkirken her til lands åpnet for likekjønnet vigsel i sommer, åpnet også trossamfunnet for at lokale forsamlinger kan melde seg ut.
Trass i at Centralkirken bare er én av rundt 40 lokale metodistforsamlinger i landet, påvirker det nasjonale vedtaket alle menigheter. Og i september var de først ute med en slik avstemming.
Med det ble Centralkirkens fremtid satt på spill.
Dersom de fikk 2/3 flertall, kunne de forlate trossamfunnet med gods og eiendom.
Annonse
Med et stort bygg midt i Bergen sentrum var det heller ikke rent lite som sto på spill økonomisk sett.
53 stemte for å bli, 42 for å gå, mens én stemte blankt.
Dermed var det klart at Østevold ikke fikk med seg sognebarna sine ut av trossamfunnet.
– Jeg er glad for at vi har kommet oss gjennom dette med gode relasjoner i behold, samtidig som jeg er lei meg for at menigheten valgte enn annen vei ut, sier han.
Forlater kirken
Nå gir Østevold seg som prest i kjølvannet av dramatikken.
Oppsigelsen leverte han i slutten av september, og han er med det ferdig i stillingen når året er over.
– Det har vært en god menighet å få være prest for, som har møtt meg med stor nåde. Jeg er takknemlig for de fine årene jeg har fått her, sier han og legger til:
– Menigheten har vært svært tålmodig og god mot meg i alle disse årene. Og Metodistkirken har vært en svært god arbeidsgiver, sier han.
Det er med vemod han trekker seg som hyrde for forsamlingen.
– Centralkirken har vært mitt sted å tilbe sammen med de andre hellige; det er det jeg kjenner til. Her vokste jeg opp, her ble jeg kalt, og her ble jeg sendt ut i tjeneste, sier han og legger til:
– Men jeg er helt rolig i forhold til min avgjørelse.
Tom G. Johnsen som i dag har en 25% stilling som prest i Centralkirken går nå opp i stilling for å overta etter Østevold.
Fremtiden ligger foran
Nå er fremtiden åpen for den 53 år gamle metodistpresten.
Han har ingen planer, men understreker at uansett hva fremtiden bringer, er det én ting som er viktig for han.
– Jeg vil prøve å være en disippel som kan gjøre andre til disipler.
Østevold har likevel tenkt gjennom et par ting han ville syntes var gøy å gjøre.
– Jeg har tenkt på å jobbe i motorsykkelbutikk, kjøre buss eller begynne å studere igjen, sier han.
