Kristen konvertitt er bosatt i Norge, men mangler pass. Han våger ikke be Iran om et nytt

I 253 dager satt han innesperret på Trandum, hvor norske myndigheter gjorde alt som sto i deres makt for å få tvangssendt ham tilbake til Iran. Livet i frihet ble mer krevende enn han hadde tenkt.

I februar vant han fram og fikk opphold i Norge, men på vilkår som gjør hverdagen krevende. Han har ikke pass, og uten identifikasjon kjenner han seg passivisert og umyndiggjort.

– På Trandum satt han i et fysisk fengsel. Nå holder norske myndigheter ham i et psykisk fangenskap, sier Erik Asdahl, en av iranerens nærmeste støttespillere.

Døpt i norsk menighet

Han kalles Siroos blant venner. En støttegruppe på Facebook har over 800 medlemmer. Iraneren kom til Norge i 2016, konverterte til kristendommen og ble døpt i en menighet på Vestlandet tre år senere.

Slik holdt den kristne iraneren ut på cella i 253 dager

Etter nedtur på nedtur trodde både Siroos og hans venner at kampen var over. I februar fikk han fikk han nemlig oppholdstillatelse i Norge.

Men vedtaket i Utlendingsnemnda (UNE) bygger på en paragraf i utlendingsloven som han opplever setter begrensninger på muligheten til å leve et vanlig hverdagsliv.

– Tilnærmet håpløst

For tiden oppholder Siroos seg på Asdahls gård på Årnes i Nes kommune nordøst for Oslo. Asdahl forteller til Dagen at de har gitt sin iranske venn lønnet arbeid på gården, men at dette i praksis er umulig.

– Hans gamle pass er utgått på dato, og uten ID – identitetsbevis – er i realiteten en rekke vitale funksjoner som et fritt menneske tilnærmet håpløse, sier Asdahl.

Apoteket spør om legitimasjon for å få ut medisiner.

– Et oppholdskort gir helt begrensede muligheter og må stadig fornyes. Han får ikke kjøpt så mye som en togbillett, sier Asdahl videre.

Et oppholdskort er et plastkort i kredittkortformat som bevis på at du har oppholdstillatelse i Norge.

Nekter å la seg koronateste – derfor blir iransk konvertitt internert mye lengre enn vanlig

Iranerens oppholdstillatelse går ut i september. Da må han søke om å få være her i nye seks måneder.

Utlendingsnemnda har gitt ham opphold etter paragraf 74 i Utlendingsloven. Det er noe annet enn å få status som flyktning etter paragraf 28.

Han har fått et d-nummer, som i prinsippet skal være til hjelp ved blant annet opprettelse av bankkonto. Ifølge Asdahl har dette gitt ham skattekort, men ikke konto i banken.

Kjenner seg langt nede

Siroos sier han gjerne vil komme i arbeid «på ordentlig vis». I stedet sliter han med å komme i gang med livet sitt. Han trives best med malerkosten bak en låvevegg i påvente av at noe skal skje i saken hans.

– Jeg er blitt mer asosial og trenger jevnlig samtale med psykolog, sier han til Dagen.

Støttespillerne ble sjokkert da de oppdaget at han ikke fikk flyktningstatus etter Utlendingslovens paragraf 28. Da ville han hatt helt andre rettigheter i det norske samfunn.

Konvertitt-kampen: – Endelig utenfor piggtråd og murer

Asdahl håper at saken kan komme opp igjen og at han får opphold etter paragraf 28.

– Det er den eneste muligheten jeg ser for at Siroos kan leve et normalt liv i det norske samfunn, sier han.

I mellomtiden sitter Siroos nedsyltet i gjeld etter å ha tapt i to rettsrunder. Rettsgebyr i tingrett og lagmannsrett er ifølge støttespiller Asdahl kommet opp i 250.000 kroner – inkludert renter.

– Noen har lånt ham disse pengene, så fakturaen er betalt. Siroos vil gjøre opp for seg når han kan, men regningene kom til en adresse mens han satt på Trandum. Hvordan skulle han klare det når han ikke kan få lønn, uten ID, uten konto? spør Asdahl videre.

Advokatregninger på nærmere 300.000 er finansiert gjennom kronerulling i støttegruppen.

Å få et nytt iransk pass, ser han på som en umulighet.

Asdahl forteller om møtet med banken:

– De sa: «Gå til den iranske ambassade, så hjelper de deg.»

– Hva er ditt svar til dette?

– På den iranske ambassade er han i Iran. Der gjelder iransk lov, sier Asdahl.

Det hører med til historien at Siroos har uttalt seg kritisk om politiske forhold i hjemlandet. Det skjedde blant annet i en epost han sendte nettopp til den iranske ambassaden i fjor vår.

Han har også anført som grunnlag for søknaden om opphold i Norge at han er avhopper fra den iranske revolusjonsgarden.

– Jeg skulle vært narkoman

Mangelen på bankkort gir seg også mange andre utslag i hverdagen.

– Jeg får ikke kjøpt billetter hos Vy og mange busselskaper. I Oslo fikk jeg ikke gått på et offentlig toalett, fordi jeg ikke har vipps eller kort, forteller Siroos.

Uten «papirer» forteller han at han heller ikke har tilgang til fastlege. I Oslo fikk han gratis helsehjelp ved Bymisjonens helsesenter for papirløse, «sammen med rusmisbrukere, kriminelle og fulle folk».

– Jeg skulle vært narkoman. Da hadde jeg fått hjelp, spissformulerer han.