Han kan ha funnet Peters hjemby






Siden slutten av 1800-tallet har arkeologer, historikere og bibelforskere lett etter byen der Peter, Andreas og Filip ifølge Johannesevangeliet vokste opp.

Flere mulige plasseringer er blitt foreslått, men inntil nå har ingen funnet arkeologiske bevis for at noen av de foreslåtte stedene virkelig er den bibelske fiskerlandsbyen.

Ved innkjørselen til det mest populære stedet, et-Tell, har israelske myndigheter satt opp veiskilt med påskriften «Bethsaida», men siden et-Tell ligger over to kilometer fra Genesaretsjøen, har mange vært skeptiske til lokaliseringen.

I sommer har nye arkeologiske funn, mye nærmere dagens kystlinje, gitt arkeologene en ny favoritt.

Like ved sjøen

Ved utgravningsstedet el-Araj møter Dagen arkeolog Mordechai Aviam. Han er utgravningssjef og leder for Institutt for galileisk arkeologi ved Kinneret College.

– Dette stedet lå for ti år siden nøyaktig der Jordans nordlige løp rant ut i Genesaretsjøen, sier Aviam.

Nå har vannstanden sunket betraktelig og det er et par hundre meter ut til sjøen. Arkeologen mener imidlertid at kystlinjen på romersk tid kan ha gått akkurat her.

Romersk badehus

– Nøkkelen til å identifisere el-Araj som den gamle fiskerlandsbyen Betsaida, er et romersk badehus som vi avdekket i sommer, sier Aviam.

Badehuset dateres fra det første til det tredje århundre og bekrefter tilstedeværelsen av en stor romersk by i den perioden.

Funnet er viktig fordi den kjente jødiske historikeren Josefus Flavius i det første århundret e.Kr. skrev at Filip Tetrarken, kong Herodes sønn, utviklet Betsaida til en større romersk by og kalte den for Julias.

– Dersom vi kan bevise at dette er Julias, betyr det at vi også har funnet Betsaida, sier arkeologen.

Hos «konkurrenten» et-Tell er det funnet rester av en stor bosetning fra jernalderen, men etter 30 år med utgravninger har en der bare avdekket rester av et par hus som helt sikkert kan tidfestes til romersk tid.

Syrisk område

I motsetning til ved et-Tell, er det ingen Betsaida-skilt som viser vei til el-Arish. Vi tar av fra hovedveien der den krysser Jordan og begir oss sørover på grus- og jordveier som knapt er kjørbare. Etter noen minutter ser vi noen hus som tydeligvis har vært ubebodd lenge. Rundt husene er det flere skilt som advarer mot miner.

– Dette er brakker som tilhørte den syriske armeen. Grensen mellom Israel og Syria gikk inntil 1967 akkurat her ved Jordanelven, sier Mordechai Aviam.

Like bak husene ligger et jordstykke der arkeologen de to siste somrene har ledet utgravninger. Sammenlignet med mange av Israels kjente arkeologiske funnsteder, ser det avdekkete området i el-Arish heller beskjedent ut. Men Aviam understreker at en bare er i startfasen av utgravningene.

– Inntil 1980-tallet var også de majestetiske ruinene i Bet Shean, sør for Genesaretsjøen, usynlige. Nå besøkes søylegangene og det romerske teateret der av hundretusener hvert år.

Sukkerfabrikk

Arkeologene har allerede avdekket tre lag fra ulike tidsperioder. De to øverste lagene ble funnet i fjor sommer.

– I det øverste laget fant vi rester av en sukkerfabrikk fra 1200-tallet. Korsfarerne dyrket sukkerrør og tjente store summer på å introdusere det nye søtningsmiddelet i Europa, sier Aviam.

Under sukkerfabrikken fant de en mur som de daterer til den bysantinske perioden.

– I et lag like under muren igjen fant vi mynter som stammer fra 400-tallet, så vi regner med at muren er fra denne perioden.

Badehus og mosaikk

Under årets graveperiode, hugget arkeologene hull i et gulv fra den bysantinske perioden og avdekket restene av et romersk badehus fra de første århundrene etter Kristus.

– Da forsto vi at vi for alvor var på spor etter Julias og Betsaida, sier Aviam.

I fjor høst besøkte han Norsk Lærerakademi i Bergen. I den forbindelse fortalte han Dagen at arkeologene under de første utgravningene hadde funnet gullforgylte steiner fra et mosaikkgulv.

Steinene stammer mest sannsynlig fra en stor bysantinsk kirke.

Funnet kan stemme overens med en rapport fra en biskop som på 700-tallet skrev at en kirke hadde blitt reist i Betsaida over det påståtte stedet for huset til Peter og Andreas.

Aviam sa i fjor at han under denne sommerens utgravninger håpet å grave frem en inskripsjon med teksten: «Kirken i Betsaida».

– Slik gikk det ikke, men vi fant badehuset istedet. Neste sommer graver vi oss østover i retning der vi tror kirken befinner seg, sier han.

Respekterer tro

– Mener du myndighetene nå bør sette opp nye Betsaida-skilt?

– Jeg mener helt klart at el-Arish er den beste kandidaten til å være Betsaida, men min oppgave er utelukkende å avdekke fakta. Jeg legger meg ikke bort i hvordan disse blir brukt, sier arkeologen.

Han regner seg ikke som religiøs, men understreker at han respekterer de som tror.

– Min respekt for tro viser seg i at jeg har gravd frem to romerske templer, fire synagoger, åtte kirker og en moské. Som en sekulær israeler vet jeg at dette landet har vært vertskap for mange religioner, og jeg respekterer historie, sier han.

– Overveldende

Da han for noen uker siden la frem resultatene, ble utgravningene såvidt nevnt i noen israelske aviser. Israelsk fjernsyn var ikke interessert.

– For israelere flest dreier det seg kun om at en har funnet et par mynter og noen flere ruiner fra romersk tid. De færreste kjenner til apostlene og deres religiøse betydning, sier Aviam.

Det var først da avisen Haaretz publiserte en artikkel på engelsk at interessen tok av.

– Siden da har telefonen ringt i ett kjør. Jeg er blitt intervjuet av journalister fra Japan, Europa og USA.

Høydepunktet var da den amerikanske fjernsynskanalen NBC sendte direkte fra funnstedet.

– Interessen har vært overveldende, sier Mordechai Aviam.