Han lærer norske kirkeledere om demoner

Dagen har i vinter hatt en rekke reportasjer fra Madagaskar.

Året er 1972

Vennene til Randrianasolo Joseph forteller ham om Mama Nenilava. Denne kvinnen, som omtaler seg som «barn av norsk misjon», spilte en stor rolle i vekkelsen på østkysten av Madagaskar.

Tidligere generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap, Kjetil Aano, har fortalt historien om henne og Hyrdebevegelsen hun var del av i boken «Mellom Kors og Fedregrav».

2. august 1941 opplevde denne kvinnen at Jesus ba henne om å legge hendene på den syke stedatteren sin og be for henne. Jenta ble frisk, og vekkelsen var i gang med Mama Nenilava som leder og profet.

Innlegg av Dagen.

– Alt var sant

Joseph spør vennene sine om å bli ført til Mama Nenilava. En måned etter sitter han foran henne og forteller sin livshistorie. Men ikke hele. Når han er ferdig, fortsetter hun.

– Alt hun sa om meg var sant, sier Joseph.

Dagen møter ham på Det teologiske fakultetet, SALT i Fianarantsoa hvor han deler sin historie med den norske delegasjonen som besøker NMS-feltet. Han har også skrevet ned en mer detaljert utgave av vitnesbyrdet sitt på engelsk for avisen.

Den unge mannen fortsetter å komme hjem til profetkvinnen så ofte han kan.

– En dag sa hun til meg at jeg var kalt til å bli pastor og derfor ikke kunne være katolsk prest.

Joseph blånektet. Helt siden han var seks år gammel hadde han vært involvert i gjennomføringen av morgenmessen i menigheten sin. Han hadde mottatt den første nattverd da han var sju år gammel og blitt konfirmert i Den katolske kirke da han var ti år. Etterpå hadde han gått på katolske skoler til han fullførte teologisk utdannelse i Madagaskars hovedstad, Antananarivo.

– Jeg var glad for å kunne tjene Gud der jeg var, sier Joseph, som opplevde seg både som familiens og landsbyens stolthet.

Skrev ned syndene

Joseph tar likevel i mot innbydelsen fra Mama Nenilava og deltar på det årlige vekkelsesmøtet i Ankaramalaza. Når møtet er over blir Joseph igjen.

– Noe uvanlig skjedde med meg. To ulike verdener ble ett like foran øynene på meg. Jeg så ting som andre mennesker ikke så. For eksempel så jeg ville dyr som angrep meg. Jeg så kaffetrær bli dradd opp etter røttene mens andre ikke så noen ting. Jeg hørte stemmer som andre ikke hørte.

Joseph tror han er i ferd med å miste forstanden, men Mama Nenilava forklarer visjonene for ham «på en åndelig måte».

En dag kommanderer «en sterk stemme» ham å skrive ned alle syndene som han har utført og bekjent overfor prestene. Han adlyder og nummererer dem én for én, og fyller en kladdebok på hundre sider.

– Da jeg var ferdig anklaget stemmen meg og sa jeg ikke var blitt tilgitt alt.

Joseph går til Mama Nenilavas hus igjen, og hun forklarer ham at han har bekjent alt, men på en mekanisk måte. Profetkvinnen mener han ikke er «rettelig omvendt».

Svaret fører til stor fortvilelse, og omsider drar Joseph igjen til Mama Nenilava og gir henne tilbake Bibelen som hun har gitt ham.

– Hun sa til meg at Guds ord ville gjøre meg levende. Jeg husker godt tidspunktet. Det var klokken 07.00 om morgenen. Hun tok i mot Bibelen, men begynte å drive ut demoner ut av meg. Noen hyrder hjalp henne med eksorsismen, forteller Joseph.

Klokken 12 gjentar Joseph en setning gang på gang: «Denne far Joseph har tilhørt oss, men nå har han bedt til Jesus helt siden han møtte Mama Nenilava». Selv om han forsøker å holde munnen igjen klarer han det ikke. Til slutt roper Mama Nenilava:

– Jeg er Mama Nenilava, og det er jeg som har lært ham om Jesus.

Mister bevisstheten

Det siste Joseph hører, er «Han har mistet bevisstheten. Len ham inntil veggen». Deretter opplever den unge mannen at det foregår en kamp om ham mens han er i bevisstløs tilstand.

Han forteller at han «så» grunnen under seg bli åpnet. Fire sterke menn kom «ingensteds fra», og presset ham til å følge dem langs en sti som gikk nedover og nedover inntil de kom til et flatt, stort brennende land.

Joseph «hører» folk skrike i smerte. En sterk mann med et treegget sverd sier til de fire mennene: «Bring ham til meg. Hvis han ikke er en av oss nå, vil han aldri bli en av oss, og han vil ta mange mennesker bort fra oss».

– På det tidspunktet begynte jeg å rope høyt: Jesus, hjelp meg! Jesus, redd meg, forteller Joseph.

I neste øyeblikk hører han Mama Nenilava sin stemme:

– «Legg hender på ham. Han har kommet tilbake til seg selv».

Deretter begynner hun å profetere over Joseph, og det hun sier om det fremtidige livet til Joseph, har gått i oppfyllelse, forteller han.

Men vekkelseskvinnen slipper ikke Joseph Randrianasolo. Når hun drar på evangeliseringsoppdrag i Sør-Madagaskar, tar hun ham med sammen med andre unge mennesker som hun inviterer i følget sitt.

– Fra da av var jeg veldig engasjert i Fifohazana, forteller Joseph. Fifohazana er det gassiske navnet på vekkelsesbevegelsen, eller Hyrdebevegelsen.

Blir hyrde

Tre år senere blir Joseph selv hyrde. Han studerer ved det Lutherske teologiske seminaret i Ivory etter å ha vært rektor ved en luthersk videregående skole i noen år.

Samtidig med de teologiske studiene fungerer han som «evangelist-hyrde» og samarbeider med pastor Rabemantsoa Noël, pastor i den Lutherske kirken i Mahamanina. Sistnevnte blir senere generalsekretær i den gassisk-lutherske kirke, FLM.

Joseph fortsetter som hyrde også etter han er uteksaminert fra det teologiske fakultetet og er blitt prest. Etter teologiske studier i USA blir han professor ved presteskolen SALT, en posisjon han holder fra 1990 til 2007.

– Jeg har fortsatt med å undervise her, forteller han.

Men Joseph tror likevel at han er best kjent for sitt engasjement i Hyrdebevegelsen.

– Både studenter ved SALT og kristne i FLM kaller meg «pappa» på grunn av det, sier Joseph. I tillegg til å grunnlegge flere menigheter, starter han en toby (leir). Tobim-pifaliana (Gledesleiren) fungerer som et vekkelsessenter der fattige, farløse, narkomane og psykisk syke mennesker får beskyttelse.

– Den er en frukt av en periode med daglig evangelisering som jeg ledet i området, forklarer Joseph.

Forpliktet

I dag reiser han hyppig til ulike menigheter i FLM for å holde foredrag. Han er glad i Hyrdebevegelsen.

– I Fifohazana er Guds Ord sant og mektig. Nådegavene som blir nevnt i 1. Kor. 12 til 14 og Efeserne 4 er i bruk i kirken. Jeg tror både på bønnens helbredende kraft ved guddommelig innblanding, men jeg tror også på det vitenskapen kan utrette.

Joseph viser til at eksorsisme foregår parallelt med hjelp fra både pastorer, leger, psykiatere og psykologer.

– For å si det kort, så blir hele mennesket ivaretatt.

Randrianasolo Joseph er beskjeden på egne vegne.

– Jeg er et leirkar. Den ekte skatten er Jesus Kristus og hans evangelium. På grunn av at jeg har mottatt Jesu Kristi nåde i Den gassisk-lutherske kirke følger jeg meg forpliktet til å forkynne evangeliet til ikke-kristne og til kristne som ikke er aktive. Derfor er jeg ivrig etter å dele budskapet til hvem som helst, når som helst og hvor som helst. Jeg er en luthersk hyrde.

Les mer: Dagen har i vinter hatt en rekke reportasjer fra Madagaskar.

– Fungerer forbløffende godt

Ingen tabu med toby