Han ser nye muligheter for folkekirkene

Økende innvandring, fall i gudstjenestebesøk og minkende medlemstall nærer bekymring for folkekirkenes framtid. I tillegg kommer indre spenninger om teologiske spørsmål.

Teolog Jeppe Bach Nikolajsen advarer mot både å fortvile og å lengte tilbake til forgangen storhetstid. I stedet oppfordrer han til å ha et nøkternt syn på både fordeler og ulemper med både fortidens og nåtidens situasjon for folkekirkene.

Ikke alle

Tilbakegangen i oppslutningen om folkekirkene henger også sammen med økt religionsfrihet i de skandinaviske landene.

– I Danmark, Norge og Sverige har vi hatt statskirker med dåpstvang og nattverdstvang. Folkekirkene er blitt utgjort av alle i samfunnet. Folk og kirke har vært sammenfallende størrelser, sier teolog Nikolajsen, til Dagen.

– En gang ble folkekirkene utgjort av alle i samfunnet. I dag utgjøres de kun av noen. Det innebærer at de i dag utgjør en egen sosial størrelse, sier han.

Konservativ profil

I den ferske boken «Kirkens rolle i et pluralistisk samfund» søker han å stake ut en offensiv kurs på bakgrunn av en slik erkjennelse. Han har utsikt til både dansk og norsk kirkevirkelighet som lektor ved Menighedsfakultetet i Aarhus og med en bistilling som professor ved Menighetsfakultetet i Oslo.

– Pluraliseringen gjør noe med kirken. Det er viktig å holde fast ved at den kirkelige praksisen og de teologiske betoningene ikke er uavhengige av samfunnsendringer, sier teologen.

Han har sentrale teologiske tillitsverv internasjonalt, blant annet i den teologiske kommisjonen til European Evangelical Alliance.

Som ansatt ved det danske Menighedsfakultetet har han også en arbeidsgiver med konservativ teologisk profil. Institusjonen har mål om å utdanne «en kommende generasjon av teologer med tillit til Bibelen, fortrolighet med det åndelige liv, erfaring med å forkynne evangeliet og med ønske om å lede menigheten på Guds vei.››

Begrenset mangfold

– Noen vil mene at ikke bare samfunnet, men også folkekirkene er blitt mer pluralistiske?

– Jeg tenker at mangfoldet på mange måter er et gode. Det kan åpne opp for at vi lærer om flere aspekter av livet og Gud, og flere aspekter av evangeliet. Men etter min mening må mangfoldet i kirken også ha grenser. Den store uenigheten er hvor disse grensene må gå, sier han.

– Her må samtalen, drøftelsen og dialogen være helt avgjørende.

Større rom

I Danmark har Folkekirken tradisjonelt lagt enda større vekt på å gi rom for forskjellige kirkelige strukturer under sin paraply enn det som har vært vanlig i Norge. For eksempel har man hatt såkalte valgmenigheter i over 150 år.

– I en dansk kontekst har vekkelsesbevegelsene derfor kunnet finne seg til rette i folkekirken, men dette er også noe som er under forandring, sier Nicolajsen.

Han er også kjent med spenningene rundt disse spørsmålene i Norge.

– Men disse vil jeg helst ikke mene for mye om.

Krysningsfelt

Selv har han ingen planer om å forlate Folkekirken. Det henger sammen med at han ser flere positive utviklingstrekk i folkekirkenes selvforståelse de siste årene.

– De får mer profil, blant annet ved at de mer bevisst må fremme et kristent fellesskap, en kristen levemåte og en kristen virkelighetsforståelse, sier teologen.

Som eksempel viser han til Den norske kirkes målsetting om å være en «bekjennende, åpen, tjenende og misjonerende folkekirke». Å være misjonerende framsto mindre aktuelt da alle nærmest automatisk var medlemmer, påpeker han.

– Folkekirkene beveger seg inn i et spennende krysningsfelt hvor man på den ene siden er vevd inn i samfunnet og på den andre siden får en tydeligere profil. Det er en gunstig situasjon å være i.

Stort mangfold

– Forstår du dem som synes det blir vanskelig å akseptere det teologiske mangfoldet i folkekirken?

– Det vil være stor forskjellighet og uenighet, men jeg føler ikke selv at jeg må gå på kompromiss, sier han.

– Men da må man akseptere mangfoldet som et premiss?

– Ja, men samtidig har det i den kristne tradisjon alltid eksistert et stort mangfold.

Ønsker dialog

Norsk Monitors undersøkelse viste at 2015 var det første året da det var flere nordmenn som sa at de ikke trodde på Gud enn det var som sa at de trodde på Gud.

– Hva tenker du om at folkekirkenes utvikling kan bli styrt i kirkevalg der mange av dem som stemmer, kanskje ikke tror på Gud?

– Der tenker jeg at det nettopp er kirkens oppgave å gå i en dialog med menneskers forestilling om tilværelsen og Gud. Man må respektere at det er mennesker som er underveis. Man må også som kirke bære sin teologiske arv med seg og gå i dialog med denne.

Gjennomslagskraft

I utgangspunktet ser ikke Nicolajsen klare tegn til at medlemsflukten fra folkekirkene vil stanse.

– Men samtidig skjer det en utvikling i retning av at flere politikere og meningsdannere blir mer bevisst på den kristne tro og de kristne verdiene. Derfor opplever vi også at den kristne tro får økt gjennomslagskraft, sier han.

Teologen mener dette gir folkekirkene en mulighet til å gjøre mennesker oppmerksomme på at de er der.

– Man kan invitere mange mennesker som har en tro, men som ikke har noe fellesskap rundt denne troen, til å bli en del av kirken, sier han.

Kirke på banen

Tross fallende oppslutning opplever han nemlig at folkekirkene fortsatt har en god kontaktflate med folket.

– Utviklingen gir mulighet til å markere at man ikke står for hva som helst, men må være kirke, agere i samfunnet som en kirke og tale inn i samfunnet som en kirke, sier han.

Selv om kirken ikke lenger kan regne med å være en felles premissleverandør, mener Nicolajsen at den kan spille en konstruktiv rolle i samfunnet.

– Det kan for eksempel være både ondskap og urettferdighet i samfunnet som kirken ikke bare kan la passere. Da må kirken løfte stemmen og komme på banen.