– Han utfordret folk til å reflektere over hva de tror på

Det er ikke sikkert at du har hørt om ham. Sånn sett kan det virke rart å skulle lese om ham. Men den som har interesse for trosforsvar og livssynstenkning er sannsynligheten stor for at du er påvirket av James W. Sires tanker og hans arbeid. Den amerikanske forlagsmannen, forfatteren og redaktøren som nylig døde 84 år gammel blir nemlig omtalt som « en nøkkelperson for den intellektuelle fornyelsen av evangelikal tro på 60- og 70-tallet».

– Han viste vilje til å revidere sine tanker. Blant annet reviderte han betydelig sin forståelse av det viktige begrepet «livssyn», worldview, som er sentralt i flere av hans bøker, sier Bjørn Hinderaker som er høgskolelektor og teolog og som underviser om livssyn med Sire som pensum både i studiene journalistikk og kommunikasjon og livssyn.

Forlagssjef

James W. Sires bok «The Universe Next Door» er gitt ut i fem revisjoner med et samlet opplag på 400.000, fordelt på rundt 20 språk. Det er mye for en fagbok om livssyn, og den vesle boka kvalifiserer så definitivt til å bli omtalt som en klassiker. Sire byr på en enkel innføring i en rekke ulike religiøse og sekulære livssyn, med vekt på de som er mest fremtredende i Vesten.

– Litteraturviteren Sire gjør seg bruk av et bredt spekter av forfattere, filosofer og filmer som talsmenn for de ulike perspektivene, sier Hinderaker.

Men hvordan kan en bok om livssyn bli så viktig? Forklaringen ligger naturlig nok i bokens innhold, men også i hvilken tidsepoke og hvilket miljø den ble til i. Den amerikanske teologen Francis Schaeffer hadde reist til Sveits som misjonær i etterkrigstidens Europa. Der hadde han begynt å skrive bøker som både tok vestlig kultur og kristen tro på alvor.

– Ikke mange hadde hørt kristne reflektere over hippie-tidens ideer og kunst med største alvor, kommenterer Hinderaker.

Mange valfartet til Schaeffers «L'Abri», som var et slags studiested og retreatsenter der alle spørsmål kunne bli stilt og ble tatt på alvor. Sire var også inspirert av denne bevegelsen, og som forlagssjef i det intellektuelle forlagshuset InterVarsity Press ble Sire viktig både for publiseringen og for den brede disitribusjonen av Schaeffers bøker. Han får også æren for å ha publisert noen av de viktigste etterfølgerne av Schaeffer som Os Guinness og Rebecca Manley Pippert.

Sire gav også ut bøker på denne tiden, som altså omtales som en intellektuell fornyelse av en evangelikal bevegelse som stod i fare for å miste kontakten med en stadig mer sekulær omverden.

Praktiker

At Sire likte å prøve ut tanker og teorier i praksis viser igjen i den vidstrakte reisevirksomheten han bedrev og de mange universitetene han talte ved. Han har talt ved over 200 universitet i USA, Kanada, Europa og Asia, ifølge hans selvbiografi – og hans aller siste bok – Rim of the Sandhills.

– I stedet for å begynne med å servere de kristne svarene, som mange i vår kultur ikke er klare for, utfordret han folk til å reflektere over sitt eget livssyn, hva de selv trodde på. Dette gir et bedre utgangspunkt for å snakke om de store spørsmålene, og ulike svar på disse, Erfaringene han gjorde her var også med på å prege det han skrev, sier Hinderaker.

Endringer

Sires livssynsbegrep utvidet seg fra det rent intellektuelle til å bli mer helhetlig, ifølge Hinderaker

– En kan kanskje si at han beveget seg fra en «hjerne»-forståelse av livssyn, til også å inkludere «hjerte», altså den personlige tilslutningen, og livspraksis eller «hender». Livssyn griper dypere som en forankring i livet, noe som er grunnen til at det er så vanskelig å forandre. Sire påpeker også at vi oftere formidler våre livssyn gjennom fortellinger, enn som et sett abstrakte forutsetninger. Dermed er også vår kulturs fortellinger bærere av livssyn. Livssyn er ikke primært en intellektuell øvelse, men mer et helhetlig verktøy for å navigere i livet.

Sire peker også på at livssyn ikke bare er en intellektuell øvelse men et verktøy for livet. Livssynet kommer til uttrykk i våre handlinger og våre liv.

– Sammen med boken «Naming the Elephant» viste hans siste revisjon at en viktig del av livssynet vårt er at det hjelper oss til å ta valg. I tillegg tok han selvsagt inn nye kaptiler i hver revisjon, slik at både New Age, postmodernismen og islam fikk plass etter hvert.

Verktøy

Sire sammenlignet livssyn. Er det ikke en fare for å overforenkle andre livssyn for å gjøre kristendommen overlegen?

– En kan alltid stå i fare for å representere feil eller bli for rigid i kategoriene. Det går an å misbruke livssynstenkningen til å se for seg at folk faller fint inn i våre båser. Folk er mer kompliserte og påvirkes av flere perspektiver samtidig. Det er heller ikke alltid folk er konsistente. Men en klok bruk av livssynskategoriene tar høyde for dette. Det er derfor mer et verktøy for å kartlegge og å forstå enn et sett tvingende kategorier. Sire sin katalog av livssyn er ikke den eneste eller endegyldige. Men han har gitt oss mange nyttige verktøy for tenkning og formidling.

Gir klarhet

Når studentene møtes med Sires utfordring om å tenke gjennom andres livssyn så vel som eget, skjer det flere ting, ifølge Hinderaker.

– De utfordres til å tenke gjennom hva andre tror. Det skapes et rom for samtale om de store spørsmålene på tvers av livssyn. Ved å møte et mangfold tvinges man til å se at ingenting kan tas som en selvfølge. Man blir dermed utfordret til å forklare og begrunne sin egen posisjon. Det er utfordrende og lærerikt.

– Det å lære om andres perspektiv kan gi en klarere forståelse av ens egen tro. Mange sekulære ser på seg som «ikke-troende». Livssynskategoriene hjelper dem å se at de faktisk tror på noe, og at man ikke kan ta noen svar for gitt.

– Når kristne studenter tenker på sin tro i livssynskategorier, hjelper det dem til se de store linjene og de store indre sammenhengene i den kristne troen. Det hjelper dem både i forståelse av sin egen tro og i samtaler med andre.

Praksis må tolkes

Hinderaker mener å se at mange menigheter i dag legger mye vekt på «hjerte» og «hender», men ikke tilsvarende rom for «hjerne».

– En legger vekt på å gi gode opplevelser og på aktivitet. Men ofte er det ikke tilsvarende rom for å la seg utfordre og vokse tankemessig. Vi kan også ha tro på praksiser og liturgier, viktige element i kirkens liv. Men praksisene må også tolkes. Meningen må klargjøres, ikke minst i dag hvor kristendomskunnskapen forsvinner. Vår barnetro må vokse også slik at den kan møte spørsmålene i kulturen rundt oss. Sires forfatterskap gir hjelp til å la troen på vår Skaper og Herre å vokse også tankemessig, sier Bjørn Hinderaker.