Han våget å skrive om jødehatet i Iran
Journalisten Maziar Bahari ble fengslet og torturert av det iranske regimet. Nå kjemper han for minoriteters frihet i landet.
– Jeg var en ganske prominent journalist i Iran. Ikke kjendis, men i de etablerte miljøene visste folk hvem jeg var. Jeg tøyde strikken ganske langt, men det var også noen saker jeg ikke skrev om. En form for selvsensur, sier den tidligere Newsweek-journalisten Maziar Bahari.
For eksempel skrev han om den tiltakende antisemittiske propagandaen til daværende president Mahmoud Ahmadinejad. Da Bahari var i 20-årene studerte han i Quebec i Canada. Han hadde vokst opp i en familie med marxister i hjemlandet Iran og ble overrasket over antisemittismen han opplevde var utbredt i denne delen av Canada.
Annonse
– Som en sønn av en kommunistisk familie var jeg naturligvis interessert i jødedommen. Det er jo mange prominente jøder i den marxistiske historien, sier Bahari og viser til at størrelser som Karl Marx og Leon Trotsky hadde jødisk opphav (Karl Marx’ foreldre konverterte fra jødedommen til kristendommen, sannsynligvis av bekvemmelighetsgrunner).
Det var saker den iranske journalisten aldri skrev om. Som forfølgelse av bahai-minoriteten, trosretningen ble etablert i Iran på 1800-tallet av Mírzá Husayn-’Alí, av hans tilhengere regnet som Bahaiullah, den siste profeten.
Diskriminert
Men da president Mahmoud Ahmadinejad i 2005 begynte å bruke antisemittisk retorikk, skrev brev til Tysklands kansler Angela Merkel om at iranere og tyskere som to ariske folk hadde mye til felles og inviterte jødehatere på statsbesøk til Teheran, var Maziar Bahari en av de som våget å skrive kritisk.
– Det fikk jeg betale for senere, sier han.
Antisemittismen mener han er et fremmedelement i den persiske kulturen.
– Jøder blir som andre minoriteter diskriminert, men bortsett fra Israel er det ingen steder i Midtøsten det bor så mange jøder som i Iran. Det er heller ikke slik at vanlige iranere går rundt og tenker at jøder har skylden for deres problemer.
– Jøder blir ikke forfulgt i Iran?
Annonse
– De blir diskriminert, men samtidig tolerert. De har også en viss representasjon blant annet i parlamentet. Det iranske regimet er egentlig ganske pragmatiske, de vet at om de forverrer situasjonen for jødene så blir det bare masse bråk.
Ikke utbredt
Han mener samtidig at rendyrket antisemittisme ikke er utbredt blant vanlige iranere.
– Da jeg vokste opp i Iran på 80-tallet var det mye antisionistisk og anti-israelsk propaganda. Men det var lite antisemittisme ute på gata.
– Du mener det er lite folkelig oppslutning om antisemittiske holdninger?
– Det er veldig få i befolkningen som har slike holdninger. Vanlige iranere hater ikke jøder. De som står for dette er en liten klikk, som sprer antisemittiske forestilinger importert fra den vestlige kultursfæren, som Sions vises protokoller og nazistiske forestillinger om at jødene styrer verden.
Han mener Israel-Palestinakonflikten er grunnen til at antisemittiske holdninger har fått så sterkt fotfeste i andre deler av Midtøsten.
– Iranere er egentlig veldig lite opptatt av det som skjer i det området.
Annonse
Torturert
Selv om han våget mer enn andre, var Maziar Bahari likevel ganske sikker på at han holdt seg innenfor grensen av det regimet i Iran kunne tåle. Men der tok han feil. Da det brøt ut opptøyer i Iran vinteren 2009 forandret alt seg, og Bahari ble pågrepet, anklaget for å være spion. I fengselet ble han torturert og tvunget til å «tilstå», noe som endte med et videoklipp kringkastet på iransk fjernsyn der han «innrømmer» at vestlige journalister er ute etter å ødelegge Iran.
Noe av det avhørerne hans var interessert i, var hans interesse for jødisk historie både i Vesten og Iran.
– De spurte meg blant annet om hvorfor jeg hadde vist dokumentarfilmen min om jødiske flyktninger i Canada på en filmfestival i Amsterdam, forteller Bahari.
Etter å ha sittet flere måneder i fengsel under forferdelige forhold og utsatt for ulike former for psykisk og fysisk tortur, ble han likevel løslatt. Nå bor han i London i Storbritannia. Et av temaene han nå skriver om, som han ikke kunne skrive om før, er Bahaiiminoriteten.
– Jeg hadde dårlig samvittighet fordi jeg av bekvemmelighetsgrunner hadde latt være å skrive om forfølgelsen av dem, sier han.
Bahaiiene var de som tidlig i den iranske revolusjonen i 1979 ble utsatt for ekstrem forfølgelse av islamistene og er i dag landets mest utsatte minoritet.
– Det er et nøkkelspørsmål. Hvis man klarer å løse det, så kan man løse andre saker. Man kan til og med ha en atombombe uten at det ville være farlig, for det viser i så fall at man er i stand til å løse problemer på en rasjonell måte.
