Han var inne til hemmelig bispeintervju. – Men hvorfor var det hemmelig?
Hallgeir Elstad mener Den norske kirke trenger mye større åpenhet når det skal velges nye biskoper.
Etter at statskirkeordningen ble opphevet, er folkekirken blitt mer demokratisk på mange områder.
– Men når det kommer til bispevalg, er fortsatt mye preget av hemmelighold. Det er nesten så man kan si at det bare er den hvite røyken som mangler, mener professor Elstad.
Med «den hvite røyken» sikter han til Vatikanets metode for å kunngjøre at det er valgt en ny pave. Selve pavevalget skjer bak lukkede dører i Det sixtinske kapell.
Erfaring fra flere bispevalg
Det er for tiden store utskiftinger blant biskopene i Den norske kirke. Bispevalget i Bjørgvin er ennå ikke avgjort, mens Borg og Hamar fikk nye hyrder i fjor.
Hallgeir Elstad (57) er professor ved Teologisk fakultet på Universitetet i Oslo, ordinert prest i Den norske kirke og har personlig erfaring fra flere bispevalg:
• I 2015 var han en av seks bispekandidater i Sør-Hålogaland.
• I 2022 ble han innkalt til intervju i Hamar.
• I 2021 ble han bedt om å sende inn CV-en sin og svare på spørsmål i Borg.
• Like etter intervjuet i Hamar ble han kontaktet av Bjørgvin bispedømme og spurt om han var villig til å bli vurdert som kandidat.
– Styrket i mitt syn
Når han velger å dele noen av sine opplevelser med Dagen, er det «ikke for å fortelle hvor vondt og vanskelig det har vært» for egen del.
– Det er viktig å understreke at dette ikke handler om meg. Men jeg har noen erfaringer som gjør at jeg er blitt styrket i mitt syn på at ordningen verken er demokratisk eller transparent nok, sier han.
Her er det stort manøvreringsrom på bakrommet, for å si det litt stygt.
Hallgeir Elstad
Ved fjorårets bispevalg i Hamar ble en liste med 93 forslag offentliggjort 21. april. Så var det helt stille i fire måneder. 23. august ble det kjent at bispedømmerådet hadde nominert fem kandidater.
I Bjørgvin gikk prosessen litt raskere. En liste med 96 navn ble presentert 2. september, mens nominasjonen av fem kandidater ble kjent 18. november.
– De har fulgt reglene, sier Elstad.
Ble nektet innsyn
Ved begge de to siste bispevalgene ba pressen om innsyn i prosessen. Avisa Østlendingen fikk avslag da de ba om å få vite hva som hadde skjedd på et bispedømmerådsmøte 10. mai.
Det samme fikk Dagen, da vi prøvde på å få ut informasjon fra prosessen i Bjørgvin sist høst.
Sjefredaktør Tom Haakenstad i Østlendingen gikk hardt ut mot hemmelighetskremmeriet og mente at «det er en prosess som tåler og bør tåle påvirkning.»
– Dersom du synes det er belastende å stå på en offentlig liste, bør du kanskje tenke på noe annet enn å bli biskop, mente redaktøren.
Til dette svarte stiftsdirektør Freddy Knutsen at de følger reglene kirken har vedtatt at de ikke kan gå ut med navnelister så lenge de aktuelle personene ikke har søkt på stillingen.
Fire måneder med taushet
Valget i Hamar er for lengst avgjort. I dag deler stiftsdirektøren litt av det som skjedde mellom 21. april og 23. august:
• Listen med litt over 90 navn blir 10. mai forelagt bispedømmerådet. De velger ut «et godt antall» personer som interessante. Disse blir kontaktet og bedt om å sende inn CV og svare på noen spørsmål. Det nøyaktige antallet vil ikke Knutsen oppgi.
• Etter noen uker sitter de igjen med et mindre antall aktuelle kandidater. Når Dagen spør om vi «er nede i 30», svarer Knutsen at det var «færre enn 30», men «likevel en god del å velge blant.»
• 2. juni kommer bispedømmerådet sammen og bestemmer hvem som skal gå videre og innkalles til intervju. Antallet er ikke bestemt på forhånd, men blir bestemt av rådet i møtet. Intervjuene gjennomføres innen 1. juli.
• Neste møte er 23. august. Her avgjøres nominasjonen. Hvert medlem setter opp sine tre foretrukne kandidater på en liste. Avstemningen foregår skriftlig. Deretter stemmer de over hvem som skal være fjerde kandidat og til slutt hvem som skal få dem femte og siste plassen.
– Stort manøvreringsrom på bakrommet
Så sent som høsten 2021 vedtok Kirkemøtet regler som sier rett ut at rådslagningen i bispedømmerådet er hemmelig.
Elstad har problemer med å forstå at dette er en ordning som kan forsvares i en åpen folkekirke:
– Denne delen av prosessen er altså fullstendig lukket. Her er det stort manøvreringsrom på bakrommet, for å si det litt stygt.
– Hvorfor skal det være hemmelig?
7. juni 2022 er Hallgeir Elstad inne til jobbintervju hos Hamar bispedømmeråd. De har lest CV-en hans og sett svarene på spørsmålene han hadde besvart og sendt inn slik de ba om. Professoren er tydeligvis en de har i kikkerten som en mulig bispekandidat. Han er til vurdering.
I samme e-post som Elstad inviteres til intervju, får han denne oppfordringen:
«Prosessen med nominasjon av biskop er unntatt offentlighet, og vi anbefaler tilbakeholdenhet i omtale av videre prosess.»
– Hva tenker du om det?
– At det burde være et minstekrav at folk får vite hvem som er såpass aktuelle at de er innkalt til intervju når et bispeembete skal besettes. Hvorfor skal det være hemmelig?
Elstad anslår at intervjuet varer i bortimot halvannen time.
– Det var en fin samtale og en god opplevelse der det ble stilt gode spørsmål, sier han.
Sittende biskop som intervjuer
Samtidig blir han en smule overrasket når han oppdager hvem som skal intervjue ham. At stiftsdirektør Knutsen er en av dem og bispedømmerådsleder Gunhild Tomter Alstad den andre, er han forberedt på. Den tredje er sittende biskop, som altså skal delta i arbeidet med utvelgelsen av sin etterfølger.
– Jeg tenker at dette er uheldig. Det går igjen på det demokratiske og transparente, sier Elstad.
I stedet for avtroppende biskop mener han det ville være mer naturlig at en ansatterepresentant var den tredje i intervjuertroikaen.
– En styrke å ha med biskopen
Stiftsdirektøren svarer slik på kritikken:
– Det var bispedømmerådet som tok avgjørelsen om at det var rådets arbeidsutvalg (AU) som skulle forestå intervjuene. Biskopen sitter altså i AU, og hun deltok også på bispedømmerådsmøtet hvor de fem kandidatene ble nominert. Så lenge det er Kirkerådet og ikke bispedømmerådet som ansetter ny biskop, har vi ikke vurdert det som et problem at sittende biskop deltok ved intervjuene.
Knutsen sier rådet vurderte det som en styrke å ha med biskopens erfaring inn i intervjuene.
– Biskopen kunne da også svare på eventuelle spørsmål fra kandidatene. Det var bispedømmerådets leder som ledet intervjuene, forteller stiftsdirektøren.
Han sier de har fått flere tilbakemeldinger på biskopens tilstedeværelse i intervjuene.
– Det må vi bare ta til orientering og tenke gjennom når det kommer til slike situasjoner, sier Knutsen.
– Ikke skuffet
Elstad anslår at han var en av om lag ti som var inne til intervju. Stiftsdirektør Knutsen vil ikke ut med tallet.
Til slutt får Elstad vite at han ikke er blant de nominerte denne gangen.
– Dette må for all del ikke framstilles som at jeg sitter skuffet igjen fordi jeg ikke ble nominert. Det er jeg ikke, men jeg har utfordret og vil utfordre mangelen på åpenhet i prosessene rundt et bispevalg, sier han.
– Utydelige kriterier
Ideelt sett ønsker han at bispestillingene blir utlyst og at søkerlister blir offentliggjort slik det skjer ved for eksempel preste- og prostestillinger og ellers ved tilsetting av ledere i andre offentlige stillinger.
– Da hadde det også blitt tydelig hva som er kriteriene for å bli biskop. I dag er disse kriteriene i beste fall utydelige. Større åpenhet vil også gi større legitimitet til den som til slutt blir tilsatt, mener Elstad.