MATKASSE: Denne kassen hjelper familien Skahjem å spare penger og kaste mindre mat.

Handler mat som snart går ut på dato

Denne kassen hjelper familien Skahjem å spare penger og kaste mindre mat.

Publisert Sist oppdatert

Hvert år kaster nordmenn over 217.000 tonn mat som kunne vært spist, ifølge matvett.no, en nettside for alle som vil bli flinkere til å kaste mindre mat. Forskning viser at forbrukerne er de som kaster mest mat. Hver åttende handlepose går rett i søpla.

De siste årene har det vokst fram en rekke tiltak for å redusere matsvinn i Norge. Dagen har tidligere skrevet om Too Good To Go, en app som knytter brukeren opp til etablerte kjeder som selger overskuddsmat rimelig like før stengetid. Flere aktører tilbyr nå mat med lav holdbarhet.

Tørrvarer

De siste månedene har familien Skahjem på Ålgård begynt å handle tørrvarer på holdbart.no. Der finner de varer med lav holdbarhet til sterkt reduserte priser.

– Vi handler gjerne opp mot 20 kilo om gangen. Det er vel det som er grensen, forteller Elisabeth Skahjem, mor til Mikkel og Selma.

– Hvor mye kan du spare på en kasse?

– Sist vi handlet, betalte vi 700-800 kroner. Da sparte vi over 2.000 kroner om vi skulle kjøpt varene til hyllepris.

På holdbart.no er varene kategorisert i ulike undergrupper. Noen ganger har varene som selges allerede gått ut på dato. Men i de fleste tilfeller handler det om lav holdbarhet.

Skahjem forteller at de kun handler tørrvarer på nett. Pasta, kjeks, godteri, mel og krydder, for å nevne noe. Hun har fortsatt til gode å kjøpe mat som har vært dårlig.

Veiledende

Hun tror vi er for opptatt av holdbarhetsdato når vi handler.

– Den er veiledende og trenger ikke bety at varen er gammel. Det aller meste smaker godt veldig mye lenger. Det prøver vi å formidle til barna våre. I Norge har vi tilgang til utrolig mye mat. Jeg vil ikke lære dem opp til å kaste, sier hun.

Matkassene som kommer i posten engasjerer hele familien.

– Det har gått litt sport i det, og ungene synes det er utrolig gøy. Det fungerer jo på samme måte som at vi handler mat som snart går ut på dato på Kiwi. Da får en det billigere og unngår at maten kastes. Men det krever god planlegging, sier Skahjem

HYGGELIG: – Folk synes det er hyggelig å få kjøpt varer til en god pris, selv om datoen kanskje ikke er den beste, sier gründer Trond Laeng.

Positiv utvikling

– Leverandørene hadde få eller ingen muligheter til å kvitte seg med matvarene som hadde dårlig dato, sier han. Gründeren har bakgrunn fra kiosk-bransjen.

Ett og et halvt år senere har selskapet åpnet to butikker, i tillegg til at de driver nettbutikk.

– Utviklingen har vært positiv. Folk synes det er hyggelig å få kjøpt varer til en god pris, selv om datoen kanskje ikke er den beste. Andre er mer opptatt av det enorme berget med mat som vi kaster hvert år.

Anne Marie Schrøder er kommunikasjonsansvarlig i Matvett AS, som blant annet står bak matvett.no.Hun har ingen fullstendig oversikt over lignende aktører i markedet, men vet om tre-fire andre i Østlandsområdet.

– Noen er ideelle, mens andre er mer markedsorienterte, opplyser hun.

Schrøder er på Nordisk konferanse om forebygging av matsvinn når Dagen kontakter henne.

– Interessen for temaet har økt mye i Norge. I dag er det et hett tema, og matbransjen har forstått at det ikke er lønnsomt eller forsvarlig å kaste mat. Sånn sett er det mye enklere å snakke om dette nå enn for fem år siden.

– Hvordan er Norge sammenlignet med andre land i Europa på dette området?

– Det er alltid vanskelig å sammenligne, men jeg vil tro at vi sånn midt på treet. Vi har vært flinke til å jobbe med dette og har redusert matavfallet med 12 prosent per innbygger siden 2010. Vi har innført mange gode tiltak som 1 for 1, systematisk nedprising i butikk på varer med lav holdbarhet og «best før»-merking på nesten all mat.

Schrøder opplyser at de viktigste årsakene til at det kastes så mye mat i Norge, er at vi har god råd og dårlig tid, og at vi ikke har en høy nok bevissthet i husholdningen på dette. Hun tror det viktigste vi forbrukere kan gjøre for å unngå å kaste mat, er å se at all mat har verdi.

– Se heller hva du har i skapet, i stedet for å gå etter det du har lyst på. Å lage restemat er også et godt tips, for måltidsrester er det vi kaster mest. Og bruk sansene! Svært få blir syke av mat i Norge.

100 dager

På holdbart.no har de mat som har gått over dato, men også varer som kan ha et års holdbarhet.

– Det er mange grunner til at vi selger varen for en leverandør. Det kan være dato, pakningsendringer eller at varen er tatt ut av sortimentet. Det kan også handle om kampanjevarer eller at de store kjedene har produsert for mye, sier Trond Laeng.

Når Elisabeth Skahjem forteller venner at de kjøper mat med lav holdbarhet på nett, får hun ulike reaksjoner.

– Noen synes det er helt forferdelig, mens andre gjør som oss og begynner å handle der. Noen er i utgangspunktet veldig skeptiske til å spise det de omtaler som «gammel mat». Andre synes det er stilig ut fra et økonomisk og samfunnsnyttig perspektiv.

BUTIKKER: Etter at holdbart.no ble etablert, har de åpnet to butikker og nettbutikk. Denne butikken er i Vestby, ikke langt fra Oslo.

Danmark

I Danmark har de greid å redusere sitt matsvinn med 25 prosent, noe russiske Selina Juul har fått mye æren for, ifølge Aftenposten. Da hun flyttet dit som 13-åring ble hun sjokkert over den store mengden mat som var tilgjengelig, og hvor mye som gikk tapt.

Gjennom organisasjonen «Stop spild af Mad» som drives av frivillige, har Juul blant annet bidratt til at Rema 1000 droppet mengderabatt av typen «ta 3, betal for 2» og heller innføre rabattert stykkpris. Før det hadde matkjeden et stort problem med bananer som var til overs.

I fjor nådde Danmark en milepæl da Folkekirkens Nødhjælp åpnet supermarkedet Wefood i København. Der selger de bare overskuddsmat til halv pris, og varene blir donert av konvensjonelle matkjeder.

Matsvinn

Hvert år kastes det over 350.000 tonn spiselig mat i Norge.

Det representerer en verdi på 20 milliarder kroner.

Over 60 prosent av matsvinnet stammer fra privathusholdninger.

Forbrukerne kaster blant annet ca åtte kilo brød og andre bakervarer, over 11 kilo frukt og grønt og over 13 kilo tallerken- og gryterester. En god del av maten er emballert og ikke åpnet før det havner i søppelkassen.

-----

TIPS:

1. Planlegg innkjøpene og bruk handleliste

2. Rydd i kjøleskapet, så vet du hva du har.

3. Oppbevar maten riktig. Husk at fisk og kjøtt må ha det kaldere enn grønnsaker.

4. Bruk sansene. Ikke kast mat selv om den har gått ut på dato.

5. Avkjøl maten raskt og frys eller legg i kjøleskapet det du har til overs.

6. Oppbevar rester i tette bokser.

7. Frys brød som ikke skal spises neste dag.

8. La torsdag være restetorsdag. Bruk opp rster av råvarer og av ferdige retter før du handler ny mat til helgen.

9. Husk at slapp salat blir som ny etter et isbad - og at bløte tomater kan brukes i en tomatsaus.

Kilde: Matvett.no

Powered by Labrador CMS