Hans Nielsen Hauge nært knyttet til Bakkehaugen
Åndshøvdingen og innovatøren Hans Nielsen Hauge er nært knyttet til kirken på Bakkehaugen, selv om den først sto ferdig 135 år etter hans død.
Hauge eide og drev gården Bakkehaugen fra 1811 og fram til 1822, to år før han døde. Han overtok gården fra broren Michel Nielsen etter at denne kjøpte bruket i 1810.
I 1822 solgte Hans Nielsen Hauge Bakkehaugen til andregenerasjons boktrykker Christopher Grøndahl, som hadde eiendommen som et fristed med den bebyggelsen som allerede var på eiendommen.
I følge Sogn historielag er de to gule svalgangshusene som fortsatt ligger på østsiden av åskammen, sannsynligvis oppført av Hans Nielsen Hauge.
Etter at Hauge kom til Christiania ble han nær venn med Grøndahl og hans hjem ble snart et samlingssted for haugianerne. Grøndahl-familien ble fort helt sentrale i den bevegelsen som Hauge ble opphav til.
Familien drev gården fram til Carl Grøndahl i 1936 overførte hele eiendommen Bakkehaugen til «Carl Grøndahls kirkelegat». Eiendommen skulle brukes til menighetshus, eventuelt prestebolig, eller annet formål som tilgodeså Vestre Aker menighet sine interesser.
I følge Knut Olberg i Sogn historielag ble den opprinnelige arkitektkonkurransen for kirken utlyst i 1938 og vunnet av Ove Bang i 1940. Han hadde da tegnet en kirke med tilbygg i gråstein.
På grunn av 2. verdenskrig gikk arbeidet trått. Bangs bygg ble for dyrt å oppføre. Erling Viksjø omarbeidet og forenklet planene for kirken.
Bakkehaugen kirke ble innviet den 20. desember 1959.
DAGEN