Håp i en klesboks
Misjonssambandets økonomileder ser mot de nye klescontainerne når Misjonssambandet skal finne nye inntekter.
– Vi håper at de skal gi nye inntekter. Men det er vanskelig å si hvor stort det blir, for det er mange aktører på markedet, sier Øystein Frøysa.
Misjonssambandet har en kompleks økonomi med alt fra misjonsarbeid i en rekke land, barnehage- og skoledrift, forsamlinger, gjenbruk og ansatte i hele Norge. Inntektene får de stort sett fra tre kilder: Givere, testamentariske gaver og gjenbruksbutikker. Til barnehager, skolene og bistandsprosjekt kommer det betydelig summer med offentlig støtte.
– Tenke kreativt
Kontrollkomiteen skriver i sin rapport at det kan være behov for å tenke kreativt for å finne nye inntektskilder.
Det er da Frøysa ser mot de blågrønne klescontainerne som er satt ut ved siden av stevnehallen på Oslofjord Convention Center, hvor generalforsamlingen holdes.
– NLM Miljø er et eksempel på den utvidelse av arbeidet som NLM Gjenbruk har vært for oss i ti års tid, sier Frøysa.
Bare i fjor gikk NLM Gjenbruks 33 butikker med 27,5 millioner kroner i overskudd av en total omsetning på 64.6 millioner kroner. I den siste treårsperioden har de bidratt med 70 millioner kroner i inntekter.
– Det er et stort engasjement og nettverk av frivillige som er med. Vi kommer til å være godt synlige.
Nå står containerne på Askøy, Fagernes, Hamar og i Kristiansand, Oslo, Sandefjord, Skien, Grimstad og Lillesand. NLM Miljø er organisert som et aksjeselskap som er eid av NLM.
Økonomisjef Frøysa sier til Dagen at uansett vil gaveinntekter være den viktigste bærebjelken.
– Vi skal ikke være en aktør som driver utstrakt business. Men særlig der hvor vi kan få synergier, med midler til misjonen, samtidig som vi kommer i kontakt med mennesker, kan det være aktuelt å gå inn, sier Frøysa.
Nedgang i gaveinntekter
Gaveinntektene gikk ned med åtte millioner kroner i den siste treårsperioden. I fjor var gaveinntektene 129 millioner kroner.
– Vil nedgangen fortsette med åtte millioner i neste treårsperiode?
– Tallene så langt i år er noenlunde på samme nivå som i fjor. Jeg håper at generalforsamlingen kan være med å skape et engasjement som gjør at vi i enda større grad kan forplikte oss økonomisk, sier Frøysa.
Rundt på stevneområdet går det menn og kvinner med rosa t-skjorter som henvender seg til deltagere og spør om de vil starte med fast givertjeneste eller øke beløpet de allerede gir.
Må kutte
– Jeg er ingen profet som våger å si noe bastant. Selv om vi har vist at vi er i stand til å manøvrere skuta etter forutsetningene, ønsker vi ikke å holde på med gradvis nedskalering. Vi håper det er såpass kraft at vi skaper ny giv.
I treårsmeldingen kommer det frem at trange økonomiske tider har ført til at stillinger blir stående tomme og at man ikke kommer i gang med arbeid man ønsker.
– Hvor har det smertet mest å kutte?
– Vi har hatt områder hvor vi har ønsket å sende utsendinger, men har måttet si at vi ikke har mulighet. I regionene i Norge har vi måtte vente med å erstatte folk som forlater stillinger, sier Frøysa og roser regionene for en tett dialog og god forståelse for situasjonen.
- Lederartikkel: Evne og vilje til målrettet satsing
La vekt på tillit
I sin presentasjon til generalforsamlinga la Frøysa vekt på at de er avhengig av tillit.
– Hvorfor er tillit et viktig begrep i økonomileders tale?
- Man må ha tillit til at midlene blir forvaltet best mulig når kollektkorga går forbi. Det er et særlig ansvar vi i ledelsen har. Vi må be givere om den nødvendige tilliten. Nå er Misjonssambandet er heldige ved at vi har mange dedikerte og trofaste støttespillere, sier han.