Håper han kan bygge en bro av forståelse
Shoaib Mohammed Sultan debuterer i dag som skribent i vår spalte Frispark. Han er muslim og er opptatt av å skape forståelse mellom folk, spesielt blant kristne og muslimer.
Publisert
Sist oppdatert
Norsk-pakistaner, miljøforkjemper og fredsskaper. Shoaib Sultan har mange hatter, og han har fått dem alle i Norge.
Da Shoaib bare var ett år gammel flyttet familien fra Pakistan til Oslo for å prøve lykken. Familien var en av mange som kom til Norge på denne tiden for å få seg jobb.
Annonse
For Shoaib ble oppveksten i Norge til et voksende håp om å kunne bygge bro mellom kristendom og islam. Dette håpet ble for alvor vekket under den mye omtalte karikaturstriden.
Les Sultans første frispark i Velsignet Helg: Et nattverdbilde til besvær
- Jeg husker at jeg leste en tekst skrevet av en amerikansk jøde om respekten for den andre. Han siterte en hadith, en fortelling fra Muhammes tid, som jeg selv ikke kjente til da, om respekt for den andre. Forfatterens poeng var at han håpet at i all konflikten ville noen muslimer legge merke til at en jøde snakket om og satte pris på Muhammeds respekt for jødene. Fortellingen og hans bruk av den satte seg fast i hodet mitt, og har betydd utrolig mye for meg og mitt engasjement, sier Sultan til Velsignet Helg.
Nå håper han at hans egne tekster skal kunne bety noe for andre.
- Og dette er kanskje grunnen til at du nå har takket ja til å skrive for Velsignet Helg?
- Ja. Jeg syntes konseptet Frispark var så pass spennende og åpent at det passer godt for meg. Jeg synes det er interessant å skrive om tro og livssyn. Så tenker jeg at mange av de påståtte konfliktene mellom kristne og muslimer er bygget på misforståelser. Jeg håper å kunne bidra til å bygge en bro. Jeg vet at det er en stor visjon, men jeg håper jo at jeg kan gjøre en liten forskjell, sier Sultan.
- Hvorfor er du muslim?
- Jeg er muslim både fordi jeg er vokst opp i en muslimsk familie og fordi jeg tror på islam, men først og fremst fordi jeg tror på det. Da jeg gikk på ungdomsskolen ble jeg veldig interessert i religion og leste om mange religioner, og følte at jeg fant sannheten i islam. For meg var islam det riktige, det var der jeg skulle bli. Jeg skjønner at bakgrunnen min har mye å si, men jeg opplever samtidig at det var et personlig valg.
Annonse
- Har du kristne venner?
- Ja, jeg har egentlig hatt det hele tiden. Da jeg gikk på videregående skole i Nes kommune var det bare to troende i klassen, jeg og en som var kristen. Senere da jeg studerte i USA fikk jeg mange kristne venner. I Norge er det ikke så vanlig å snakke om religion, men når vi har religionsdialog er jo religion fokuset, og man møter ulike kristne i den forbindelse har jeg blitt kjent med mange kristne i Norge.
- Hvordan ser du på forholdet mellom kristendom og islam i Norge?
- Jeg tror man har fått etablert en god dialog over tid. Den er på ingen måte i havn. En dialog er alltid en prosess, og den er godt på vei i Norge. Det mener jeg vi har hatt store fordeler av. Det er mange som tror at en dialog betyr at man er enige eller ikke tar opp vanskelige tema, men det er ikke riktig. Vi har snakket om vanskelig tema i Norge, og vi er ikke nødvendigvis enige.
- Hvilke verdier er viktige for deg?
- Medmenneskelighet, sannhet, omsorg for andre og omsorg for naturen. Muslimer tror også at mennesker har en rolle for å ta vare på Skaperverket. Dermed er det også en religiøs tanke bak en del av mitt miljø og klimaengasjement.
- Vil du si at islam har hentet verdier fra kristendommen eller omvendt?
- Nei, jeg tror ikke egentlig det. Vi deler mange av de samme verdiene, men vi vektlegger ulikt. Så tror jeg at vi kan lære av hverandre. Men når folk prøver å ta eierskap på verdier da har man misforstått og kommet inn på et spor som ikke er så konstruktivt.
Annonse
- Mange kristne vil tenke at islam ble til etter inspirasjon fra Jødedommen og Kristendommen. Hva tenker du om det?
- Den muslimske selvtolkningen bygger på at religionen startet mye tidligere enn Muhammed. Islam betyr å underkaste seg Gud. Vi tror på de bibelske profetene, og vi tror at de underkastet seg Gud. Derfor var de muslimer, om ikke i den forstand som vi er det i dag. Poenget mitt er at muslimer ser på seg selv som en fortsettelse av profetene i Bibelen. Så vet vi at islamske kilder inneholder henvisninger til Jødedommen og Kristendommen. Men det er jo fordi de kommer mye senere. På samme måte inneholder jo Kristendommen henvisninger til Jødedommen fordi den kommer senere. Jeg tenker uansett at religion handler om verdier, etikk og moral og her har vi mye til felles og kan lære mye av hverandre.
I 1986 kom den første boken ut på norsk skrevet av en ikke-europeisk innvandrer. Boken hadde tittelen Pakkis og var skrevet av den norsk-pakistanske tenåringen Khalid Hussain. De fleste norske ungdomsskoleelever leste boken på den tiden. Det gjorde også Shoaib Sultan. Men han likte den ikke.
- Hvorfor ikke?
- Fordi karakteren i boka rives mellom festing og alkohol og moskeen. For meg var dette aldri en konflikt. Jeg ble tilbudt alkohol, men takket nei, det var ingen fristelse for meg. Jeg følte meg dermed ikke representert i boka som skulle forklare hvordan det var å være norsk-pakistaner. Senere skjønner jeg jo boka er en kjempeprestasjon av Khalid Hussain, som bare var tenåring da han skrev den. Men på den tiden var jeg mest opptatt av hvordan boken påvirket meg og hvordan jeg var representert i den.
I Velsignet Helg kommer Shoaib Sultan til å skrive litt om seg selv, og mye om sine synspunkter. Han håper både nordmenn og innvandrere, kristne og muslimer kan kjenne seg igjen.
Les Sultans første frispark i Velsignet Helg: Et nattverdbilde til besvær
