– Håper jeg hadde gjort det igjen
Vebjørn Selbekk mener norsk presse har modnet siden karikaturstriden, men innser at mulige personlige omkostninger kan forstyrre redaksjonelle avgjørelser - også for ham selv.
Dagens sjefredaktør tildeles Fritt Ords Honnør-pris, ble det bekjentgjort mandag.
Han mottar prisen sammen med Jyllands-Postens tidligere kulturredaktør, nå utenriksredaktør, Flemming Rose. De får 100 000 kroner hver for sitt «prinsippfaste forsvar for ytringsfriheten gjennom ti år med karikaturstrid.»
Annonse
En stor dag
– Er det en god dag?
– Ja, dette er en god dag og en stor dag for meg etter disse snart ti åra og alle viderverdighetene som har vært. Dette er veldig hyggelig, og det er også rørende, vil jeg si, å få denne beskjeden, sier Selbekk.
Han fikk et forvarsel om prisen allerede torsdag, men holdt tett, også internt i sin egen avis, til mandag morgen.
Tvilte
– Du har sikkert besvart spørsmålet før på ulike måter, men ved denne korsveien, sett i ettertid og med kunnskapen om hva det ville koste, ville du publisert faksimilen av Jyllands-Postens karikaturtegninger om igjen nå?
– Ja, jeg har fått det spørsmålet, og det er et veldig vanskelig spørsmål. Jeg håper at jeg hadde gjort det igjen, men jeg kan ikke være sikker på det. Spesielt med tanke på familien, er det ikke sikkert. Men jeg håper jeg ville gjort det.
– Så selv en prinsippfast redaktør kan tvile?
Annonse
– Jeg tviler ikke på at det var riktig eller presseetisk forsvarlig å publisere karikaturene. Sånn sett ville jeg gjort det om igjen. Men det har kostet såpass mye, ikke minst for dem som står meg nær. Og det er jo dette som er hele problemet her. Man må trekke inn faktorer som egentlig ikke hører hjemme i den redaksjonelle beslutningsprosessen. Der skal man ikke ta med det private. Slike hensyn skal vi ikke redigere avisa etter, men vanlige nyhetskriterier.
– Ydmyk
I 2006 haglet drapstruslene mot Selbekk i kjølvannet av publiseringen av tolv karikaturer i Magazinet. Magazinet og Dagen ble sammenslått i 2008, og fra 2010 har Selbekk vært sjefredaktør i Dagen.
«De har begge betalt en meget høy personlig pris for sin innsats og har fått sitt liv forandret. Der mange andre har sviktet, har Rose og Selbekk utvist stort mot i kampen for liberale prinsipper», heter det i Fritt Ords begrunnelse.
Selbekk måtte ty til ekstraordinære tiltak da striden var på sitt heteste. Blant annet valgte familien til slutt å flytte og bosette seg et nytt sted.
– Er det vesentlig forskjell på de følger du og dine har opplevd etter at du publiserte Muhammed-karikaturene og det Rose har erfart i Danmark?
– Jeg er veldig ydmyk over å motta prisen sammen med Rose. Han er et stort forbilde og har vært det alle disse snart ti årene, sier Selbekk og påpeker at Jyllands-Posten har vært utpekt som mål for flere planlagte, men mislykkede terrorangrep. Sikkerhetstiltakene har gjort avishuset i Århus nærmest til en festning.
– Avisen har opplevd en annen virkelighet enn vi har vært utsatt for, sier Selbekk som også selv har fått føle på kroppen hva det kan innebære å bli utsatt for ekstreme muslimers vrede.
Annonse
Nyttig effekt
– Fritt Ords styre mener karikaturstriden har ført til «en dypere og sterkere forståelse av ytringsfrihetens grunnleggende betydning i vårt samfunn i dag.» Er du enig?
– Ja, det er jeg veldig enig i. Det er en av de gode tingene som har skjedd og noe vi som har dette som levebrød, skal være veldig fornøyd med. Ytringsfrihet diskuteres ikke bare i litteraturkretsenes innerste rom lenger, men også på arbeidsplasser og i de tusen hjem. Det er en veldig nyttig og god effekt av karikaturstriden.
– Har også pressen fått en slik økt forståelse?
– Om det har ført til at pressen er blitt modigere stilt overfor det trusselbildet vi har nå, det er en annen diskusjon. Der er ikke svaret like selvsagt, sier Selbekk.
Les også:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Annonse
– Modnere presse
– Hva er tilstanden i norsk presse når det gjelder ytringsfrihet?
– Jeg er jo veldig fornøyd med måten norske aviser behandlet Charlie Hebdo-massakren på. Da var svaret at vi ikke kan bøye oss. Pressen svarte på drapene med å si at «Her er tegningen, sånn ser tegningen ut som kostet ni ansatte i satiremagasinet og tre andre livet». Det var en selvsagt ting å gjøre, og det var gledelig ut fra et ytringsfrihetsperspektiv. Men det er ikke på kort sikt det vil vise seg om det har skjedd en endring. Det er om noen måneder og år vi vil se hvordan ytringsfriheten er blitt, sier Selbekk.
Han frykter det skal snike seg inn tanker i redaksjonene om at man kanskje skal la være å trykke det ene eller det andre og begynne å gi etter for press – for å slippe ubehageligheter.
– Men reaksjonene 7. januar, etter attentatet mot Charlie Hebdo, var modnere og grunnleggende annerledes enn etter karikaturstriden i 2006. Den gangen ville man vise forståelse for reaksjonene på trykkingen, man skygget banen og ville ikke hisse noen opp. Derfor er det en veldig grunnleggende forskjell mellom 2015 og 2006.
– Det har altså skjedd noe med norsk presse i denne perioden?
– Vi kan i alle fall håpe det.
Selbekk vil ikke ha noen meninger om hvorvidt Fritt Ord burde være modige nok til å dele ut prisen allerede i 2006 eller -07 – men ytrer seg litt likevel.
Annonse
– Dette var en vanskelig sak med mange aspekter, og jeg har stor forståelse for at ting modner seg. Nå er det flere fakta på bordet. Vi har sett hva denne publiseringen var, og vi sitter fortsatt og diskuterer spørsmålene knyttet til ytringsfrihet. Det var ikke like åpenbart den gangen.
Ny bok
7. januar, på dagen ett år etter Charlie Hebdo-massakren i Paris, publiserer Selbekk en ny bok med tittelen Fryktens makt og undertittelen Frihet eller taushet i terrorens tid. Den kommer ut på Aschehoug Forlag.
Dette skjer også tre dager før Selbekk kan markere at det er gått ti år siden han publiserte karikaturene i Magazinet – noe som har satt preg på livet for ham og familien i etterkant.
– 10. januar er en spesiell dato for oss, og den nye boka trekker opp linjene og lærdommene fra denne tiden, sier Selbekk på telefon fra Berlin.
Han befinner seg på byens paradegate Unter den Linden, på den øst-tyske siden og med Brandenburger Tor i sikte. Han reiser sammen med sin mor, Hannelore, som vokste opp i Øst-Tyskland og rømte fra DDR som 9-åring.
– Som sønn av en flyktning er jeg i boka noe selvbiografisk. DDR undertrykte jo ytringsfriheten på det groveste, sier Selbekk som i oppveksten, før murens fall, flere ganger besøkte den øst-tyske delen av sin slekt og møtte sin morfar og de tantene, kusinene og fetterne som fortsatt bodde i øst.
– Dette er barndomsminner som har brent seg fast. Folk som hadde besøk fra Vesten, var under spesiell overvåkning. Det var klikking i telefonen, og man visste ikke helt hva som skjedde. Derfor begrenset man seg også på hva man sa innen hjemmets fire vegger. Det var fryktmekanismer i funksjon, sier Selbekk.
Annonse
Han sammenligner med mekanismene som trer i kraft når norske redaktører ikke tør å trykke det de normalt ville ha offentliggjort med tanker som:
– «Kanskje jeg ikke skal trykke dette? Kanskje jeg ikke skal delta i den debatten? Jeg har ikke lyst på alle truslene og alle problemene dette medfører», sier han.
På Unter den Linden hører Dagen-redaktøren det han selv kaller «historiens vingesus». Han er på en slags kombinert research- og pilegrimsreise sammen med sin mor.
– Dette er min mors frihetsby, og vi er her og vandrer litt i hennes fotspor, sier han, skuende mot det frie Vest-Berlin – som det engang het.
