Håper Julegrytene vil hjelpe dem som sliter med dyrere mat og strøm

Til helgen markerer vi første søndag i advent. Det er også dagen for en av Norges varmeste juletradisjoner: Utplassering av Frelsesarmeens julegryter.

– Hver eneste dag møter vi fortvilte mennesker som ikke vet hvordan de skal få endene til å møtes. Når vi setter ut julegrytene for 121. år på rad er det for å gi tusenvis av mennesker håp og muligheter, sier Geir Smith-Solevåg, kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen, i en pressemelding.

15.000

I fjor hjalp Frelsesarmeen 15.137 husstander med julefeiringen. Og mange av armeens korps melder om stor pågang gjennom denne høsten.

– Håpet er truet når det er vanskelig å få øye på, påpeker Smith-Solevåg, og viser til tre faktorer som gjør situasjonen spesielt vanskelig for mange mennesker i landet vårt:

– Koronaen og dens virkninger og ettervirkninger har noen og enhver fått kjenne konsekvensene av. Når høye strømpriser, matpriser, bensinpriser og renteøkning kommer på toppen av dette, blir det dramatisk for folk som lever med små eller ingen marginer.

Kommunikasjonssjefen legger til at de ser mennesker som ikke bare mangler mat på bordet, men også opplever den psykiske overbelastningen ved ikke å kunne forsørge seg selv; kanskje for første gang.

Utenforskap

– Folk føler seg også utenfor og alene med problemene sine: Utenforskap gnager spesielt når utfordringene er mange og tunge. For mange er skammen så sterk at det sitter altfor langt inne å be om hjelp, sier Smith-Solevåg.

– Det er summen av problemene som skaper utfordringer for tusenvis av mennesker.

– Når folk sliter med mye på en gang trues håpet. Vi kan ikke ta håpet for gitt. Ved å gi et bidrag til Norges varmeste juletradisjon bidrar man med mye mer enn mat og varme klær. Man gir håp i ei gryte, påpeker kommunikasjonssjefen.

Julegryta hele året

Gavene som havner i Julegryta hjelper lavinntektsfamilier, personer med rusproblemer, minstepensjonister, ensomme, barn og unge gjennom hele året, også med noe ekstra til jul.

– Midlene vi får i Julegryta går til lokale tiltak hele året. Mange tenker nok først og fremst på julehjelp.

– Men i tillegg brukes pengene på ferietilbud for barnefamilier, rusfrie samlingssteder, forebyggende barne- og ungdomsaktiviteter, en håndsrekning til dem som trenger hjelp med mat, klær eller annet for å få det til å gå rundt, forklarer Smith-Solevåg.

Fattige familier

Ifølge Statistisk Sentralbyrå er det 115.000 barn som lever i vedvarende lavinntekt i Norge.

De siste ukene har Frelsesarmeen vært i kontakt med flere familier som er bekymret for om de har mulighet til å gi barna sine en god julefeiring, og ikke minst julegaver og varme klær når kulden setter inn for alvor.

– Det kommer familier til oss som ikke har mulighet til å gi barna sine klær og julegaver fordi de har havnet i en krevende situasjon på grunn av høyere priser på mat, strøm og bensin.

Nasjonal dugnad

– Julegryta er en stor, tradisjonsrik nasjonal dugnad - kanskje til og med landets eldste. Sammen hjelper vi mange i høytiden og gjennom det nye året. Ikke bare får de praktisk hjelp, men vi arbeider for at de skal oppleve seg sett og inkludert, understreker Geir Smith-Solevåg.

– En gave i Julegryta er derfor et klapp på skulderen fra storsamfunnet til noen som sliter; vi ser deg, vi vil hjelpe deg.

Rundt om i hele landet finner man omkring 200 fysiske gryter på gater og torg. Men det er også mulig å bidra digitalt gjennom Vipps.