Håper kjennskap til migrantmenigheter skaper endring

Fredag skrev Dagen om Integreringsbarometeret 2020 der 2.938 personer er spurt om sine holdninger til integrering og innvandring. Et av funnene i undersøkelsen er at halvparten av nordmenn (54 prosent) er skeptiske til innvandrere med en sterk, kristen tro.

– Jeg tror i hovedsak det dreier seg om den kulturkonflikten som sterkt religiøse kan oppleve i et sekularisert samfunn, sier Frank-Ole Thoresen, rektor ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole.

Han mener religion har utviklet seg til å bli et fremmedelement i Norge.

– Norge er et av de mest sekulære samfunnene i verden. Spesielt gjennom 80- og 90-tallet ble religion definert som et privat anliggende, og dermed presset ut av det offentlige rom. Det kan medføre at religion generelt blir et slags fremmedelement i samfunnet.

– Vi ser en stadig sterkere individualisering av religion og religiøsitet. Enhver skal på et vis kunne definere sin egen sannhet og sin egen religion. Det betyr at man har en generell skepsis mot sterk og organisert religion. Det tror jeg nok slår ut i denne undersøkelsen, sier rektoren.

Undertrykkende

I et samfunn med en slik individualisering av religionen kan migranter med sterk, kristen tro ifølge Thoresen bli sett på med skepsis.

– Fremmedkulturelle kristne blir sett på som en motkultur og mennesker som representerer noe eksklusivt. Deres tro på en absolutt sannhet bryter med denne individualismen. Religion oppfattes gjerne som noe undertrykkende eller som noe som har et undertrykkende potensial. Mens det sekulære samfunn forstås som å representere noe frigjørende.

Han mener at alle kristne rammes av en generell religionsskepsis i det sekulære samfunnet, men tror det får et ekstra element for migrantmenigheter.

– Her kan nordmenn tenke at religiøse fellesskap, med bakgrunn i fellesskapskulturer, representerer sosial kontroll, autoritative ledere og lukkede fellesskap, og at dette er potensielt undertrykkende.

Positive til de moderate

Integreringsbarometeret 2020 viser en stor skepsis mot folk med sterk, muslimsk tro (70 prosent). Over halvparten av de spurte er også skeptiske til personer med «sterk kristen tro» (54 prosent). Dette er flere enn de som er skeptiske til personer med «moderat muslimsk tro» (34 prosent).

– Hva tror du er grunnen til at de er mer skeptiske til sterkt troende kristne, enn moderate muslimer?

– Mange vil nok tenke at islam i utgangspunktet har et enda mer begrensende potensial enn den kristne troen. For mange nordmenn tror jeg de samme mekanismene vil gjøre seg gjeldende her gjennom en generell autoritetsskepsis, sier Thoresen.

Han mener det er rom for religion i samfunnet, men at man har liten forståelse for den sterke religionen, som definerer folks liv.

– Det er denne skepsisen i det norske samfunnet som undersøkelsen kanskje kaster et lys over.

Migrantmenigheter

Fredag fortalte forsker II ved ISF, Audun Fladmoe, at de lenge har vært klar over islamskepsisen i Norge, men ønsket å se på om det også var skepsis mot andre religioner.

– En hypotese er at samfunnet sekulariseres og skepsisen til sterkt troende blir større, sa Fladmoe.

Forskeren mente det kan ligge en skepsis mot religiøse innvandrere, også de som er sterkt kristne.

– Det er tankevekkende at den norske befolkningen er kritisk til at migranter er aktive kristne. Migranter selv opplever i stor grad troen som noe positivt, som kan gi en forankring i fremmede omgivelser og som noe som kan bidra til integrering, sier Thoresen, og fortsetter:

– Jeg håper at dersom nordmenn fikk et innblikk i de kristne migrantmenighetene ville det kunne skape en annen holdning til disse gruppene.

Tettere kontakt

– Hvilke konkrete grep kan man ta for at nordmenn får et slikt innblikk?

– Det skjer mye bra, blant annet gjennom vennskapsmenigheter. Et av problemene med migrantmenigheter er at de ofte er består av mennesker fra én etnisk gruppe, som kan virke ekskluderende på de som ikke deler språk og kulturell bakgrunn.

– I den grad norske menigheter og migrantmenigheter kan legge vekt på utvidet kontakt, er det positivt. Det kan være med på å skape en langsiktig normalisering av migrantenes trosliv.

Halvparten av nordmenn skeptiske til innvandrere med «sterk kristen tro»