Håper på charterfly ut av Aserbajdsjan

– Vi har flyttet ut av huset vårt og bor på gjesterommet hos svigerinnen min, sier Synnøve Aandstad Baghirova (38).

Hun befinner seg i Aserbajdsjans hovedstad, Baku, og Dagen intervjuer henne på video via Messenger.

Baghirova har vært Normisjons utsending til landet i 12 år, de siste årene som eneste nordmann.

Hun traff ektefellen sin, Elman, i det kristne studentarbeidet i Baku. De giftet seg i 2010 og har funnet seg til rette i landet ved Det kaspiske hav. Her har hun vært involvert i humanitære prosjekter.

Nå vender trebarnsfamilien nesa mot Norge.

Lærerjobb er sikret på Gå Ut Senteret i Trondheim der Baghirova selv har vært elev.

Stengt visumkontor

Men å reise hjem til Norge har vist seg å være lettere sagt enn gjort. Visumkontoret, som skulle ha åpnet igjen 1. juli, er fortsatt stengt på grunn av koronapandemien. Normalt har det tatt to måneder å få innvilget visum. Skal Elman bli med til konas hjemland i nærmeste fremtid, må prosessen skje raskt.

Baghirova ser for seg at hun og de tre jentene på ett, fire og snart åtte år, kan reise først. Aserbajdsjans grenser er imidlertid stengt for vanlig flytrafikk til 1. august. Håpet hennes er å få plass på et charterfly organisert gjennom en europeisk ambassade.

Flyet bør imidlertid forlate Baku tidsnok til at hun rekker å være ti dager i karantene før hun starter arbeidet på Gå Ut Senteret 3. august.

– Så langt er det ikke blitt satt opp charterfly til Europa, bare til USA. Det er antagelig ikke nok europeere igjen her til at det lønner seg, sier misjonæren.

I skrivende stund venter hun på svar fra et norsk reiseselskap om hun kan få billetter til Norge.

– Litt forsinket

Tore Giil Bjørsvik, internasjonal leder i Normisjon, sier til Dagen at de ikke har noen andre misjonærer som koronafaste i utlandet.

Han har vært i dialog med Baghirova.

– Vi er blitt enige om at hun skal booke seg inn på en ordinær flyvning. Hun kommer litt forsinket til Gå Ut Senteret, men får være lenger med familien, sier han.

Da Normisjon hentet alle sine utsendinger hjem i mars, var det uaktuelt for familien å dra, for det var lite spredning av koronavirus i landet. Slik er det ikke lenger. Myndighetene har nå påbudt munnbind og innvilger kun én totimers tur utendørs daglig. Med sms-tillatelse.

– Sosial distanse fungerer ikke i denne kulturen og det er liten tiltro til myndighetenes anbefalinger. Nå er det politi i gatene som håndhever reglene, sier Baghirova.

Visning over nett

Fra leiligheten i Baku har den norske misjonæren forsøkt å organisere et bosted i Norge for familien sin. Hun har sett på mange leiligheter.

– Venner har tatt meg med på videovisninger på Messenger, forteller Baghirova og smiler.

Ekteparet har hatt tro for at det vil dukke opp en leilighet i gåavstand til skolen der eldstebarnet, Sonia Maria, skal begynne. De planlegger ikke å ha bil. I alle fall ikke i starten.

– En leilighet vi var innom på mandag virker ypperlig, sier Baghirova.

I går formiddag mottok Dagen en gladmelding fra misjonæren:

«Vi har signert kontrakt digitalt», skrev hun på Messenger.

Samling for fem

Tjenesten er formelt avsluttet i Baku og familien er nå på ferie.

Det er litt sårt ikke å få tatt et skikkelig farvel med venner i landet. Myndighetene tillater ikke at mer enn fem personer samles av gangen.

– Vi hadde håpet på lemping av restriksjonene før vi reiste, slik at vi kunne hatt en kort avskjedssamling. Nå må vi dele oss opp og si ha det til én og én person. De som bor utenfor Baku får vi ikke tatt farvel med, sier hun.

Øver på trønderdialekt

For barna er omveltningen en blandet opplevelse. Å flytte fra huset var tungt. Å flytte til Norge er lystbetont. De har begynt å øve seg på trønderdialekt, sier moren.

– Av de fire språkene de omgås, er de sterkest i norsk.

Hun bruker morsmålet sitt med jentene og aserbajdsjansk med ektemannen. Han har russisk som sitt dagligspråk, mens de to eldste barna har gått på engelskspråklig barnehage og skole.

Hvorvidt flyttingen til Norge er permanent, vil Baghirova ikke spekulere i.

– Foreløpig har vi ingen planer om å flytte tilbake til Aserbajdsjan. Nå blir det Norge også ser vi hvor Gud leder oss.

Flere sitter korona-fast

John Steinar Brækken sitter også korona-fast, men på en annen måte enn Baghirova. Han er 24 år og hadde vært misjonær på Filippinene i seks måneder før han ble sendt hjem til Norge under koronakrisa. Han skulle vært på Filippinene ut 2020, men planene ligger nå på vent.

– Nå ønsker jeg å dra tilbake så fort som mulig, sier Brækken.

Han håper å reise tilbake i september.

– Det er ikke så mye annet for oss å gjøre hjemme enn å stå sammen med filippinerne i bønn og støtte dem økonomisk. Situasjonen under koronakrisa er vanskelig for dem, sier han.

Vil tilbake

– Jeg savner veldig folkene og basen på Filippinene. Det har vært godt å være hjemme, og jeg har fått en ny kjærlighet for landet mitt, men det er selvsagt utfordringer med å dra fra et sted hvor man har etablert dype røtter i troen, og gode vennskap, sier Brækken.

– I tillegg tror jeg at de med hjerte for misjon ikke vil miste motet bare fordi de er sendt hjem. Tvert imot tror jeg det kan skape mer selvstendighet og se nye muligheter for misjon hvor de befinner seg akkurat nå, sier han.