Håper på strengere forbud mot konverteringsterapi

Med betydelig forsinkelse kom forslaget om et lovforbud mot såkalt konverteringsterapi for seksuell legning og kjønnsidentitet i juni. Det skjedde i forbindelse med lanseringen av regjeringens handsplan på LHBTIQ-feltet de kommende årene.

– Det er et komplekst arbeid, sa kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V) da han inviterte til muntlig høring om lovforslaget tirsdag.

Fristen for skriftlige høringssvar er 15. oktober.

Vil bruke handlingsrom

Gjentatte ganger understreket han at det ikke dreide seg om et forbud skal komme, men hvordan det bør innrettes. Han poengterte at regjeringen vil utnytte handlingsrommet «fullt ut».

– Hvis vi har mulighet til å gå lenger, skal vi gå lenger, sa Raja.

– Kan heve til 18 år

Diskusjonen har blant annet handlet om det bør innføres en aldersgrense for konverteringsterapi. Regjeringen har forslaget gått innfor at det skal være totalforbud for barn og satt grensen på 16 år, men vært åpen for at høringen kan vise at den bør heves til 18 år.

– Norske myndigheter har god dekning for et absolutt forbud opp til 18 år, sa jussprofessor Vibeke Blaker Strand ved Universitetet i Oslo under høringen tirsdag.

Hun er særlig opptatt av forholdet mellom forskjellige menneskerettigheter. Professoren ser lovforslaget i lys med statens ansvar for å forhindre vold og overgrep også i familielivet og organisasjonslivet.

Del av rettighetsutvikling

Lovforslaget ser hun i sammenheng med en bredere nasjonal og internasjonal utvikling. I Norge handler det blant annet om diskrimineringsloven fra 2013 og lov om juridisk kjønn fra 2016.

Blaker Strand viste til at et eventuelt forbud retter seg mot handlinger som ofte kan utspille seg i trossamfunn.

– Religionsfriheten kan innskrenkes dersom nærmere bestemte vilkår er oppfylt, sa hun.

Samtidig mener hun forslaget inneholder uklarheter når det gjelder «regulering av samtaler og bønn». Her tror hun det kan være noe å hente i det sivilrettslige forbudet mot trakassering.

Sammenligner med kjønnslemlestelse

Menneskerettsjurist Njål Høstmælingen har uttrykt seg kritisk til forslaget fordi han mener det ikke går langt nok, blant annet i vurderingen av maktforhold.

Han synes selve begrepet «konverteringsterapi» er en forskjønnende omskrivelse som får det til å høres «nesten hyggelig ut».

– Det kan være foreldre eller andre maktpersoner som mer eller mindre sleper inn til konverteringsterapi, sa Høstmælingen.

Han trakk paralleller til kjønnslemlestelse og sidestilling av fysisk og psykisk vold, der han mener storsamfunnet har gitt tydelige signaler om at dette ikke er akseptert.

– Det er tortur

Odd Thomassen i Skeiv Ungdom vil skrote hele forslaget fordi han mener det ikke holder mål.

– Konverteringsterapi er tortur, og vi savner at det er fokus. Det gjelder uansett om det er gjennom sjelesorg, bønn eller å holde tilbake kjønnsbekreftende behandling for transfolk.

Thomassen avviste at det går an å «gjemme seg bak religionsfrihet, ytringsfrihet og retten til privatliv».

Selvmord blant konservative

Det tverrkirkelige samtaleforumet Til Helhet har fått mye oppmerksomhet i forbindelse med forslaget. Leder Ole Gramstad Jensen uttalte i forbindelse med lanseringen i juni at han ikke trodde deres ville bli rammet av forslaget.

Under høringen framholt han likevel sider ved forslaget som han mener er prinsipielt problematiske. Særlig gjelder det barn og unge som utsettes for svært mye informasjon om kjønn og seksualitet.

– Det eneste de angivelig må beskyttes mot, er dem som mener at seksualiteten hører hjemme i ekteskapet mellom en mann og en kvinne, sa Gramstad Jensen.

Han mener det ikke er mer sosial kontroll i menigheter enn det er i Pride-miljøer.

Når det blir advart mot selvmord blant mennesker med ikke-heterofil legning, mener han det er å forenkle problemstillingen.

Tvert imot frykter han økende forekomst av selvmord, «særlig blant konservativt troende», hvis Stortinget vedtar noe som i praksis blokkerer muligheter for samtale og veiledning om seksualitet og identitet.

– Man kan ikke forby alt man liker. Man kommer lenger med dialog, sa Gramstad Jensen.

Advarer mot barnevernet

En rekke grupperinger fra kirke- og kristenliv deltok i høringen.

– Forsalget inneholder flere grunnleggende svakheter og mangler, sa leder Øivind Benestad i Stiftelsen MorFarBarn.

Han la særlig vekt på at det dreier seg om langt mer enn homoterapi, men også transterapi.

Benestad er bekymret for at foreldre som motsetter seg pubertetsblokkere, hormonbehandling og kirurgisk behandling hos barn som vil skifte kjønn, kan få problemer.

– Mange foreldre kan stå i fare for å bli meldt til barnevernet og utsatt for anklager om omsorgssvikt. Ønsker vi og politikerne et slikt samfunn, spurte Benestad.

Han etterlyser mer konkrete og nyanserte refleksjoner i forarbeidene og loven.

– Noe annet vil være totalt uansvarlig, sa han.

– Blir ekskludert

Elisabeth Meling i Skeivt Kristent Nettverk mener derimot at lovforslaget ikke går langt nok.

– Vi skeive opplever å bli ekskludert flere plasser på grunn av den vi er, sa Meling.

Til politikerne siterte Meling Arnulf Øverlands kjente ord: Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.

Hevet aldersgrense

Rådgiver Dag Nygård i Norges Kristne Råd opplyste at denne paraplyorganisasjonen støtter forslaget, men ser ikke grunn til at aldersgrensen skal være 16 og ikke 18 år.

Nygård påpekte at høringsnotatet gjør rede for forskjellen mellom samtale og sjelesorg på den ene siden og terapi på den andre.

– En slik differensiering er viktig og nødvendig selv om den kan være vanskelig å trekke grenser i strafferettslig forstand lov- et forslag om lovregulering støttes av NKR. Å tilby slik behandling er uakseptabelt.

Ønsker det strengere

Det teologiske fakultet, Kirkens Bymisjon og Åpen folkekirke vil alle gå lenger enn regjeringen har foreslått.

– Det er på tide å forby det. Vi håper flere sider ved lovforslaget kan forsterkes, sa leder Gard Sandaker-Nielsen i Åpen folkekirke.

– Ingen skal måtte velge mellom en tro og å elske et annet menneske, la han til.

Han mener det er viktig å «gi et signal til konservative religiøse miljøer» ved et forbud.