SAMEMISJONEN: Ellen Maja Turi Gaup (81) har hatt sterke bånd til Samemisjonen gjennom hele livet. Som barn fikk hennes familie og andre reindriftssamer besøk av Samemisjonens predikanter.

Håper Samemisjonen slår seg sammen med Misjon Sarepta

– Vi trenger ikke mer norsk, vi trenger å høre Guds ord på vårt eget språk, sier Ellen Marja Turi Gaup (81), fra Kautokeino.

Publisert Sist oppdatert

Den 2. oktober er Samemisjonens landsmøte. Da skal de bestemme om de skal slå seg sammen med Misjon Sarepta eller fortsette som selvstendig organisasjon.

Gaup mener at en sammenslåing med Misjon Sarepta vil gjøre Samemisjonen sterkere.

– Samemisjonen har for store planer i det daglige og praktiske. Det er ikke så mye folk, i hvert fall ikke her i Kautokeino. Det blir vanskelig å gjennomføre planene. De eldre som har støttet Samemisjonen har blitt gamle, sier hun.

Samemisjonen

Norges Samemisjon ble etablert som Finnemisjonen i 1888 på initiativ fra biskop Johannes Skaar. Utgangspunktet var et møte med to unge samegutter i Tana som ba om å få lære åndelige sannheter på hjertespråket sitt. Det skulle utvikle seg til en svært omfattende virksomhet med støttespillere over hele landet.

Da har tidligere drevet mange institusjoner som gamlehjem og barnehjem.

I årene 1940–1949 hadde bladet Samens Venn 17.000 abonnenter og kom ut hver 14. dag.

På 1950-talet hadde organisasjonen rundt 2.500 foreninger på landsplan. I dag er det under 20 igjen.

I perioden 2010 til 2020 var det en stor underslagssak på Kola. Bruk av millioner kan ikke redegjøres for, og rapporteringen har vært feil, ifølge dokument fra Samemisjonen.

Må gjøre endringer for å overleve

De siste 20 årene har Samemisjonen gått i underskudd på totalt 80 millioner kroner.

Landsmøtet for Norges Samemisjon valgte i 2020 å utsette beslutningen om organisasjonens veivalg til 2021. Landsmøtet besluttet å lage to utvalg som skulle peke på veien videre, enten ved å fusjonere med organisasjonen Misjon Sarepta eller ved å gå videre som egen organisasjon.

Det siste året har de to utvalgene brukt tid på å finne ut hvordan de to alternativene kunne se ut for organisasjonen. De to utvalgene har laget hver sine dokumenter med konkrete planer for veien videre.

Selvstendig organisasjon

Jon Teigen ble ved forrige landsmøte valgt som styreleder for Norges Samemisjon. Han har også ledet utredningsarbeidet for veien videre som selvstendig organisasjon, og håper de vil fortsette som selvstendig organisasjon.

– Landsstyret valgte ganske tidlig at når utredningsarbeidet var ferdig, så skulle vi sammen presentere dette i Finnmark og i kretsene i Sør-Norge. Vi planla 16 møter som ble gjennomført på forsommeren i år. På den måten har vi fått veldig god informasjon om begrunnelsene for å fusjonere og begrunnelsen for å fortsette som egen organisasjon, sier Teigen.

OMSTILLING: Landsstyreleder Jon Teigen mener ledelsen i Norges Samemisjon undervurderer organisasjonens potensial.

– Hva tror du vil skje på landsmøtet?

– Jeg er overbevist om at vi kommer til å få betydelig støtte og flertall for å fortsette som egen organisasjon, sier Teigen.

Utvalget som har utarbeidet et saksdokument for å fortsette som selvstendig organisasjon, har i sitt dokument beskrevet hvordan de tror Samemisjonen kan drives videre. Her gis det uttrykk for økt rekruttering av unge og fokus på forkynning.

Økonomi

– Jeg er litt forundret over økonomistyringen de siste årene. Man har brukt mer penger en det man har fått inn. Det har man kunnet finansiert ved å selge eiendommer som man hadde mange av fra storhetstiden, sier Jon Teigen.

Det er godt kjent at Norges Samemisjon har hatt store økonomiske utfordringer over flere tiår. I dokumentet om veien videre som selvstendig organisasjon har de flere punkter for å få budsjettet i balanse.

Oppsummert vil de ha bedre økonomistyring, flere heltidsstillinger, og flere faste givere og medlemmer. Resultatet håper de er økonomisk balanse etter to til tre år.

Regnskapet for første halvår av 2021 viser at underskuddet er betydelig redusert.

Samemisjonen er ikke lenger en stor organisasjon slik den var tidligere.

– Kanskje har det vært litt av problemet at omstillingsprosessen fra stor til liten ikke har gått slik den burde fordi man har hatt penger på bok og dekket over underskuddet på den måten, sier Teigen.

Beholde samisk identitet

Nils Borge Teigen har på sin side det siste året ledet utvalget som har sett på en sammenslåing med Misjon Sarepta og har vært med å utarbeide en fusjonsavtale som viser hvordan sammenslåingen kan se ut.

Han mener sammenslåing er den beste løsningen for organisasjonen.

– Jeg tror sammenslåing er den beste måten å løse de økonomiske problemene i Samemisjonen, sier utvalgslederen.

SAMEMISJONEN: Nils Borge Teigen håper at landsmøtet stemmer for en sammenslåing med Sarepta.

– Hva tror du vil skje på landsmøtet?

– Jeg tror de vil bli avstemning men jeg vet ikke hvordan det vil gå, sier han.

– Fusjonsavtalen var akkurat som intensjonsavtalen vi hadde tidligere med Misjon Sarepta. Den eneste betydelige forskjellen er at vi kan bruke navnet Samemisjonen i de samiske områdene. Samemisjonen har lang og rik tradisjon i Finnmark. Dette kan være med på å beholde den samiske identiteten, sier Nils Borge Teigen.

Ønsker sammenslåing med Sarepta

Ellen Maja Turi Gaup (81) er en av mange samer som i løpet av det siste året har forandret mening om hva som bør være veien videre for Samemisjonen. For et år siden var hun på den siden som ønsket at Samemisjonen skulle fortsette som selvstendig organisasjon.

GAUP: Ellen Marja Turi Gaup håper at Samemisjonen kan slå seg sammen med Sarepta.

– Hva håper du vil skje på landsmøtet den 2. oktober?

– Jeg mener det er best om Misjon Sarepta og Samemisjonen slår seg sammen. Da blir de sterkere og fyldigere sammen. Det er det klokeste valget og jeg tror at det vil føre til at det blir bedre kår på alle måter både økonomisk, for predikantene og for dem som skal lede organisasjonen. Men det er umulig å vite hva som vil skje på landsmøtet. Det er mange samer som har forandret mening, sier samemisjon-veteranen.

– Hvorfor er det mange samer i Samemisjonen som har forandret mening?

– Jeg tror ikke vi hadde forstått forslaget om sammenslåingen med Misjon Sarepta helt til å begynne med. For det var veldig lite informasjon på samisk, sier Gaup.

For store planer

Gaup mener Samemisjonen vil stå sterkere om de slår seg sammen med Misjon Sarepta.

– Hovedoppgaven må jo være forkynnelse av Bibelen, og formidling av den evangeliske lutherske trosbekjennelsen, katekismens lære og den gamle liturgien, sier hun.

– Opplever du at predikantene til Samemisjonen kjenner den samiske kulturen?

– Nei, predikantene sørpå, de kjenner ikke samisk kultur. Det er ikke så lett å bli kjent med den heller tror jeg. Men før hadde vi predikanter som var herfra. Jeg tror folk sørfra har lite kunnskap om samisk kirkehistorie og samisk kristen opplæring, sier hun.

Powered by Labrador CMS