Håpet om et endret USA preger ettårsdagen for drapet på George Floyd

– Den nasjonale debatten presser fram både holdnings- og lovendringer. Men det tar tid i et så stort og heterogent land med et så tregt politisk system, sier Hilmar Mjelde til NTB.

Han er seniorforsker ved NORCE forskningssenter i Bergen og ekspert på amerikansk politikk.

– Det politiske systemet er jo designet for å motvirke stemningsbølger, sier han.

Mjelde forklarer dette med at det normalt trengs store flertall i Kongressen for å få gjennom lovendringer. Det flertallet finnes ikke, gitt den politiske splittelsen i landet i dag. Dessuten setter også domstolene foten ned for mange lovendringer.

Men for øyeblikket foregår det likevel flere endringer i USA.

Heltestatus for politiet

I fjor sommer falt støtten til politiet noe for amerikanere generelt sammenlignet med tidligere år, ifølge Mjelde.

– Tradisjonelt har politiet samme heltestatus som militæret blant mange amerikanere. Fordi politiet beskytter vanlige folk mot «bad guys», påpeker han.

Og det skjer tross dyster statistikk. Ifølge organisasjonen Mapping Police Violence ble 7.666 mennesker drept av amerikansk politi mellom 2013 og 2019. Av disse endte 25 av drapene med domfellelse. 7.567 av drapene førte aldri til noen siktelser.

Men at tilliten nå har falt, kan også bare være en midlertidig effekt av den negative medieomtalen de fikk etter drapet på George Floyd, mener forskeren.

– I mange situasjoner kan ikke politiet kritiseres for bruk av dødelig makt. Det er ikke enten eller. Hver sak hvor noen ble drept, må behandles individuelt, påpeker han.

Videoer som gikk viralt

George Floyd ble drept 25. mai 2020 da han ble pågrepet av fire politimenn i Minneapolis. Den ene, Derek Chauvin, presset kneet sitt mot nakken hans i cirka 9 minutter.

En rekke ganger ga han beskjed om at han ikke fikk puste, og ordene «I can't breathe» er blitt et slagord for hele Black Lives Matter-bevegelsen. I ettertid viser videomateriale fra overvåkingskameraer og politimennenes kroppskameraer tilskuere som roper til politiet at de må sjekke pulsen til Floyd og slutte å holde ham nede, uten at politiet reagerer.

Videomateriale av hendelsen ble delt i sosiale medier, og drapet førte til de største demonstrasjonene mot politivold og rasisme i USA på flere år.

Etter de første demonstrasjonene fikk Chauvin og de andre involverte politifolkene sparken. Chauvin ble tiltalt for blant annet forsettlig drap, og i april ble han dømt på alle tre tiltalepunkter, noe som er historisk.

Folk på gatene rundt om i landet gråt av glede, og dommen ga håp om et endret USA.

Mindre endringer

Små, men viktige, endringer og skjerpet oppmerksomhet om politivold kan komme til å prege USA en stund fremover, mener Mjelde.

Delstatene i USA styrer sitt eget politi, men Black Lives Matter-demonstrasjonene har ført til at politiet er under sterkt press for å trappe ned voldsbruken i sitt arbeid, ifølge det amerikanske nettstedet Axios.

I tillegg har USAs president Joe Biden sagt at dommen mot Chauvin kan være et stort skritt framover i arbeidet mot systemisk rasisme i USA.

Mjelde viser også til at debatten om strukturell rasisme kan få betydning.

– Det har oppstått en debatt om såkalt strukturell rasisme som er ny. Altså negative systematiske forskjeller mellom situasjonene til hvite versus minoriteter i USA. Vi ser at alt fra offentlige etater til universiteter, medier og private bedrifter har et stort internt fokus på dette, sier Mjelde.

– Biden måtte velge Harris

Han viser til eksempler på at store bedrifter boikotter nye valglover som kan virke diskriminerende mot svarte amerikanere, og at USA har fått en svart kvinne som visepresident, Kamala Harris.

– Etter protestene i fjor sommer følte Biden at han ikke kunne velge noen annen kandidat, sier han.

Noen konkrete lovendringer kan derimot bli vanskeligere å få til.

– Tidligere så vi en stor skepsis i rettsvesenet til å overprøve politifolks vurderinger i en presset situasjon. Spesielt når politifolkene eller en tredjepart er utsatt for fare. Men i rettssaken mot Derek Chauvin så vi at dette ikke var tilfellet, sier Mjelde.

– Det gjenstår å se om det vil vedvare, legger han til.

(©NTB)