Har anmeldt antisemittisme i flere år

Med jevne mellomrom skriver mediene om rasisme, antisemittisme eller hatkriminalitet som blir anmeldt til politiet som et brudd på Straffeloven §185 Hatefulle ytringer.

Der står det at den som «offentlig setter fram en diskriminerende eller hatefull ytring» kan straffes med bot eller opptil 3 års fengsel.

Loven skal beskytte mennesker fra trusler, hat eller forfølgelse på grunn av hudfarge, etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne.

Norske jøder krever at NRK-antisemittisme får konsekvenser

Anmeldt hat i mange år

Ifølge politiets egne tall ble det anmeldt 287 forhold kodet som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt i 2020.

«Det er viktig å understreke at denne rapporten omtaler de forholdene som er anmeldt som hatkriminalitet, og ikke det reelle antallet hatkriminalitet i Oslo politidistrikt», skriver de i rapporten.

Antirasistisk Senter er en stiftelse som arbeider for å bekjempe rasisme og diskriminering i Norge.

Lederen av senteret, Rune Berglund Steen, sier de har jobbet systematisk med å anmelde hatytringer i mange år.

De har blitt svært overrasket over flere henleggelser.

– Vi er veldig bekymret. Vi har anmeldt det høyreekstreme partiet Alliansen og Den nynazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen for grov antisemittisme men begge ble henlagt. Det er dypt urovekkende, sier han.

– Særlig bekymret

Berglund Steen mener terskelen for å bli dømt etter §185 i Straffeloven er for høy.

– Terskelen er for høy, uansett hva slags type hat det er snakk om. Men våre erfaringer knyttet til antisemittisme gjør oss særlig bekymret. Det må langt på vei være snakk om folkemordretorikk for at det skal bli dømt, sier han.

NRK-journalist hylles på nazi-nettsted etter Israel-uttalelser

– Alvorlige svakheter

– Hvorfor er det viktig med en dom?

– Loven forplikter oss til å beskytte minoriteter mot hat, i hvert fall det aller verste. Alliansen og Den Nordiske Motstandsbevegelsen har kommet med hatske ytringer over lengre tid men de har sluppet unna. De kan flagge i Norge med hakekors hvis de vil det.

Ifølge Berglund Steen sliter stiftelsen noen ganger med å få en dom på selv «det verste av det verste».

– Mange usmakelige ytringer

Leder av Oslopolitiets hatkrimgruppe, Monica Lillebakken, sier hatkrim-saker er prioritert og noe politiet etterforsker grundig.

– Det som blir omtalt som hatefulle ytringer i den offentlige sfære rommer mye mer enn den juridiske definisjonen. Mange usmakelige ytringer som kan oppleves som veldig støtende er ikke straffbare, sier hun.

Det er ofte to typer ytringer som blir straffbare etter § 185. Det er ytringer som inneholder trusler eller oppfordring til vold eller ytringer som innebærer en grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd.

– Vi kan ikke kun se på et enkelt utsagn, vi må tolke ytringene i lys av konteksten den fremsettes i og ytringene skal bedømmes samlet. Det avgjørende er hvordan den alminnelige leser vil oppfatte ytringen ut fra den sammenhengen den ble fremsatt i.

– Litt problematisk

– Antirasistisk senter reagerer på saker som blir henlagt og mener at terskelen for at ytringer blir dømt etter §185 er for høy. Hva tenker du om det?

– Utformingen på §185 er litt problematisk fordi den ikke er så enkel å forstå. Ordene som brukes er til dels utdaterte. Oslo politidistrikt håper at man kan se på en endring av ordlyden i denne bestemmelsen, slik at den blir enklere for folk flest å forstå.

Hatkrimsaker har vært på Riksadvokatens prioriteringsrundskriv siden tidlig på 2000-tallet og er fortsatt en prioritet.

– Det er fordi hatkriminalitet ikke kun rammer det enkelte individet, men at det også sprer frykt og utrygghet hos andre som identifiserer seg med samme gruppe. I ytterste konsekvens er hatkriminalitet et demokratisk problem, hvis det fører til at noen grupper ikke føler seg trygge i samfunnet vårt, sier hun.

Årlig hatkrimrapporter

Politiet begynte å registrere hatkriminalitet i 2007. Oslo politidistrikt har siden 2011 årlig gitt ut hatkrimrapporter.

– Når vi skrev disse rapportene måtte vi erkjenne at ikke alle hatkrimsaker fikk den prioritet og behandling som Riksadvokaten ønsket. Vi så blant annet at vi henla saker på kapasitet. Det er ikke noe man skal gjøre med prioriterte saker. Med bakgrunn i dette opprettet vi en hatkrimgruppe i september 2014.

Politiet har en manuell registreringspraksis for hatkriminalitet. Det betyr at den enkelte polititjenestepersonen må kunne gjenkjenne en sak som hatkriminalitet for å registrere den på riktig måte. Derfor har vi drevet opplæring blant de ansatte.

– Saker om antisemittisme er like mye prioritet som andre hatkrim-saker og vi etterforsker dem på samme måte.

– Flere politikere er bekymret for økende antisemittisme de siste årene, er politiet også bekymret?

– Vi er i utgangspunktet en etterforskningsgruppe som etterforsker de sakene som kommer inn. Ut i fra de registrerte anmeldelsene ser vi ikke den store økningen i saker registrert som antisemittisme. Det betyr ikke at det ikke er en økende antisemittisme.

Store mørketall

De siste tre årene har Oslo-politiet kun fått inn 20 anmeldelser totalt. Lillebakken tror det er store mørketall.

– Du har forklart hvor krevende paragraf §185 kan være, er det vits at folk anmelder hatytringer?

– Ja, absolutt. Det vil vi oppfordre folk til. Det er den eneste måten å få prøvd disse sakene for retten. Det er heller ikke slik at det er umulig å få en dom. I de nyeste høyesterettsdommene om dette er terskelen forholdsvis lav, sier hun.

– Statens tyngste virkemiddel

Rådgiver i Norges institusjon for menneskerettigheter, Anders Broderstad, sier straff er statens tyngste virkemiddel for å regulere atferd.

Ifølge Broderstad er kjernen til utfordringene at § 185 innebærer en balansering av kryssende menneskerettigheter: Ytringsfriheten på den ene siden mot enkelte utsatte gruppers menneskerettslige vern mot hat og diskriminering på den andre.

– Det er utfordrende å si noe generelt om hvor terskelen er, men Høyesterett har uttalt at det er de kvalifisert krenkende ytringer som omfattes, og at typetilfeller er ytringer som innebærer en grov nedvurdering av noens menneskeverd eller der det tas til orde for integritetskrenkelser mot gruppen, sier han.

Unik

Ved at noen saker har havnet i Høyesterett har vi fått noen generelle avklaringer, mener Broderstad, men hver sak er unik og må vurderes konkret.

– Når man griper inn i ytringsfriheten griper man inn i en menneskerettighet som er begrunnet ikke bare i hensynet til individet, men i demokratiet og samfunnet som helhet. Vi har behov for informasjon og for å bryte meninger med hverandre.

Han understreker at rasisme og diskriminering helt klart er et samfunnsproblem i Norge og at staten har en plikt til å bekjempe dette, ikke bare gjennom straffeforfølgning, men også andre tiltak.

– Det er nok høye mørketall for ytringer som aldri blir anmeldt.

Tenker på Holocaust hver dag

Trenger mer statistikk

Broderstad sier vi trenger mer statistikk for å vite mer om hvor mange anmeldelser som blir henlagt.

– Vi må ha et bedre kunnskapsgrunnlag for å vite omfanget over hvor mange saker som anmeldes, henlegges og hvorfor de henlegges. Det er ikke så lett å vite i dag.