UTFORDRER: På oppfordring fra eget lokallag stiller Jarle Jacobsen seg disponibel som toppkandidat for Hordaland KrF.

Har byttet ut politisk kvarter med Bibelen. Nå vil han på Stortinget

Jarle Jacobsen har tilbakelagt tre tiår i lokalpolitikken. Han savner større tilstedeværelse fra partiledelsen.

Publisert Sist oppdatert

Tidligere i vår meldte stortingsrepresentant og første nestleder for Kristelig Folkeparti (KrF) Dag Inge Ulstein at han ikke stiller til gjenvalg.

For komiteen som skal velge hans arvtaker, er det nok av navn på blokken.

Joel Ystebø, Stian Lavik og Ylva Bang ønsker alle det samme – å stå øverst på listen for Hordaland KrF ved neste års stortingsvalg.

Nå kan Dagen melde at selskapet har blitt større.

Gjennom sommeren har en annen KrF-er hevet seg inn toppkampen på oppfordring fra eget lokallag.

Hjemme hos Jarle Jacobsen (50) har to av tre barn forlatt redet, og nå anser han tiden for å være inne.

Han vil ha mer makt. Han vil på Stortinget.

PORT: Stortinget er porten til mer makt, slik Jacobsen ser det. Det er han klar for.

– Det er de 169 som sitter her som styrer landet, sier Jacobsen der han sitter på en kafé et steinkast unna Stortinget.

– Er du en av dem, har du uendelig mye mer å si enn samme hvilken posisjon du har i en kommune.

Lokalpolitiker

Jacobsen har vært med i lokalpolitikken i Sveio i flere tiår. Varaordfører var han mellom 2011 og 2015.

Han landet i politikken nærmest ved en tilfeldighet, og var aldri innom Kristelig folkepartis Ungdom (KrFU).

– Jeg er en maskinist fra Vestlandet som har jobbet i industrien, maritim utdanning og med grønn teknologi, sier Jacobsen om seg selv.

At han ikke har den typiske politikerbakgrunnen, anser han som en styrke.

Savner tydelighet

– Jeg ser virkelig KrFs potensial og ønsker å påvirke fra innsiden veien partiet skal gå.

Jacobsen mener partiet ikke må se for mye til sitt svenske søsterparti Kristdemokraterna (KD).

Lokalpolitikeren har større tro på at KrF må dyrke sin egenart.

En egenart som først og fremst handler om å løftet de svake gruppene og verne om livet, forklarer han.

– Slik jeg leser partiprogrammet, er en abort å ta et liv.

– KrF er ikke for abort. Det har jeg aldri fått med meg at vi er, i løpet av de tretti årene jeg har vært medlem.

Samtidig legger ikke Jacobsen skjul på at flere de senere årene har kommet i tvil rundt hva partiet faktisk mener om abort. Mest skyldes det nok pressen, men også hvordan «ledelsen snor seg unna spørsmålene», tror han.

STORTINGET: Jarle Jacobsen vil ha en hånd på rattet i KrF, og ønsker seg til Løvebakken og Stortinget.

– Tidligere har vi sagt at vi alltid står på det svakes side, som er det ufødte liv. Vi kan ikke vike fra det.

– Savner du tydelighet fra ledelsen?

– Ja.

Kristenkonservativ

Jacobsen tilhører den kristenkonservative fløyen i KrF. Samtidig er han glad for at det finnes en bredde i partiet.

– Når du bikker femti, blir du litt rundere i kantene, sier han med et smil om munnen.

Jacobsen opplever at kristenkonservative fort kan bli «banket litt i bakhodet i ideologiske samtaler». Det trass i at de utgjør en stor andel av medlemmene, forteller han.

Selv pekte han på den etter hvert kontroversielle, tidligere KrF-politikeren Truls Olufsen-Mehus som mulig partileder i 2021.

– For oss som tror på Bibelen sånn som den er, og er i kategorien «konservative kristne», blir det smalere og smalere i partiet, uttalte Jacobsen til Dagen i mars. Da hadde partileder Bollestad kommet med en uforbeholden unnskyldning til homofile på vegne av partiet.

– Den holder seg godt den, kommenterer Jacobsen nå om eget utspill.

Etterspør tilstedeværelse fra ledelsen

– Hva mener du skal til for å få partiet over sperregrensen?

– Det er at partiet og partiledelsen klarer å dra i samme retning, og bruker tid på vår politikk, istedenfor diskusjoner internt om detaljer. Vi må få tilbake lagfølelsen.

Jacobsen kommer også med en utfordring til partiledelsen.

– Vi må se mer av Olaug, Dag Inge og Ida (partilederen og nestlederne i KrF jour. anm.) ute i kommunene hos lokallagene. Du når ikke KrF-velgere med å sitte på Dagsnytt 18 og prate om å bygge lag.

Industri og kjønnsideologi

Listen på saker som Jacobsen ønsker å gjøre noe med, er lang. Høye mat- og strømpriser. At det skal være mulig for kommunene å utvikle bygder og grender. Å ta i bruk vetoretten mot unødvendige EØS-direktiv. Mindre alkohol i omløp.

Særlig ønsker Jacobsen å være en stemme for industrien.

Og han ønsker å få ut «denne kjønnsideologien» av skolebøkene.

– Det bør være en sak som er verdt å kjempe for.

Bibelen

Selv om Jacobsen nå ønsker å bli politiker på heltid for første gang i livet, gjorde han et valg ved årsskiftet for to år siden.

Etter mangfoldige år som fast lytter, byttet han ut politisk kvarter på radio med Bibelen på lydbok.

Det har Jarle Jacobsen ikke angret på.

Powered by Labrador CMS