Har etterlatt seg bibler på 556 hytter i fjellet
Arne Nyborg (70) har nådd sitt mål. Han har nå besøkt alle DNTs hytter. – Jeg er bare veldig glad, sier pinsevennen og puster ut etter flere strabasiøse turer.
Han forteller om den aller vanskeligste hytten å nå, Røsvatn, 57 kilometer å gå – en vei. Den ligger sør for Narvik, tre dagsetapper fra bilvei, og er dermed også landets minst besøkte hytte.
– De tre siste timene var det svært vanskelig terreng, bratt og ulendt, og det var i tillegg nedbør. Da var jeg glad at jeg ikke gikk alene, ellers vet jeg ikke om jeg hadde kommet frem, sier Nyborg, som alltid ber til sin Far i himmelen.
Annonse
De siste hyttene
Før årets sommer manglet han 20 av Turistforeningens hytter. Disse har han nå besøkt i tur og orden. De tre vanskeligst tilgjengelige, Sitas, Pauro og Røsvatn, i fjellene sør for Narvik, ble besøkt sist.
Øyungen i Brumunddal tok han på hjemveien fra Nord-Norge. Dette er en stor, flott hytte til over fire millioner kroner, er ny i år, og ligger bare en snau halvtimes gange fra bilvei. Annerledes er det med de tre nevnte hyttene i Nord-Norge.
– På strekningen fra Pauro til Røsvatn, som er en strekning på åtte timer, fikk jeg følge med Lea, en kvinne fra Tyskland, som skulle samme vei. Vi var begge våte og frosne da vi kom frem. Det var ikke fyrstikker på hytta, som det skulle ha vært. Lykken var at hun hadde med en lighter, så vi fikk varme i ovnen, forteller vandreren.
Neste dag vandret den tyske kvinnen videre, mens Arne gikk de 27 kilometerne tilbake til Pauro.
– På veien så jeg et helikopter som satte av noen fiskere ved et vann. Senere vinket jeg til helikopteret, og de landet ved siden av meg, med spørsmål om det var noe galt. Jeg bare fortalte at jeg vinket for jeg var så glad for at jeg hadde klart å besøke Norges mest utilgjengelige DNT-hytte, smiler han.
NT i bokhyllen
Nyborg forteller at han ikke bare har skrevet navnet sitt i gjesteboken til de ulike hyttene, men også lagt igjen Det nye testamente, på eget initiativ.
Annonse
– Bare i sommer har jeg lagt igjen 79 testamenter. Jeg legger testamentet i bokhylla, som det finnes på de aller fleste hyttene. I bokhylla finnes det bøker om turer. Da stikker jeg et NT inn blant disse bøkene. Jeg håper noen vil lese også den viktigste boken av alle, sier Arne.
Det kommer stadig nye DNT-hytter rundt om i landet, så han må fortsatt holde seg i form. Men han kan i hvert fall så langt si at alle hyttene er besøkt. Det betyr at han er i den eksklusive gruppen med Merete Eliassen og Lasse Skeie, som er de eneste to som tidligere har klart samme bragd.
I livsfare
– Jeg opplever at jeg har hatt en Guds engel med meg på disse turene, sier Nyborg, som har vært på fjellturer 34 somrer og like mange påsker, og som har nøkkel til alle DNT-hyttene i landet.
– Tre ganger har jeg opplevd skikkelig uvær, forteller 70-åringen. Den ene gangen var det bare så vidt han overlevde.
– Det var i påsken 2013, da mistet jeg nesten livet på Hardangervidda. Jeg takker Gud for at han reddet meg.
Rekordsommeren var 2012, da han besøkte hele 110 hytter. Mange av DNTs hytter har han besøkt flere ganger.
– I år har jeg for eksempel vært på Fanaråk-hytta som ligger ved Sognefjellsveien. Det er den hytta som ligger høyest av alle, på 2069 m.o.h. Første gang jeg besøkte den var i 1971, siden har jeg vært der minst 10 ganger, sier Nyborg, som gjerne reiser rundt og forteller om turene sine.
Annonse
Vanskelig å nå
Flere av hyttene er svært vanskelig å nå. Han forteller for eksempel om Tåkeheimen ved Glomfjord i Nordland. Der kan tåken plutselig komme fra Svartisen, og det blir vanskelig å finne veien.
– Det skjedde meg i 2014, og jeg måtte snu og gå ned igjen. Men året etter kom jeg opp til hytta i flott vær, sier han takknemlig.
– Ser du på dine turer som en pilegrimsvandring?
– Nei, fokus er først og fremst turopplevelsen, og gleden ved turene. Men jeg er opptatt av Guds skaperverk og tenker mye på det når jeg går, sier han.
Bygget kirke
Arne Nyborg er født i Kristiansand, som den yngste av fire barn.
– Min far (Arthur Nyborg Pettersen) var forstander i pinsemenigheten der. Da jeg var tre år, flyttet vi til Stavanger hvor far fikk samme stilling. Sju år senere ble far forstander i Filadelfia, Fredrikstad og vi flyttet dit. Jeg husker det gikk greit å legge om dialekten, smiler han.
Annonse
Etter 10 år i Fredrikstad ble hans foreldre misjonærer i Kenya, en tjeneste de hadde i 16 år.
– I denne tiden hadde jeg et opphold der i 17 måneder, hvor jeg blant annet var med i møtevirksomhet og fikk være med å bygge kirke i slumområdet Eastleigh i Nairobi.
Han har arbeidet først ved Ileby gartneri og senere i Posten, fram til han ble pensjonist i 2010.
Arne er glad for sin kristne tro.
– Troen på Jesus er det viktigste av alt, understreker han, som er medlem av Filadelfia, Fredrikstad hvor han deltar på møter og synger i Filadelfiakoret, i tillegg til Sangkoret på Sion Sellebakk.
Han beskriver seg som sosial og lett til sinns. Samtidig er han litt utålmodig og rastløs.
– Men turene holder meg frisk og glad, avslutter han, og sender takken til Gud.
Energisk
Annonse
Det er ikke bare fjellet, hytter og sangkor som er hans interesse. En sommer syklet han Sør-Norge rundt, en samlet distanse på 230 mil. Tre ganger har sprekingen tilbakelagt strekningen Trondheim-Oslo på to hjul.
Den aktive karen er også glad i sjøen. Han har reist med Hurtigruta 21 ganger, med 10 forskjellige båter. Dessuten er han fingernem. De siste årene har han strikket 20 jakker og vester og knyttet over 30 tepper.
Fotballinteressen har han beholdt siden guttedagene.
– Jeg fikk en krone av mor for å gå på stadion for å se Fredrikstad Fotballklubb (FFK). Mor og far hadde ikke mye å klare seg med, og en krone var mye den gangen. Likevel fikk jeg penger til inngangsbilletten.
