Har fått meldinger fra hele landet: – Ingen er komfortabel når det stormer

– Senest i dag har jeg fått en fin melding, og et skulderklapp, sier Nygård, som er pastor i Norkirken i Mandal.

Han har tidligere jobbet i ImF Sør i 24 år, og i 17 av disse hadde han ansvaret for leirarbeidet.

Han har et stort kontaktnett, og har blitt kjent med hundrevis av mennesker gjennom sitt arbeid.

19. juni sto han fram i Dagen og uttrykte sin smerte for hvordan en tidligere leirleder har blitt behandlet av ImF Sør.

Leirlederen ble i artikkelserien kalt «Martin», og Nygård ga ham de aller beste skussmål.

Etter at «Martin» ikke lenger fikk lov å være leirleder, uten å få noen begrunnelse, har saken har ligget som en verkebyll i ImF Sør i snart åtte år.

Etter at historien kom på trykk, har Nygård fått mange henvendelser.

– Det er fra kjente og ukjente over hele landet. Telefoner, sms, mail. Gjennomgangstonen er en takk for at jeg sto fram og ville dele dette, slik at saken kom fram i lyset, sier han.

Nødvendig

Han legger ikke skjul på at det også har vært krevende å stå fram i avisa med det som blir ansett som kritikk av sin tidligere arbeidsgiver.

– Det er ingen vinnere i en slik sak, men hvis vi ikke hadde tatt dette nå, så hadde saken stått på stedet hvil.

– Så du mener det var nødvendig at den ble belyst i media?

– Ja, da kan det løsne, mener Nygård, som håper saken kan få en god løsning.

– For meg var det viktig å løfte dette fram, og reise meg for den jeg opplever har blitt behandlet på helt feil måte. Dette var mine tanker og opplevelser rundt en person som jeg kun har gode ord å si om, sier Nygård.

– Mange tårer

Anne Rita Nilsen er ansatt som forkynner i ImF Sør, og også hun har vært en sterk stemme i «Martin-saken».

I artikkelserien forteller Nilsen om munnkurv og trusler om stillingen i ImF Sør dersom hun ikke lot saken ligge.

Hun valgte likevel, etter åtte år, å uttale seg kritisk til Dagen rundt kretsledelsens behandling av leirlederen.

Nilsen innrømmer at tiden etterpå har vært hard.

– Det har vært tøffere enn jeg hadde trodd det ville bli. Det har blitt mange tårer, sier Nilsen.

Selv om Nilsen forteller om en strøm av støtteerklæringer fra både kjente og ukjente, har hun også kjent på usikkerhet når hun har vært i ImF-sammenhenger.

– Jeg må innrømme at jeg føler meg usikker på hva folk tenker. Det har vært vanskelig. Jeg har jo tenkt på om dette var lurt av meg.

– Angrer du?

– Nei, jeg har kommet til den konklusjonen at jeg ikke angrer på at jeg fortalte sannheten. Jeg gjorde det for å støtte «Martin». Jeg hadde vært feig om jeg ikke hadde sagt noe. Da hadde jeg sviktet ham, sier Nilsen.

Hun mener at saken som har ligget som en verkebyll i kretsen i mange år, har ødelagt mye.

– Hvis ting hadde blitt greit den gangen i 2016, så hadde det vært godt for alle parter. Det har ulmet i alle disse årene, og da mener jeg det må renskes opp i. Liv og lære må henge sammen, og hvis jeg ikke hadde svart på dette når jeg fikk spørsmålet, så hadde jeg ikke følt at jeg var sann, sier forkynneren.

ImF Sør har sendt ut et skriv til lag og foreninger i kretsen om saken, og har også sendt et lignende skriv som et innlegg i Dagen.

Nilsen sier hun utover dette ikke har hørt noe fra ledelsen i ImF Sør eller fra Indremisjonen sentralt.