NY INNSIKT: Felles bibellesning gir mye å snakke om for bibelskolestudentene (f.v.) Daniel Brautaset, Helene Yndestad, Kristian Lunde, Marie Weydahl og Kristian Sørhaug.

Har hele Bibelen på pensum

En stor andel av studentene ved Bildøy Bibelskole leser hele Bibelen i løpet av skoleåret. – Det er bra å begynne sammen med andre, sier Kristian Sørhaug (19).

Publisert Sist oppdatert

I går fortalte vi om en fersk undersøkelse fra KIFO der elleve unge voksne som er aktive i en menighet, forteller om sine bibelvaner.

Fem elever på Bildøy Bibelskole to mil vest for Bergen kjenner seg igjen i flere av funnene fra undersøkelsen.

– Vi har en bibelleseplan som hjelper oss veldig. Det er ganske motiverende å bruke tid med Bibelen når jeg kan gjøre det sammen med andre og snakke om det vi har lest, sier Daniel Brautaset (19) fra Høvåg i Aust-Agder.

Leser høyt

Flere av respondentene i KIFO-undersøkelsen fremhever at bibelgrupper og undervisning er avgjørende for å få utbytte av bibellesningen. Også de som ser bibellesning som en viktig del av troslivet, oppgir at det kan være tungt å lese deler av Bibelen.

– Det er veldig spennende å lese ting vi ikke leser til vanlig, sier Kristian Lunde fra Flekkefjord.

De daglige morgensamlingene på bibelskolen begynner med høytlesing av et kapittel i Det nye testamente, med litt forklaring. På den måten sikrer man at elevene uavhengig av egen bibellesning med seg sentrale bibeltekster.

Ser helheten

Helene Yndestad (19) fra Bergen forteller at hun tidligere ikke har lest Bibelen veldig mye på egen hånd.

– Jeg leste på møter og ellers ikke så mye.

– Er det noe som har vært spesielt interessant?

– Egentlig alt. Før hadde jeg hørt visse historier fortalt, men nå ser jeg mer av helheten de står i, sier hun.

Hjelper hverandre

Bibelskolestudentene følger bibelleseplanen «Bibelportal» som er utarbeidet av Øivind Benestad. Den er organisert i tre spor: Det nye testamente, Salmene og visdomslitteraturen og Det gamle testamente.

REKTOR: Gunnar Ferstad er rektor ved Bildøy Bibelskole.

Han vedgår at han synes det er mye i Bibelen som er vanskelig å forstå.

– Men når vi har gode lærere og medelever vi kan diskutere og finne svar sammen med, blir det lettere. Alene hadde jeg nok bare hoppet over ting jeg ikke forstår. Nå har det heller vært oppbyggelig, sier han.

Uten bibel

Et av funnene i KIFO-undersøkelsen er at de som er aktive i Den norske kirke, er mindre opptatt av bibellesning enn de som tilhører en frikirke.

Marie Weydahl (19) fra Nittedal har selv bakgrunn i Den norske kirke og kjenner seg igjen i dette.

– Folk går gjerne på gudstjeneste for å få med seg prekenen, men jeg har aldri opplevd at noen tar med seg Bibelen, sier hun.

På bedehus og i frimenigheter har hun inntrykk av at vanene er annerledes.

– Det er litt fint at folk tar den med, sier Weydahl.

Vemund Sørhaug er oppvokst i lutherske Trondheim Frikirke og er vant med at Bibelen hører med på gudstjeneste.

– Men etter at jeg kom på bibelskolen, opplever jeg at Bibelen ikke bare blir brukt fra talerstolen og ned, men også blant oss som sitter i salen, sier han.

Avstand i tid

Erfaringen til de fem bibelskolestudentene er at de fleste i deres generasjon generelt vet lite om hva som står i Bibelen.

– Folk kan være nysgjerrige, men vet ikke nødvendigvis mye. I religionsundervisningen i skolen er det nok ikke alltid man følger så godt med, meg selv inkludert, sier Kristian Lunde.

I KIFO-undersøkelsen påpeker flere av respondentene at de synes det er utfordrende å knytte Bibelens virkelighet til sin egen, flere tusen år senere.

– Det kan være litt vanskelig å forstå seg særlig på Det gamle testamente, hvordan Gud tenker. Det er mye grotesk der, sier Helene Yndestad.

– Det er sider ved Gud man ikke vet så mye om hvis man ikke har lest Bibelen selv, sier Daniel Brautaset.

Derfor mener han fellesskapet og gode veiledere blir desto viktigere.

Anbefaler plan

– Har dere råd til andre som vil komme i gang med å lese Bibelen?

– Mange tenker at man skal begynne på begynnelsen og lese seg gjennom hele. Det kan være fint, men mye av det tyngste står nettopp i Det gamle testamente. Jeg mener det kan være bra å begynne med et av evangeliene som forteller om det Jesus gjorde, sier Marie Weydahl.

– Jeg tror også det er bra å begynne sammen med andre. Ellers kan det være at man er giret i to dager, men så mister motivasjonen, sier Vemund Sørhaug.

– Det er også bra med en leseplan. Ellers er det lett å falle ut, sier Helene Yndestad.

De forteller at forholdet til Bibelen er blitt annerledes etter at de begynte å lese den regelmessig.

– Et av målene mine dette året er å skape vaner for å bruke Bibelen daglig, sier Marie Weydahl.

Mange fullfører

Det er det femte året Bildøy Bibelskole bruker «Bibelportal». Andelen av studentene som ved slutten av skoleåret oppgir å ha lest hele Bibelen, har variert fra 53 til 37 prosent. Noen oppgir også å ha fulgt ett eller to av sporene, mens mellom 19 og 43 prosent oppgir at de har lest av og til eller ikke fulgt bibelleseplanen.

– Vi stimulerer underveis og sier at det er et mål i seg selv å ha lest hele Bibelen, i alle fall når man har gått på bibelskole, sier rektor Gunnar Ferstad.

– Sier studentene noe om utbyttet?

– De stiller jo veldig mye forberedt til en del av undervisningen. De kjenner stoffet. Noen ganger legger vi opp til at stoffet man skal inn i, kommer før undervisningen om det, sier han.

– Og så blir de kjent i Guds ord. Det er jo noe, det også, smiler han.

Powered by Labrador CMS