Har KrF-verdiene i ryggmargen
Før veivalget fredag kjente Kari Sørheim det mest i hjerteregionen. Hun ber jevnlig om visdom for lederne i partiet.
De fem siste ukene har vært krevende og spennende for 70-åringen som fikk KrFs politikk og verdier inn som en del av farsarven. Faren var varardfører for Kristelig Folkeparti i Lindås i Nordhordland en periode.
Selv har hun vært både fylkessekretær og vararepresentant til Stortinget. Før valget i 2017 sto hun på stand og lovet potensielle velgere at partiet ikke skulle gå i regjering med Fremskrittspartiet.
«Dette blir ikke lett»
Som mange andre satt hun og hørte på Knut-Arild Hareides tale på landsstyremøtet 28. september, og hun lot seg begeistre.
– Jeg har aldri hørt ham så engasjert. Det han sa kom rett fra ryggmargen. Jeg kjente at jeg ble veldig inspirert, samtidig som jeg tenkte at «dette blir ikke lett for deg». Jeg har hørt utallige taler av Hareide, men aldri en som så tydelig har fått fram de lange linjene.
Sørheim holder fire aviser og følger nyhetsbildet tett. Ofte kombinerer hun tv- og nettnyheter, men i en travel hverdag som pensjonist skorter det på tid. På skjenken ligger et ark med informasjon om misjonsmesse i regi av Det Norske Misjonsselskap neste dag. Og i Knarvik er de i gang med å flytt en hel gjenbruksbutikk over i nye lokaler. Sørheim er engasjert i begge deler.
Privat har hun kjent på en uro og en stolthet over det som har skjedd i norsk politikk de siste ukene.
– Uroen handler om fremtiden: Kommer partiet helskinnet gjennom, eller blir det avskalling? Jeg har gledet meg stort over alle som har tonet KrF-flagg. Mange av mine venner har gjort det. Nå spør jeg meg: Vil de bli skuffet?
Støtter Hareide
Sørheim legger ikke skjul på at hun støtter Hareide og mener det er tid for å ta et valg mellom høyre- og venstresiden.
– Helt siden 2001 har partiet jobbet for å finne sin plass og nå gjennom me våre saker på lag med høyresiden, uten å lykkes. KrF måtte ta grep. Det har jeg tenkt lenge. Vi må bestemme oss, så vi ikke går rundt og lurer på hvilken side vi bør velge.
Med en viss undring registrerer hun at det er de unge som vil regjere med Erna, mens hennes generasjon heller mer mot Jonas.
– Vil du fortsatt stemme KrF selv om partiet velger å gå i regjering med FrP?
– Det vil jeg nok, men det vil nok skorte på frimodigheten i første runde, fordi jeg har sagt til mange velgere at vi ikke skal regjere med Siv.
– Hva har gledet deg i denne tiden?
– Jeg er glad for at mange i mitt miljø synes at det som skjer nå er positivt. I tillegg gleder jeg meg over måten lederskapet opptrer på. Det gjelder alle de tre topplederne. De er uenige, men de står i lag og tar vare på hverandre.
– Og hva har gjort deg trist?
– Jeg kjenner at jeg blir trist av en del av retorikken som blir brukt i debattene. Det gjelder spesielt sympatisører og synsere. På sosiale medier skrives det mye som jeg synes er uverdig. Noe av det samme opplever jeg i debatter i Dagen. Jeg har nesten ikke orket å lese en del av det som skrives, fordi det er så lite løsningsorientert.
Sterkt eierskap
Sørheim kjenner KrF-ledelsen og tar seg nær av måten de blir omtalt på.
– Jeg har så sterkt eierskap til dem at det gjør meg trist å lese hvordan de blir harselert med, sier hun.
Hun har slått på tv-en i påvente av at det ekstraordinære landsmøtet skal begynne. Nå håper hun på enda en god tale fra Hareide.
– Jeg blir så redd for ham og forstår ikke hvordan han og de andre lederne henger sammen etter alt presset de siste ukene. Man blir jo litt moderlig i min alder, forklarer hun.
Hjemme hos Sørheim har den siste tiden bedt daglig for lederne i KrF.
– Vi ber ikke om at de skal gå til Arbeiderpartiet, men vi ber om visdom, klokskap og styrke. Det trenger de.
Videre
– Kan KrF komme seg helskinnet gjennom, tror du?
– Det vil nok bli sår, og det vil bli avskalling, men jeg tror det var tid for å ta den kampen nå.
Sørheim tror på vekst på lengre sikt, men tror det vil ta tid. Selv identifiserer hun seg med det konservative kirkefolket og synes det er problematisk at kristenfolket har blitt så fragmentert.
– Vi tenker mer og mer at «sånn må vi ha det», ellers finner vi et annet sted å gå. Det er vanskelig å forene med partipolitikk der man skal stå sammen om noen verdier.
Hun trekker fram uroen som har vært i kirken de siste årene, bedehusmiljøene som må omstille seg og bosetningsmønster som er i endring.
– Kristenfolket er ikke lenger grupperinger i et lokalsamfunn, men på tvers av det. Vi har ikke fellesskap med hverandre i like stor grad som før, på tvers av ulike syn. Det tror jeg også preger vår politiske tenkning og hva vi vektlegger. Det undrer meg at vi kan tenke så ulikt om hvor veien bør gå videre?
Innestemme
– Hvordan skal steile fronter forenes etter landsmøtet?
– Dialog blir viktig. Vi må møtes og snakke sammen og øve oss på å respektere hverandre. Vi må prøve å finne de sakene vi står sammen om og fokusere på det som er viktig for oss. Selv tenker jeg at det handler om forvalteransvar, verdisyn, miljø og nestekjærlighet.
I tiden fremover håper Sørheim at partiet kan komme videre med å bruke «innestemme» og føre en mer lavmælt debatt.
– At vi kan samsnakke. Det gjelder også når vi snakker om partiet utad. Det er ingen unødvendig prosess vi går gjennom nå, så da tenker jeg det er viktig at vi ikke bruker de høyeste ordene og de sterkeste formuleringene. Det vinner vi ikke på.