Har mistet halvparten av utenlandsstudentene: – Dramatisk for oss, sier rektor

6. juni ble det flertall i Stortinget for at internasjonale studenter som kommer fra utenfor EU, EØS og Sveits må betale skolepenger ved norske utdanningsinstitusjoner fra og med i høst.

Tidligere forsknings- og utdanningsminister Ola Borten Moe begrunnet vedtaket med at Norge er ett av svært få land som har tilbudt gratis utdanning til alle internasjonale studenter. Dessuten må norske studenter i de aller fleste tilfeller betale studieavgift i andre land, var argumentasjonen.

Ingen nye utenlandsstudenter

En konsekvens av vedtaket er at ingen nye utenlandsstudenter har begynt ved MF vitenskapelig høyskole denne høsten.

– Vi hadde en del interesserte søkere, men ingen har betalt og startet studiene. Det betyr at Menighetsfakultetet, som hadde cirka 200 internasjonale studenter, foreløpig har fått halvert dette tallet, sier rektor Vidar Haanes.

Han tror at MF er den institusjonen som prosentvis kommer dårligst ut, og legger til at resten av disse studentene vil bli borte neste år.

– Vil miste 15 prosent av studentene

Utenlandsstudentene utgjør rundt 15 prosent av den totale studentmassen ved den oslo-baserte høgskolen. Det vil få store økonomiske konsekvenser, forteller rektoren.

Mer enn fire millioner i basisfinansieringen er borte, og de skal hentes inn via skolepenger, ifølge myndighetene. Men det blir vanskelig, forklarer Haanes.

– Ettersom ingen betalende studenter kommer, er dette rent tap. I tillegg mister vi studiepoengproduksjonen fra denne gruppen, som er ytterligere tre millioner. Så vi snakker om betydelige beløp, sier han.

Stor betydning

Haanes omtaler situasjonen som dramatisk for høgskolen han leder.

Ifølge rektoren har internasjonale studenter ved MF hatt stort utbytte av studiene og kontakter som skapes mens de er i Norge.

– Mange av disse får sentrale posisjoner i kirke, skole og samfunn i sine hjemland med en mastergrad fra MF og fungerer senere som en slags ambassadører for Norge og MF internasjonalt. I tillegg har våre norske studenter betydelig utbytte av å ha internasjonale medstudenter, sier han.

Tap i millionklassen

Også VID vitenskapelige høgskole har en nedgang i studenttallet på 52 prosent fra land utenfor EØS og Sveits.

Det medfører tap av i millionklassen for høgskolen.

– Vi taper inntekter fra Kunnskapsdepartementet for studiepoeng som utenlandsstudentene ikke avlegger. I tillegg er vi pålagt et kutt på 1,7 millioner kroner for 2024, som Kunnskapsdepartementet forventer at vi får inn gjennom svært høye studieavgifter per student. Men det viser seg at vi i liten grad klarer å få tilstrekkelig med studenter til å dekke opp dette kuttet, sier rektor Bård Mæland.

Han mener at verden i dag trenger mer kulturell utveksling og ikke mindre.

Stipendordning

I september kom nyheten om at regjeringen oppretter en stipendordning for noen av de berørte.

Studenter fra de fattigste landene i verden skal få mulighet til å søke om en stipendordning som dekker studier og opphold i Norge, skrev VG.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) omtalte det som en viktig satsning.

Også Mæland er glad for at regjeringen nå vil bruke midler på en ny stipendordning som innrettes i samarbeid med NORAD.

– En viktig del av vårt «DNA»

Ved Fjellhaug internasjonale høgskole i Oslo har 24 nye utenlandsstudenter startet på sine bachelorstudier. Det innebærer cirka 40 til 50 prosent reduksjon av nye studenter sammenlignet med tidligere år.

– Utenlandsstudentene er en viktig del av vårt «DNA» som en internasjonal høgskole. FIH har alltid hatt et globalt blikk, og vi ønsker å utdanne studenter fra hele verden, til tjeneste i hele verden. Det internasjonale perspektivet er derfor en avgjørende del av vår selvforståelse og eksistensberettigelse, sier rektor Frank Ole Thoresen.

Regjeringens hovedargument har vært at norske studenter i de aller fleste tilfeller må betale studieavgift i andre land, og at det er svært få land som har tilbudt gratis utdanning til internasjonale studenter.

– Det er et argument som gir god mening dersom vi snakker om høyinntektsland, som USA og Australia. Det er et dårlig argument i møte med studenter fra fattigere land for eksempel i Afrika og Asia, mener Fjellhaug-rektoren.

Holder ikke vann

Arne Mella, rektor ved Høyskolen for Ledelse og Teologi mener at argumentasjonen fra norske myndigheter ikke holder vann.

– Studenter som kommer inn på Oxford eller andre britiske studiesteder uten en høy familieinntekt, betaler heller ikke de dyre studieavgiftene. Dermed er det faktisk rimeligere for disse å studere ved prestisjetunge institusjoner i Storbritannia enn i Norge, dersom de kommer inn, sier han.

Rammes hardt

Antall nye studenter som ble tatt opp ved HLT i høst er halvert til omlag 25 studenter.

– Til gjengjeld hadde vi et større antall enn ved tidligere opptak som startet hos oss denne våren før den nye studieavgiften ble innført, sier Mella.

Høyskolen har vært gode på å rekruttere studenter utenfor Europa og rammes derfor hardt og får store økonomiske konsekvenser.

– Her håper vi det kan gjøres noen kompenserende tiltak, samtidig som vi naturligvis arbeider målrettet med rekruttering. Dersom reduksjonen av utenlandsstudenter vedvarer, må vi vurdere om vi skal fortsette å tilby studieprogrammer på engelsk i fremtiden, eventuelt kun tilby digitale studieprogrammer på engelsk, legger han til.

Også ved NLA Høgskolen merker de konsekvensene av regjeringens vedtak.

Rektor Sigbjørn Sødal opplyser til Dagen at søkertallene for engelskspråklige masterprogrammer sank kraftig fra 2022 til 2023, og at antall søkerer er halvert. I samme periode gikk også antall selvfinansierte internasjonale masterstudenter ned med rundt 85 prosent.