Har mottatt nærmere 50 henvendelser etter kritikk mot NLM

– Mange kjenner seg igjen, og mange uttrykker takknemlighet for at noen setter ord på ting de selv har opplevd, sier Stene til Dagen.

Forkynneren har vært ansatt i NLM de siste 20 årene. Han har blant annet vært kretsleder, ungleder, forsamlingsleder og bibelskolelærer. I kronikken han har kalt «Det idealiserte fellesskapets farer,» etterlyser han en åpnere lederkultur.

Der går det fram at NLMs kontrollkomité på forsommeren mottok en varsling om tillitskrise i organisasjonen basert på ti ulike fortellinger om maktmisbruk. Stene viser også til personalsaker fra de siste ti årene.

Rundt ti nye saker

I ettertid skal han ha blitt orientert om over ti nye saker som han ikke var kjent med fra før.

– Det sier mye om kulturen vår når ingen foreløpig tør stå fram i media, heller ikke anonymt, mener han.

Vårt Land hadde fredag et intervju med mangeårig misjonær Mange Gillebo som støtter opp om kritikken om ukultur i NLM. Han forteller til avisen at han selv har erfart at ansatte kvier seg for å si fra om maktmisbruk. Gillebo mener det råder en uheldig konsensuskultur i NLM, der lojaliteten til organisasjonen ofte veier tyngre enn medmenneskelige hensyn.

– I NLM er det full lojalitet innad i organisasjonen. Den strekker seg i et linjeforhold som går fra generalsekretær til avdelingsleder, til regionleder og til stedlig representant ute. Dersom utsendinger eller andre ansatte har avvikende oppfatninger av en situasjon, blir de ikke lyttet til. Lojaliteten til organisasjonen er så stor at det kun er den ansattes overordnedes mening som teller, sier han.

Stene er glad for at Gillebo er åpen, men konstaterer at han er blant dem som ikke har så mye å tape på å gjøre det.

– Jeg blir trist

– Var responsen på innlegget som forventet?

– Det var nok mer enn jeg forventet. Det aner meg at dette bare er toppen av isfjellet. Jeg legger også merke til at det er folk fra hele bredden av organisasjonen som tar kontakt.

– Har ledelsen også kontaktet deg?

– Nei, og det sier vel også sitt.

– Hvordan er det for deg å høre historier fra ulike mennesker?

– Jeg blir trist, sier han og sukker tungt.

Åpent uenig

Ketil Jensen, tidligere rektor ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole, har tidligere vært åpent uenig med ledelsen i NLM i etiske spørsmål. Han har markert uenighet i spørsmålet om skilsmisse og gjengifte, og I 2018 skrev han et innlegg der han fortalte at han hadde skiftet syn på prinsippet om tjenestedeling i organisasjonen.

Han er åpen med at han kjenner flere av lederne i organisasjonen personlig.

Jensen synes det er fint at noen tar opp spørsmål om organisasjonskultur fra tid til annen og berømmer Stene for det.

Drøyt

Jensen presiserer at han ikke snakker om varslere eller varslingssaker, men utelukkende om at Endre Stene iniviterer til en diskusjon i etiske spørsmål og at de eksemplene han gir er personalsaker som går tilbake i tid.

– Det gjør at vi som ikke har innsikt i disse sakene, og heller ikke skal ha det, ikke kan ta del i diskusjonen.

Jensen sier til Dagen at han synes det er rimelig frimodig å rykke ut så hardt mot ledelsen og anklage dem for uetisk maktbruk når Stene egentlig tenker på personalsaker der han ikke er part i saken, og der en ikke kan forvente at han har tilstrekkelig informasjon.

– Det synes jeg er drøyt, for hva skal man diskutere? spør han.

«Blind spots»

Den tidligere høgskolerektoren legger til at han har 15 års ledererfaring og at han forstår at folk som har vært gjenstand for personalbehandling kan føle seg urettferdig behandlet.

– I slike saker det er vanskelig for utenforstående å bedømme om det som skjedde var rett eller galt, eller om behandlingen var uetisk, mener han.

Jensen sier videre at ledere i frivillige organisasjoner må være åpne for å lytte til kritikk og være villig til å gjøre endringer hos seg selv eller i organisasjonen, hvis det skulle vise seg å være nødvendig.

– Vi må alltid ha i bakhode at vi kan ha noen «blind spots». Men jeg opplever ikke at det er en maktkultur i NLM, sier han.

– Hvorfor sluttet du selv om rektor i 2015?

– Det skyldtes først og fremst personlige og familiære grunner. Det var overhode ikke noen protest fra min side.

Den etiske praksisen

Stene er enig med Jensen i at NLM trenger å skape større rom for etiske og teologiske spørsmål.

– Men det jeg nå primært ønsket å snakke om, er den etiske praksisen. Og den kan tydeligst avleses i hvordan vi behandler hverandre. NLMs personalbehandling er en god indikator på tilstanden, mener han. sentral målestokk for vår etiske praksis, mener han.

De aktuelle sakene han viser til er ikke ti år gamle, men skal ha skjedd over en tiårsperiode.

– De fleste er fra de siste årene, sier han.

Stene forteller videre at han har god kjennskap til flere av sakene og at han selv har vært part i en.

– Jeg har ikke problem med å si noe om det i offentligheten, men det er andre å ta hensyn til, sier han.

Ledere avviser usunn maktkultur i MisjonssambandetKritikk

Erfaren forkynner tar kraftig oppgjør med sine egneEndre Stene