Varslere har opprettet omsorgsgruppe i Misjonssambandet

Tidlig i 2022 stiftet 24 personer – som alle har bakgrunn som varslere i Misjonssambandet – en gruppe som skulle tilby omsorg, støtte og et miljø for refleksjon.

I snart to år har uro preget Norges største misjonsorganisasjon, Misjonssambandet. Det begynte med at kontrollkomitéen i organisasjonen på forsommeren 2020 mottok et varsel om tillitskrise basert på «10 ulike fortellinger om maktmisbruk».

En av varslerne, Bjarte Gjone, sier til Dagen at de har etablert gruppen for å stå stødig i møte med ledelsen i NLM.

Digitale treff

De 24 gruppemedlemmene møtes digitalt og har nylig henvendt seg til hovedstyret i NLM med ønske om at styret tilrettelegger for en fysisk samling med fagpersoner som har kompetanse på sorg og konfliktløsning.

– En slik samling vil etter vår mening kunne bli til nytte for enkeltpersoner, men også for organisasjonen, sier Gjone.

«Mottatt»

Raymond Bjuland, hovedstyreleder i NLM bekrefter overfor Dagen at han har mottatt henvendelsen og svart på den.

«Dette er noe som vi må komme tilbake til på et senere tidspunkt etter en runde på et hovedstyremøte», skriver Bjuland i en e-post til Dagen.

«Rop om hjelp»

Initiativtakeren sier til Dagen at tanken om en omsorgsgruppe har ligget som et behov over tid etter flere har pratet sammen i mindre fellesskap.

– Jeg har hatt dialog med mange og vi har hatt behov for å samle oss slik at vi kan se hverandre i øynene, sier han.

Facebookgruppen er ikke hemmelig, men heller ikke helt åpen, ifølge Gjone. Han omtaler initiativet som «et formelt rop om hjelp for å bli sett og hørt i noe som er krevende».

Vet ikke om varsler vil bli behandlet

– Varslene er blitt behandlet formelt og lagt bort. For noen vil det oppleves som at dere ikke gir dere?

– Da gjelder det for dem som opplever det sånn å lytte.

Gjone forteller at han selv har sendt to varsler. Han vet ikke hvem som har behandlet dem og vet heller ikke om han kan forvente et skikkelig svar.

– Jeg har fått bekreftet at de er blitt tatt i mot, men jeg vet ikke om de vil bli behandlet, presiserer han.

Lytte til gruppen kollektivt

Gjone mener at Misjonssambandet er tjent med at varslerne snakker sammen. Han tror det kan være til støtte for dem som har det vanskelig for at de skal opptre ryddig og saklig i møte med ledelsen.

Han mener imidlertid også at NLM har mye av å lære av å lytte til gruppen kollektivt.

Forkynner i 40 år

Gjones far var forkynner i Misjonssambandet i 40 år og han omtaler sin mor som «predikant-enke». Han opplevde at begge foreldrene hadde belastninger knyttet til farens reisevirksomhet.

Da faren ble syk og sluttet som predikant, forventet Gjone at ledelsen i Misjonssambandet skulle vise faren omsorg, spørre hvordan han hadde hatt det, men det skjedde ikke, sier han.

– Jeg har banket på dører i NLM i 20 år uten å få respons.

Erfaren forkynner tar kraftig oppgjør med sine egne

Endre Stene-saken

Til slutt ga han opp. Han følte at han ble tappet for krefter av å stå i kampen alene.

Samtidig med at Bjarte Gjone bestemte seg for å sette punktum, dukket Endre Stene-saken opp. Stene er forkynner og tidligere leder av valgkomiteen. I august 2020 tok han et kraftig oppgjør med ledelsen i NLM i en kronikk.

Der hevdet han at lojaliteten til egne ledere er så sterk at internkritikk knapt eksisterer i Misjonssambandet.

– Fortsatte

Gjone forstod at det var flere enn ham som opplevde at det ikke var lett å komme i dialog med ledelsen.

– Da fortsatte jeg, sier han til Dagen.

NLM-eren sier at summen av historiene som nå finnes i omsorgsgruppen, viser ham at Misjonssambandet ikke gir oppmerksomhet til enkeltpersoner som har det vanskelig.

– Ta del i opplevelsen

– Venter du på at de skal be om tilgivelse for måten de behandlet faren din på?

– Nei. Jeg er heller ikke et offer og har aldri inntatt en offerrolle. Det jeg er ute etter, er at ledelsen i NLM går i rette med seg selv. De trenger ikke å si unnskyld til meg eller beklage, men de kan se meg i øynene og ta del i opplevelsen for at vi sammen kan lære av av de krevende historiene som har oppstått i organisasjonen.

Uroen fortsetter i NLM

Lære av sorg

Gjone er forundret over at NLM ikke ønsker å høre det han har på hjertet og «ta del i en families sorg».

– Tenker de andre i omsorgsgruppen det samme om egne varselsaker?

– Ja.

– Er økonomisk kompensasjon del av motivasjonen deres for å opprette gruppen?

– Nei. Økonomi har aldri vært tema i gruppen, selv om noen har prosesser på gang med advokater.

– Fellestrekk som går på ukultur

Gruppen består av ulike mennesker, sier Gjone. Noen er i vanlige jobber, andre er sykmeldt. Selv jobber han med rusavhengige i Larvik kommune.

– Kan du være tydelig på behovet til omsorgsgruppen?

– Vi ønsker å samle historiene for å se om det er fellestrekk ved dem som går på kultur eller ukultur i NLM som både vi og organisasjonen kan ha nytte av å få tak på.

– Har mye å lære

Gruppen nekter å la seg definere ut av fellesskapet i NLM selv om de har negative erfaringer.

– Hvis det er ukultur i organisasjonen så er det fint å få det på bordet. NLM har mye å lære av historien.

– Beklagelig

Hovedstyreleder Raymond Bjuland skriver i e-posten til Dagen at det er beklagelig dersom noen opplever seg definert ut av fellesskapet.

«Det er ikke ønskelig fra vår side», skriver han til Dagen.