KONSEKVENSER: Stefan Nygård nyter en kopp kaffe på Stockfleths i Oslo. Bacheloroppgaven hans kan få konsekvenser for utdanningen av prester og pastorer.

Har oversett «singel-teologi»

Skolene som utdanner prester og pastorer erkjenner at de kan bli bedre på å snakke om singelliv.

Publisert Sist oppdatert

Dagen skrev tidligere denne uken om Stefan Nygård (36), som er singel og pastor i OKS Citykirken i Oslo sentrum.

Før sommeren leverte han sin bacheloroppgave ved Høgskolen for Ledelse og teologi (HLT), som utdanner en rekke frikirkepastorer i Norge.

I oppgaven kom det fram at ­bare to prosent av pastorene i Pinsebevegelsen er single.

– I samfunnet er det flere og ­flere som velger å leve alene. ­Kanskje man faktisk distanserer de single fra menighetsliv fordi de ikke har gode forbilder der, sa ­pastoren til Dagen.

Nygård mener det fins en uskreven regel om at man må være gift for å være pastor.

– Jeg tror årsaken er at vi ikke har en godt nok utviklet teologi om singelliv i pinsekarismatiske sammenhenger, sa han.

Har ikke tematisert det

Forskningsleder ved HLT, Karl Inge Tangen, erkjenner at skolen ikke har hatt nok kunnskap om problemstillingen.

– Dette er jo til en viss grad ­neglisjert, sier Tangen.

Høgskolen har vært nysgjerrig på oppgaven fra Nygård og er glad for at den ble skrevet.

– Denne oppgaven gjør at vi nå kommer til å jobbe videre med ­tematikken.

Tangen forteller at skolen har en akademisk samarbeidspartner i Australia, Alphacrusis College, som har forsket på tematikken.

Han presiserer at single har spilt en viktig rolle i misjon ­gjennom historien, noe som er vel kjent, men at skolen ikke har vært klar over at det er så få single ­pinsepastorer.

– Vi har litt forskning på fordeler og ulemper ved at et ­ektepar er pastorer sammen. Men ­denne oppgaven reiser noen nye og ­viktige problemstillinger, sier ­Tangen.

Det er lite forskning på tematikken i frikirkelige sammenhenger. En bacheloroppgave er derfor et ørlite steg i riktig retning.

– Det må forskes mer på dette før vi trekker konklusjoner, sier han.

Tangen mener det er fordeler og ulemper ved ens sivilstand, enten man er gift eller ugift.

– En familie gir en stabilitet for ens egen del og i møte med andre familier i menigheten. Men man er samtidig mer begrenset når det gjelder bruk av tid. ­Samtidig ser vi at andelen single øker i ­storbyene. Vi trenger et mangfold av ­pastorer, både single og gifte, sier han.

Ikke et tema

Heller ikke ved MF, som ­utdanner de aller fleste prestene til Den norske kirke, har man et eget ­tema om sivilstand og presteyrke.

– Vi har ikke jobbet med den problemstillingen. Det er ikke et eget tema på praktikum, sier Fredrik Saxegaard, praktikumsleder og førsteamanuensis ved menighetsfakultetet.

Han forklarer at studentene får mange anledninger til å stille spørsmål i løpet av det seksårige utdanningsløpet.

– Da kommer det regelmessig opp spørsmål knyttet til dating og grenser, sier Saxegaard.

Må prege undervisningen

– Tall på aleneboere har økt hvert år siden 2005 i Norge. Hvordan bør MF møte denne problemstillingen?

– Vi har hele tiden en utfordring å ta samfunnet på pulsen med tanke på de utfordringene det er å være prest. At vi nå har store ­forskyvninger på hvordan folk ­lever i samfunnet er viktig for oss. Det må prege undervisningen og forskningen vår. Flere lever som single. Det vil også gjelde prestene og de folkene de møter. Vi må ta dette innover oss i større grad, men konkret hva vi vil gjøre er for tidlig å si.

– Trenger Norge flere single prester og pastorer?

– Jeg tenker at kirken i 2018 først og fremst trenger tilstrekkelig med prester og at de er så ­gode som ­mulig, uavhengig av ­sivilstand, sier Saxegaard.

Powered by Labrador CMS