Har sluttet å snakke om integrering

– Før snakket vi bare om integrering. Det gjør vi ikke lenger, sier Espen Thilesen, multikulturell konsulent i Ung Baptist.

Han tar en pause før han sier:

– Multikulturell. Det er ordet.

Thilesen, som har en master i globale studier fra VID vitenskapelig høgskole, har åtte års erfaring fra migrantarbeid i Baptistsamfunnet.

De siste årene har samfunnet vokst takket være innvandring fra land i Asia og Afrika.

Nordmannen tror det er en misforståelse at migranter skal integreres i en norsk kultur.

– Når vi snakker om integrering, tenker vi umiddelbart på at det er innvandrere som skal integreres i den norske kulturen. Det kan fort skape en ubalanse. Det er like mye vi som må integreres, sier Thilesen.

Han har ingen tro på at migranter blir helt norske eller at nordmenn forblir akkurat slik de var etter et møte med en ny kultur.

– Sammen blir vi noe nytt. Vi blir litt mindre norske, og de blir litt mer norske, sier han.

Migranter i flertall

Migranter setter sitt preg på Baptistsamfunnet på flere plan. En av de gruppene som har merket størst endring er ungdommene. Foreningen Ung Baptist planlegger og koordinerer barne- og ungdomsarbeid i Baptistsamfunnet.

I styret er nå over halvparten av medlemmene migranter.

– Jeg brenner for at unge mennesker skal få møte Gud, sier Shalome Croos (24).

Hun er styreleder i Ung Baptist og aktiv i migrantmenigheten Tamil Grace Evangelical Church i Oslo, hvor hennes far er pastor.

Foreldrene kom fra Sri Lanka til Norge for 30 år siden. Gjennom hele oppveksten måtte Croos gå en ekstra dag på skolen for å lære seg tamilsk. I dag går hun i menigheten faren startet. Fortsatt er forkynnelsen i søndagsmøtene på tamil med simultanoversettelse til norsk. Men i søndagsskolen og ungdomsmøtene foregår det meste på norsk.

Croos, som har en master i helseøkonomi fra Universitetet i Oslo, tror det bare er et tidsspørsmål før forkynnelsen i søndagsgudstjenesten blir på norsk.

– Enn så lenge ønsker vi å ta hensyn til alle generasjoner og respektere de eldre, sier 24-åringen.

For at menigheten skal lykkes med samspillet mellom ulike kulturer og generasjoner må alle ta og gi litt, mener Croos.

Endrer norsk kultur

Thilesen tror det bare er bra at nordmenn endres i møte med nye kulturer. Det er nemlig ikke alt som er bra med den norske kulturen.

– I Norge kan vi bli litt for mye individualister. Mange av kulturene som kommer til oss er mer kollektive. Her har vi noe å lære. De legger vekt på en familiefølelse som gjør at man involverer seg mer i hverandres liv, sier Thilesen.

– Kan de også lære noe av oss?

– Absolutt. Det er bra med noe individualisme. Den gjør at man tror på seg selv, våger å virkeliggjøre egne ideer og ikke bare følger kollektivets forventinger, sier han.

Shalome Croos er enig.

– I min familie har vi alltid satt fellesskapet høyt. I Norge kan det være litt slik at man ikke er venner før man har vært hjemme hos noen. I vår kultur er det nok at man har pratet sammen, sier 24-åringen.

Noen går under

Baptistsamfunnet har 100 menigheter. Innvandring gjør at én av tre menigheter nå er migrantmenigheter.

Det betyr at menighetene har et språk eller en form som er bygget på en spesifikk etnisitet.

– Vil ikke det bety at menighetene dør ut hvis innvandringen stopper opp?

– Jo, det har vi sett allerede. Dessuten tror jeg at hvis man holder for hardt fast på det etniske særpreget, vil de unge forsvinne, sier Thilesen.

I slike tilfeller har konsulenten erfart at unge migranter ikke finner seg til rette noe annet sted.

– Alternativet blir ofte at man ikke går i en menighet i det hele tatt.

Thilesen tror den største utfordringen for Baptistsamfunnet de neste ti årene blir å bygge bro mellom de kulturelle uttrykkene.

– Jeg tror det er mulig, sier han.