Har store skader, får lite helsehjelp
Umed (28) er blind på det ene øyet og lever med store plager. Men han er ulovlig i Norge og får lite helsehjelp. Det vil kirken endre.
Året er 1999, og en kurdisk far er på morgentur med sin 12 år gamle sønn i den iranske grensebyen Sardasht. Følget på to blir beskutt. Et ukjent antall kuler går tvers gjennom den voksne mannens overkropp, og han blir liggende på bakken, død. Den 12 år gamle gutten løper, men geværet, som er plassert et stykke unna, vil det annerledes.
Han blir skutt i leggen. En annen kule treffer ham i låret. En tredje bryter seg inn under ribbeina og går tvers gjennom magen hans. Gutten blir liggende, men han overlever. Slik forteller Umed Qadir sin historie til Dagen.
Annonse
– Det jeg ønsker mest av alt er å være normal. Dette livet er døden hver eneste dag, sier han.
LES: Den norske kirke krever legehjelp til papirløse
Ble satt på vent
Nå er det april 2015, og i Bergen er det vår. Lyden av folk som er på vei hjem fra jobb, blir som bakgrunnsstøy å regne til fontenene som renner sin gang i en av byens gågater. Temperaturen, som lenge har vinglet mellom høy og lav, har endelig tatt et standpunkt. Det er varmt selv om skyene stenger himmelloftet for innsyn.
LES OGSÅ: Frp-talsmann vil ha asylstopp i Norge
Umed, som kom til Norge i 2009, har fått endelig avslag på sin søknad om asyl. Han er blind på det ene øyet, og mangler en støttesene på baksiden av sin venstre legg. Derfor går han på hælen.
– Jeg hadde bestilt time til en transplantasjon av senen på framsiden av leggen, men så kom avslaget på asylsøknaden. Dermed ble jeg satt på vent, sier han.
Har overskredet grense
Annonse
Øyet er en helt annen historie. Det begynte med noen svarte prikker på linsen.
– Det er rødt og det stikker. Noen ganger kommer det tårer, sier Umed.
Han skyver kontaktlinsen til side og eksponerer det blinde øyet. Det er dødt, gjennomsiktig, men grumsete.
– Jeg får dekket det aller nødvendigste, men ifølge myndighetene gjelder det for eksempel ikke linsevæske.
– Samtidig har jeg overskredet grensen for hvor mye støtte en asylsøker med avslag kan få når det kommer til helsehjelp. Operasjon kan jeg bare glemme så lenge jeg ikke har oppholdstillatelse, fortsetter han.
VIDEO: Se kirkemøtets debatter i opptak her
Øyeplagene og det vonde beinet kommer i tillegg til en hul fordypning han har på baksiden av det ene låret – en konsekvens av den ene geværkulen. Fra brystet og ned har Umed et arr etter et flere centimeters loddredd snitt. Irakiske leger måtte ta grep for å hindre at indre organer skulle bli skadet av kulen som gikk gjennom magen hans fra side til annen.
– Jeg er egentlig mest flau. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg avskyr å vise disse tingene fram.
Annonse
Tema på Kirkemøtet
Umed er ikke optimistisk med tanke på et smertefritt liv i Norge. Et vedtak fra årets kirkemøte, som fant sted tidligere denne måneden, gir ham imidlertid håp.
«Kirkemøtet utfordrer myndighetene til å gi papirløse som oppholder seg i Norge reell tilgang til helsehjelp, basert på medisinske vurderinger, yrkesetiske retningslinjer og menneskerettslige prinsipper», står det i et referat som er publisert på Den norske kirkes nettside – kirken.no.
– Urovekkende
Asyladvokat Sjur Vinje kan bekrefte at Umed har fått endelig avslag på sin søknad om asyl, og at han nå oppholder seg ulovlig i Norge. Vinje, som var Umeds advokat da han befant seg på asylmottak i Voss, kan også bekrefte at den tidligere klienten er dypt traumatisert både fysisk og psykisk, og at han har hatt flere operasjoner som følge av skuddskader.
Vinje har forsvart en rekke asylsøkere opp gjennom årene, og vet godt hvilket forhold de har til det norske helsevesenet. Han forteller at det er veldig varierende og tilfeldig hvem som får den hjelpen de trenger.
– Det gis helt klart et bedre helsetilbud til personer som ikke har fått avslag på søknaden om opphold i Norge. Da opplever jeg at det så å si ikke gis noen form for medisinsk støtte.
Det manglende tilbudet har ifølge Vinje gjort at flere asylsøkere vegrer seg for å gå til legen, til og med de som ikke har fått asylavslag.
Annonse
– Det er urovekkende. Noen ganger kan det være snakk om alvorlige ting. Det kan potensielt få et veldig uheldig utslag, avslutter han.
Følger direktoratet
Hilde Kleppestø, kommunikasjonsrådgiver ved Haukeland universitetssykehus, sier at det er Helsedirektoratets retningslinjer som er praksis i Helse-Bergen.
– Haukeland universitetssjukehus følger de reglene som er gitt for slike tilfeller i Norge, sier hun til Dagen.
I dag er det slik at alle som oppholder seg i Norge har rett på helt nødvendig helsehjelp. Ifølge Helsedirektoratet gjelder det ved fare for nær forestående død, varig sterkt nedsatt funksjonstilstand eller alvorlig skade eller sterke smerter.
Det finnes i tillegg flere frivillige organisasjoner som tilbyr helsehjelp for papirløse. Kirkens Bymisjon og Røde Kors i Oslo opplyser at de først og fremst tilbyr primærhelsetjenester. Pasienter som har behov for operasjoner eller større inngrep blir henvist til spesialister.
