Har studert drop in-dåp: – Markant endring i hva folk legger i dåpen

Stein Ellinggard (62) er mangeårig prest og en av de første i Norge som innførte drop in-dåp.

Det siste året har han studert fenomenet nærmere etter at han i fjor fikk tildelt det prestisjetunge Olavsstipendet til en kritisk undersøkelse av den nye dåpspraksisen.

I prosjektet «Frelst i en fei!?» har han intervjuet dåpsforeldre til små og større barn og voksne som har stukket innom kirken for å la seg døpe. Han har også snakket med prester som har praktisert Drop in-dåp.

Her er det viktigste funnene

Her er noen av hans hovedfunn:

Drop in-dåp er en markedstilpasset praksis.

Dåpen går fra å handle om frelse til å handle om trygghet.

Tyngdepunktet for dåpens begrunnelse ligger på eget personlig valg, som igjen ofte er basert på tidligere erfaringer.

En 90 siders rapport om prosjektet er overlevert Bispemøtet i Den norske kirke.

Slik finn han ideen

I 2015 fikk Ellinggard høre om Svenska kyrkans erfaringer med drop in-dåp. Hjemme i Lademoen menighet i Trondheim opplevde han sviktende oppslutning om dåpen og fikk lyst til å prøve noe nytt.

Ved drop in-dåp møter man bare opp i kirken, skriver under på et skjema, har en samtale med presten og blir døpt. Man kan komme alene eller ha noen med seg. Menigheten stiller om nødvendig med fadder. Det eneste du må ha med deg, er gyldig legitimasjon.

19 kom da kirken inviterte til drop in-dåp

De siste par årene har det vært tilbud om drop in-dåp en rekke steder i landet.

– Hva skjedde da du kunngjorde dette tilbudet?

– Jeg hadde forventet at det skulle komme noen småbarnsforeldre som soknet til menigheten, men disse kom ikke. I stedet kom det voksne, litt større barn, og de fleste var fra andre menigheter i byen.

Dette gjorde presten nysgjerrig. Hvorfor kom de til Lademoen kirke for å la seg døpe?

– Du kan godt si at det var der jeg fikk ideen til forskningsprosjektet, sier Ellinggard i samtale med Dagen.

– Personlig motiv sterkere

Han sier det trer fram en sammensatt hverdagsreligiøsitet hos informantene.

– Det er et stort spenn i begrunnelser for å la seg døpe. Det personlige motivet er blitt sterkere. Dåp er et valg man gjør for sin egen del, og dette går igjen både hos dåpsforeldre og hos voksne som lot seg døpe. Slik sett kan du si at drop in-dåp gjenspeiler tiden vi lever i. Vi er blitt mer individualistiske. Det er en brytningstid for tilslutning til tradisjon og kristne verdier.

– Markant endring i dåpsforståelse

Ellinggard mener studiet hans også viser at det har skjedd en markant endring i dåpsforståelsen i det brede lag av folkekirken.

Med et fremmedord beskriver han endringen fra at dåpen ble oppfattet som overgangsrite til at det nå er en initiasjonsrite.

– Hva betyr det?

– Overgangsriten er slik man kjenner den i klassisk luthersk dåpsteologi: Den døpte går fra døden til livet. Man frelses fra synden og djevelen og til evig liv. Dåpen forstått som initiasjonsrite betyr at man tas inn i et fellesskap i denne tiden. Man legger mindre vekt på det evige perspektivet. Noen hevder jo at det var slik dåpen fungerte i den tidlige kristne kirke.

Nå døpes det flere i kirkene

– Åpenbar spenning

Ellinggard sier det er en åpenbar spenning mellom det brukerne tenker om dåp og det prester tenker om dåpen og det tradisjonelle lutherske dåpssynet, som Den norske kirke fortsatt er forpliktet på.

– Dette er et område det burde vært forsket mer på. Kan det finnes formuleringer som forener det lutherske med det mer folkelige? undrer han.

Ellinggard sier at samtalene med informantene viser at det for alle var et «dypt og ektefølt valg» å gå til kirken for å la seg døpe.

– Den som blir døpt, legger sin egen mening i dåpshandlingen.

– Kan man la seg døpe og legge hva som helst i dåpen?

– Det går nok en grense et sted, men jeg tror en folkekirke må være romslig i forhold til det folk legger i sin egen dåp.

Hvor billig kan vi få det?

Folkekirkens ledelse er svært opptatt av at dåpsprosenten ikke må komme under 50. Det gjorde den i 2020, men nedgangen kan i stor grad tilskrives pandemi, stengte kirker og antallsbegrensninger.

– Markedstenkning på frammarsj

Ellinggard mener en tydelig markeds- og konsumtenkning er på frammarsj i folkekirken.

– Drop in-dåp er et tydelig eksempel på at man i større og større grad designer en kirke som er veldig på tjenestesiden, mener forskeren.

– Hva tenker du om det?

– Jeg tror ikke at en stor folkekirke har så mye valg. Enten må man stramme inn og si at man ikke er så opptatt av prosenten, eller så må man innse at brukerne får en helt annen makt over kirken enn de hadde tidligere.

40–50 år gamle menn

Utvalget består av foresatte som har døpt sine barn og voksne som har deltatt ved drop in-dåp.

– Er det en forskjell i motivasjon hos disse to gruppene?

– Jeg har gjort en kvalitativ undersøkelse, så utvalget er ikke så stort. Men jeg synes det er interessant at det er så mange menn i 40-50-årsalderen som velger drop in-dåp. Det kan være en form som passer dem, kanskje fordi den er enkel og man slipper religiøs eksponering i et fellesskap. «Det var plutselig ei dør som blei opna for meg», sier en mannlig informant.

Ellinggard sier han ble overrasket over noe av det som kom fram i samtaler med prester. Det er lite problematisering, og flere av dem sier at de opplever drop in-dåp som mindre privatiserende enn dåp ved gudstjenester.

– Flere steder er større deler av både stab og frivillighet involvert i arbeidet med å arrangere drop in-dåp. Det er samtaler og fest og gjerne større oppmerksomhet rundt dåpen og dåpsfolkene enn på en tradisjonell dåpsgudstjenestene. Noen ganger stiller menighetene med faddere.

– Men hvorfor skal folk bli døpt dersom de ikke har tenkt å bli en del av menighetens gudstjenesteliv?

– Dette er en utfordring som kirken generelt står overfor. Det er ikke slik i dag heller at dåpen automatisk fører mennesker inn i den lokale menigheten, svarer Ellinggard.

Strikker luer til mulige dåpsbarn

– Akseptere «tempelkristne»

Han viser til at trosopplæringen bare når en liten del av de døpte.

– Jeg tenker at vi må senke tersklene og gi gode tilbud om dåp til flest mulig. Vi må heller forsøke å rigge kirken slik at flest mulig finner sin plass i menigheten og kan bli mer kjent med den kristne tro. Og så tror jeg vi må akseptere at noen forblir «tempelkristne» og går litt ut og inn av kirken.