Harald Eia stilte til intervju på Visjon Norge – ble utfordret til å se på Jesus som frelser

Sosiolog, komiker og TV-personlighet Harald Eia stilte til intervju i Visjon Norges faste program Midt på Dagen 8. mars.

Som introduksjon forteller programleder Liv Søvde Kallevig at hun ville følge opp Eias programserie på NRK «Sånn er Norge. Her tok Eia opp ulike særtrekk ved Norge sammenlignet med resten av verden.

I en av episodene er temaet Gud.

– Her er Norge, i likhet med en del andre land i særlig Nordvest-Europa, et ganske pussig land. Vi har en høyere andel mennesker som sier at de ikke tror på Gud. De har ingen religion. Dette er veldig uvanlig. Hovedregelen er mennesker er religiøse, men ikke her i landet, forklarer Eia.

Pastorsønn som komikerpartner

Til Visjon Norge mener han at denne troløsheten er et mysterium.

Derfor ville Eia finne ut hvorfor det er slik. Er det rikdom? Eller vitenskap? Eller velferdsstaten?

Kallevig følger opp med å spørre hvorfor Eia er interessert i troen på Gud.

– Utgangspunktet var å prøve å forstå det norske samfunnet, men jeg kommer ikke fra et religiøst hjem. Samtidig har jeg vært kompis og kollega med Bård Tufte Johansen i mange år.

Bård Tufte er pastorsønn og har vokst opp i Misjonskirken i Skien.

– Jeg er ikke noe fiendtlig til religion eller har noe imot det, men jeg har sett på det med undring. Noen ganger. På et personlig nivå. Mange snakker om at det gir trøst eller trygghet, noe jeg aldri har kjent på selv.

Se hele intervjuet her – fra rundt 5:30.

Jesus som frelser

Eia forteller at han er nysgjerrig på årsakene til at noen blir troende, utover å komme fra et religiøst hjem.

– Hvilke behov er det troen fyller? Og hva er det som gjør at ikke jeg er med på dette, fordi det er jeg som er rar, påpeker Eia og forklarer at de klart fleste i verden er religiøse.

– Mysteriet er egentlig ikke hvorfor folk tror, men like mye hvorfor folk ikke tror.

– Hender det du tenker på hva om det finnes en frelser? Hva om Jesus er redningen, spør Kallevig.

– Tja, det kan jo hende, svarer Eia og drar på ordene ettertenksomt.

– I mitt eget liv har jeg vært i situasjoner hvor tankene har dratt seg ditover, medgir han.

Sønnen som døde

Eia forteller deretter om vinteren 2019.

Sammen med kona Nadina Bouhlou ventet paret sitt andre barn, men seks uker før termin oppsto komplikasjoner. Nadina fødte en gutt under dramatiske omstendigheter, og ganske snart skulle det vise seg at gutten hadde en livstruende sykdom.

Hjernevask-skaper avslører at NRK skal legge ut dokumentarserien igjen

Sønnen, som fikk navnet Tobias, ble lagt på nyfødtintensivavdelingen på Rikshospitalet. Han lå i respirator og ble operert gjentatte ganger, men etter to måneder bestemte legene seg for å avslutte behandlingen. Og Tobias døde.

– Det var en fæl opplevelse. Vi visste ikke hva som kom til skje. Fremtiden ble veldig uviss. Da er det jo sånn at man håper at noen har en plan. Både underveis, at noen skal gripe inn ovenfra, men også da han døde – at det finnes en mening med det hele.

– Tenker på en annen måte

Til Dagen forteller Eia om hvordan han havnet på Visjon Norge.

– Jeg fikk en melding fra Liv Søvde Kallevig. Hun var så blid og grei at jeg sa jeg kunne bruke ti minutter på et intervju.

– Visjon Norge har høstet en del kritikk og møter en del fiendtlige holdninger fra både troende og ikke-troende. Hvorfor valgte du å stille?

– Nei. Jeg kjente ikke til dem, jeg. Jeg sjekket ikke heller. Stolte på at Kallevig var grei.

– Hvordan opplevde du samtalen?

– Hyggelig og interessant. Hun snakker og tenker på en helt annen måte enn meg.

Verken plagsomt eller gøyalt

– Tenker man mer på det eksistensielle i midtlivet når man har penger nok og har sett det meste av hva verden har å by på?

– Hm. Kanskje. Men jeg var egentlig mer eksistensiell i 20-årene. Da grublet jeg mye på meningen med livet og moralens begrunnelse enn jeg gjør nå, svar Eia Dagen.

Snakkar ut om kvifor Hjernevask vart fjerna frå NRK

– Er tro en plagsom tanke, eller bare spennende og gøyalt?

– Altså religiøs tro?

– Ja.

– Den er verken plagsom eller spennende eller gøyal. Jeg synes tro er interessant og vanskelig å forstå. For det er ikke ‘tro’ i betydningen at man har en hypotese om verden, som kan bevises eller motbevises.

Eia bruker Arbeiderpartiet som eksempel, og i hvilken grad han tror at partiet taper oppslutning som følge av økte strømpriser.

– Samtidig kan erfaringer svekke eller styrke troen, så det er ikke frikoblet fra ‘bevis’ og ‘motbevis’. Dette gjør den litt mystisk, sånn som jeg ser det. Men dette er bare mine hjemmesnekrede grublerier.