Hareide i ny bok: «KrF og SV er nære allierte i flere saker»
KrF-leder Knut Arild Hareide mener Sosialistisk Venstreparti ikke lenger er et «fløyparti» og ser på KrF og SV som «nokså like».
Tirsdag lanserer KrF-leder Knut Arild Hareide sin bok «Det som betyr noe. Et KrF for vår tid». I boken presenterer Hareide sine tanker om hva som skal være KrFs politiske prosjekt i årene som kommer. Noe av det han slår fast er et KrF fremdels skal være et sentrumsparti.
«Noen mener det nærmest er en naturlov at KrF må velge å samarbeide med høyresiden, fordi de mener partiet er «borgerlig». Mange i KrF misliker sterkt at denne merkelappen settes på partiet», skriver Hareide i boken som er utgitt på Aschehoug forlag.
Annonse
Vil ikke ha blokkpolitikk
KrF-lederen mener kristendemokratiet utfordrer blokkstenkningen i norsk politikken.
«Vi protesterer mot at alle partier må befinne seg på en høyre eller venstreside», forsetter han.
Tidligere har KrF deltatt i alle ikke-sosialistiske samarbeidsregjeringer etter andre verdenskrig. At KrF ikke deltar i dagens regjering er derimot ikke tilfeldig.
«Selv om KrF og Frp er enige om viktige enkeltsaker og jeg har stor respekt for mange av partiets dyktige politikere - er det et faktum at Fremskrittspartiet er et parti som ligger svært langt fra både KrF, både i den grunnleggende ideologien og i den praktiske politikken», konkluderer Hareide.
Han nevner konkrete saker om respekten for menneskeverdet, solidaritet med sårbare, klima og miljø og kampen for en rettferdig verden. At KrF har samarbeidet tett med en regjering der Frp spiller en viktig rolle har «smertet mange trofaste KrF-ere», mener han.
Bekymret over Høyre
Hareide er heller ikke fornøyd med utviklingen til de andre regjeringspartiene. KrF-lederen understreker at Høyre har både en verdikonservativ og en liberalistisk fløy.
Annonse
«Men beklageligvis ser det ut til at det er den liberalistiske fløyen som styrker seg i Høyre», skriver Hareide og legger til at de ikke lenger er en så sterk alliert i kampen mot sorteringssamfunnet.
Også avstanden mot Venstre er nå mer merkbar, mener han.
«Venstre preges stadig mer av liberalister som står langt fra KrF i viktige verdispørsmål».
Samarbeid med Arbeiderpartiet
I boken utelukker ikke Hareide et tettere samarbeid med Arbeiderpartiet.
«I 2017 valgte KrFs landsmøte bevisst ikke å lukke døra for et samarbeid med Arbeiderpartiet, dersom partiets førstevalg ikke lot seg realisere. Jeg tror en del KrF-ere holder denne døra åpen fordi de ser at Høyre og Arbeiderpartiet blir mer og mer like oss i sentrale verdispørsmål».
Hareide vet at Ap har vært en «rød klut» for mange KrF-velgere, for eksempel i saker som handler om bioteknologi og familiespørsmål. Dette gjelder også det han omtaler som «gamle verdisaker». Eksempel på disse er kristendomsfaget i skolen og friskoler.
Men disse verdisakene har blitt gjenstand for tverrpolitiske forlik på tvers av blokkene på Stortinget derfor er det «andre, viktige politiske saker og verdispørsmål som kan bli viktigere når KrF skal finne fremtidens samarbeidspartner».
Annonse
Ser til Bergen
Hareide innrømmer at et samarbeid med Ap kan innbære «noen utfordringer», men konkluderer likevel med at «det ikke betyr at det ikke kan fungere». Her viser han til erfaringene fra byrådet i Bergen hvor KrF, Ap og Venstre sitter sammen.
KrF-lederen mener Bergen er et godt utstillingsvindu for hva KrF og Arbeiderpartiet kan få til sammen og berømmer hvordan byrådsleder i Bergen, Harald Schjelderup, har sett KrFs behov.
«Kanskje Ap-ledelsen bør ta en studietur til vestlandshovedstaden», spør Hareide seg i boken.
Nære allierte med SV
Også SV omtales i rosende ordlag av Hareide. Han mener at KrF og SV er «nokså like partier».
«Noen har kalt SV for «KrFs humanetiske fetter». Vi krangler om viktige verdispørsmål som den kristne kulturarven og familiepolitikken, men er nære allierte i andre verdispørsmål som fattigdoms- og miljøpolitikken».
KrF-lederen mener SV i det siste har beveget seg mot sentrum og ikke lenger kan anses som et fløyparti.
Annonse
«Det populistiske partiet Rødt fremstår nå som det soleklare fløypartiet på venstresiden», skriver Hareide.
Gullalderen
KrF-sjefen tar også leserne med på et tilbakeblikk til det han omtaler som KrFs «gullalder». Dette var rundt årtusenskiftet. I 1997 dannet tidligere KrF-leder Kjell Magne Bondevik sin første regjering.
Dette var en rendyrket sentrumsregjering med KrF, Sp og Venstre. I 2001 ble derimot Senterpartiet byttet ut med Høyre og Hareide beskriver at det var «da den store nedturen startet».
«Partiet fikk kraftig tilbake ved lokalvalget i 2003 og ved stortingsvalget to år senere ble partiet nesten halvert», skriver han.
Nå mener han partiet bør «lytte til alarmklokkene».
«Det hjelper imidlertid lite å ha verdens beste og mest relevante politikk dersom mange velgere opplever KrF som et eksklusivt selskap, kun rigget for en bestemt type kristne. Jeg er redd KrF har mistet både velgere og aktive tillitsvalgte fordi noen ikke har kjent seg hjemme i vår kultur», skriver Hareide.
