Hareide: – Jeg angrer bare på én ting
Etter snart åtte år er det trolig stopp. Knut Arild Hareide vurderer å gi seg som partileder for KrF, uansett hvordan det går i regjeringsforhandlingene.
Høstens store politiske drama, KrFs veivalg, er forbi. Men for Hareide er det ikke helt over ennå. Noen erkjennelser stikker dypere – og kommer senere.
– Det å være tydelig gir kraft. Å slåss for noe man virkelig tror på og risikere alt. Jeg tror dette veivalget kommer til å sette spor. Det går an å tape med ryggrad og respekt, sier han til NTB, i et av sine trolig aller siste intervjuer som partileder.
Selv om han tapte kampen om veivalget og ikke fikk partiet med på en historisk venstresving, er det bare én ting Hareide angrer på.
– Det er at jeg ikke gjorde dette før.
Blanke ark
Noen minutter tidligere: Hareide kommer byksende gjennom korridoren på Stortinget, balanserende på et pappkrus kaffe. Inne på kontoret feier han vekk julekort og notater fra et møtebord og vips er bordflaten like blank som framtida til KrFs trolig avtroppende partileder.
Bortsett fra at han blir sittende på Stortinget til neste valg, vet han ikke hvordan den blir. Det eneste som er klart, er at han er uaktuell til en mulig statsrådspost.
– Det ser jeg ikke på som naturlig, sier Hareide, som samtidig har tro på at de kommende forhandlingene med Solberg-regjeringen vil lykkes, trass i stor avstand i saker som klima, skattepolitikk, innvandring og abort.
– Ikke minst fordi de fire partiene ønsker å få til en enighet, sier Hareide, med trykk på «ønsker». Da går han av.
– Blir du sittende om regjeringsforhandlingene mislykkes?
– Dette må vi jo da ta en vurdering på. Det er ikke gitt at det vil være det riktige for partiet, sier Hareide mens fingrene snurrer på pappkruset. Rundt og rundt og rundt.
For det er ikke gitt at KrF kan gå til venstre dersom forhandlingene ikke lykkes.
– Døra til Ap og Sp er nok mindre åpen i 2019 enn den var i høst, sier Hareide.
Himmelen viktigst
Enkelte har påpekt at det kunne virke som om Hareide egentlig ville tape, især fordi han ikke tok imot en utstrakt hånd fra Ap og Sp etter at hans «blå» rival, KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad, allierte seg med Høyre og abortsaken.
– Det stemmer ikke, svarer Hareide kontant.
– Jeg var nok mer skuffa etter landsmøtet enn jeg ga uttrykk for. Men jeg var opptatt av å følge spillereglene. Jeg kommer ikke til å gå bitter i graven.
– En kommentator skriver at noen burde fortalt deg at snille gutter bare kommer til himmelen, mens de slemme havner rundt kongens bord?
– Det er viktigere å komme til himmelen, repliserer Hareide.
– Dessuten er jeg ikke sikker om det å ta imot hjelp fra Ap og Sp hadde tjent min sak.
Bleknet abortsak?
Abortspørsmålet, som etter manges mening var utslagsgivende for veivalget, ser ut til å ha falt nedover på KrFs kravliste i sonderingene.
– Hvor viktig er et gjennomslag på abort for at KrF skal si ja til en ny regjeringsplattform?
– For KrF er det viktig å få et godt avtrykk for KrFs politikk, sier Hareide diplomatisk og trekker fram barnereform og klima som eksempler. Dessuten vil partiet ha et eget utviklingsdepartement.
– Hvor store muligheter har KrF for å vokse i regjering?
– Hm. Dette var jo grunnen til at jeg pekte i den retningen jeg gjorde. Forrige gang vi satt i regjering, ble vi halvert, erkjenner Hareide. På meningsmålingene har KrF dalt siden partiet falt ned på blå side.
– Men samtidig gir det å sitte i regjering en tydelighet som jeg tror vil tjene partiet. Dessuten, sier han og vifter med pekefingeren, mange av dem som meldte seg inn etter landsstyretalen i høst, er fortsatt medlemmer. Og det er jo veldig bra.