Harris eller Trump? Norske kristen-profiler svarer på hvem de ville valgt
– Jeg ville holdt meg for nesen og stemt republikansk, sier pastor.
I natt norsk tid møtes Kamala Harris og Donald Trump til sin første tv-debatt. Det skjer i en svært amper valgkamp.
Som i 2016 og 2020 har Dagen spurt et bredt spekter av norske kristne ledere, tenkere og formidlere hvem de ville stemt på av Kamala Harris og Donald Trump.
Janne Haaland Matlary, katolikk og professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo:
Kun amerikanere skal stemme i sine valg, som kun nordmenn stemmer i sine. Det er dumt å be andre nasjoners borgere mene noe om hva andre lands borgere bør stemme. Kandidatene i USA er særdeles dårlige begge to - Trump er helt uegnet til å være president ut fra mangel på karakteregenskaper.
Harris er et radikalt, men ubeskrevet blad som ikke gir intervjuer. Det eneste vi vet om hennes politiske ståsted er radikal støtte til abort. Hun er ikke valgt til noe, har ikke vunnet nominasjonen, men er kommet inn i en krise for partiet etter at det beholdt Biden altfor lenge.
Truls Olufsen-Mehus, verdipolitiker for Konservativt:
Den kandidaten jeg har likt best av alle siste årene er demokraten Tulsi Gabbard, som nå nylig har blitt en del av team Trump og republikaner. En annen kandidat jeg har hatt stor sans for er Robert F. Kennedy, som også nå er blitt med på team Trump og republikaner.
I tillegg mener jeg republikanerne har politikk som best stemmer med kristne verdier, familiefokus og næringsutvikling. Jeg ville stemt på republikanerne, og har tro på at Trump vil bidra til mer fred i verden, slik han gjorde forrige periode.
Silje Kvamme Bjørndal, generalsekretær i Areopagos:
Kamala Harris! I tillegg til at jeg har størst sympati for det politiske prosjektet til Demokratene, handler det også om å velge en leder med en visjon for et samfunn og en verden hvor vi bygger opp under hva vi har felles, framfor å sette grupper opp mot hverandre.
Sten Sørensen, hovedpastor i Baptistkirken Ålgård:
Jeg ville nok som mine evangeliske venner i USA, holdt for nesen og stemt republikansk. Ut fra politikk og ikke person. Samtidig sjarmerer Kamala Harris meg som et friskt pust. Jeg opplever at hun er mer NATO-vennlig, og det er viktig for oss.
Valget er ikke enkelt, men på grunn av synet på abort går det republikanernes vei. Begge kandidatene trenger mye forbønn - og det er vår oppgave.
Ingeborg S. Midttømme, biskop i Møre bispedømme
Hvis jeg kunne stemme, ville jeg valgt å stemme demokratisk. Jeg ville stemt på Kamala Harris.
Hun viser verdien av fellesskap. Hun ønsker å dempe den sterke polariseringen og inkludere republikanere i regjeringen. Politikken hun vil føre, legger vekt på å styrke rettighetene og dekke de grunnleggende behovene til folk flest. Hun vil styrke internasjonalt samarbeid for å løse globale utfordringer.
Andreas Nordli, leder for Ungdom i Oppdrag
Jeg skal ikke stemme ved årets valg i USA. Derfor trenger jeg ikke velge mellom Harris og Trump. Istedenfor å krangle om hvor ille den ene eller andre er, så håper jeg mange kristne i Norge nå ber for USA.
Landet står overfor en uforsonlig polarisering med dype sår det vil ta mange år å lege.
Marianne Brattgjerd, faglig leder for helse og forskning i Kristent Ressurssenter
Om jeg hadde hatt muligheten til å stemme ved det amerikanske presidentvalget, ville jeg stemt på Donald Trump. Jeg mener at Republikanernes politikk i større grad samsvarer med den kristne virkelighetsforståelsen, særlig i spørsmål om familie, kjønn og livets ukrenkelighet.
Selv om Trump kan være kontroversiell som person, er hans politiske linje likevel mer i samsvar med kristne prinsipper enn det Demokratene står for. Demokratene har lenge vist seg å være på kollisjonskurs med kristendommen, og jeg har svært liten tiltro til Kamala Harris.
Harald Hegstad, leder av Kirkerådet i Den norske kirke
Hvis jeg hadde kunnet stemme, ville jeg uten tvil stemt på Harris. Jeg mener Trump er uegnet som leder og at en ny periode med ham vil være en ulykke for demokratiet i USA og for internasjonalt samarbeid.
Når Trump misbruker religion i sin kampanje, mener jeg også det er riktig som kirkeleder å si fra. Et problem med Harris er hennes veldig liberale tilnærming til abort, men jeg tror heller ikke et totalforbud er veien å gå.
Trine Overå Hansen, sjefredaktør i Norge Idag:
Jeg ville uten tvil stemt på Donald Trump på grunn av hans politikk for å beskytte barnet i mors liv. Han innsatte tre konservative høyesterettsdommere og dermed ble retten til fri abort frem til fødsel som var fundamentert i høyesterettsdommen Roe vs Wade opphevet i 2022.
Donald Trump står også opp for Israels rett til å eksistere innenfor forsvarbare grenser; han flyttet ambassaden til Israels hovedstad Jerusalem og anerkjente Golan-høydene som israelsk territorium.
Petter Olsen, redaktør for Sambåndet, Indremisjonsforbundets organ
Jeg ville ha ønsket å stemme på Republikanerne. Men fordi dette partiet for tiden ikke ledes og representeres av voksne mennesker (jmf.1. Kor 13,11), synes jeg det blir vanskelig. Jeg støtter Trumps politikk hva angår blant annet utdanning og spørsmål knyttet til kjønnsideologi. Derimot mener jeg han er for uklar når det gjelder abort. Jeg tror at når dette nå i stor grad er blitt opp til delstatene å avgjøre, så er Trump fornøyd.
Jeg anser også at han er uklar når det gjelder spørsmål knyttet til Israels sikkerhet som verdens eneste jødiske stat. Jeg opplever ham også som en fare både for USAs demokrati og for Europas sikkerhet. De uavhengige kandidatene er ikke noe alternativ for meg. Dermed ville jeg ha blitt hjemmesitter.
Joakim Magnus, daglig leder i tankesmien Skaperkraft:
Jeg synes det er trist at amerikanerne ikke har noen bedre presidentkandidater. Ingen av dem har vunnet min tillit. Hva jeg hypotetisk sett ville stemt er vanskelig å si, selv om min sympati har lent seg mot det republikanske partiet.
Uansett utfall av valget tror jeg verken Trump eller Harris blir den Messias-skikkelsen mange håper på. Det amerikanske samfunnet er i dyp krise. «Make America great again» løses ikke (alene) av politikken, man trenger en dyptpløyende reformasjon som starter på kne.
Jeg håper Kirken i USA kjenner kallet til samfunnsansvar og kan bidra til å bygge bro over polariseringen som eksisterer.