Hauge minnes 200 år etter sin bortgang

Åndshøvdingen og industrigründeren Hauge døde 29. mars i 1824 i det daværende Christiania. Han manglet da fem dager på å fylle 53 år.

Tilfeldigvis faller Hauges dødsdag i år sammen med den kristne påskens mest sorgtunge dag, langfredag. Hans Nielsen Hauge Senteret har to offentlige markeringer denne dagen, men dette er bare startskuddet for en serie med arrangementer i løpet av 2024.

Betydning etter sin død

Markante historiske skikkelser setter ikke bare spor mens de lever, men også i ettertiden. Historikere flest er enige om at Hans Nielsen Hauge er en – om ikke den fremste – av dem som la grunnlaget for det moderne, industrialiserte og demokratiske norske samfunnet i overgangen til 1800-tallet. Dette ble behørig trukket fram på mange ulike måter under 250-årsjubileet for Hauges fødsel i 2021. Da ble oppmerksomheten sterkest rettet mot Hauges historiske betydning.

Ved 200-årsmarkeringen for hans død vender Hauge-senteret blikket mer i retning av den betydningen Hauge fikk etter sin død, ikke minst gjennom haugianerbevegelsen. Det vil også handle om det historiske grunnlaget for framstillingen av Hauge og hans omfattende virke.

– Mer nyansert bilde

– Vi vil forsøke å få fram et enda mer nyansert bilde av Hauge og hans virksomhet, sier daglig leder Hans-Petter Thøgersen ved senteret i Fredrikstad til Kristelig Pressekontor.

Thøgersen er ikke skråsikker på hva de vil greie å få til, men sier senteret før har snakket mye om Hauges ungdom, åndsdåpen i åkeren, reisene og fengslingen.

– Nå vil vi ha mer oppmerksomhet om organisasjonsutviklingen, gründervirksomheten og så videre, sier Thøgersen og legger til at senteret prøver å åpne opp historien om Hauge slik at gården og museet ikke bare blir et stivnet monument.

Senteret Thøgersen bestyrer, er av mange kalt Hauges Minde, et navn man nå forsøker å fase ut. Det består av et museum og et besøkssenter med en utstilling. Disse to delene er bygd sammen. Det som kalles museet, er huset fra 1735 der Hauge ble født og vokste opp som en av ti søsken. Her er det meste av det opprinnelige intakt slik at man til og med kan gå omkring på de slitte gulvplankene der Hauge må ha tatt sine første steg på som barn. Besøkssenteret er et påbygg fra 1835.

I Hauges tid lå gården i det som senere ble Tune formannsskapsdistrikt, mens stedet etterhvert ble en del av Rolvsøy kommune som i dag er innlemmet i Fredrikstad.

– Enkle markeringer

– På langfredag skal vi ha to enkle markeringer. Den ene finner sted ved Rolvsøy kirke, sier Thøgersen.

Hauge minnes 200 år etter sin bortgang.

Her blir det kransnedleggelse, taler og kulturinnslag ved den store, runde rullesteinen som ble hentet fra Hauge-gården og plassert ved kirka til minne om bygdas store sønn. Der står det en slags «hilsen» fra Hauge: «Følg Jesum» som skal være de siste ordene han ytret på dødsleiet.

Senere på dagen finner det også sted en kransnedleggelse ved Gamle Aker kirke i Oslo der Hauge ligger begravet og hvor det står et minnesmerke over ham.

Travel april

Markeringene på langfredag er noe nedtont, men på Hauges fødselsdag, 3. april, blir det et større arrangement på Hauge-senteret.

– Da inviterer vi vidt til en samling med en rekke gjester. Da kommer domprosten i Borg, Kåre Rune Hauge, Svein Granerud fra Normisjon, sangeren Hans Marius Hoff Mittet og forfatter Dag Kullerud som har skrevet bok om Hans Nielsen Hauge som forøvrig gis ut i ny og oppgradert utgave til høsten, sier Thøgersen.

15. april arrangeres det Hauge-symposium på Litteraturhuset i Oslo om ulike sider ved Hauges virksomhet. Deltakere blir blant andre Harald Stanghelle, Trygve Riiser Gundersen, Dag Kullerud, Kristin Norseth og Eli Morken Farstad.

3. april skulle også den offisielle nasjonale Hauge-markeringen ha funnet sted i Gamle Aker kirke, men fordi restaureringsarbeidene der ikke er helt fullført, er det hele utsatt til 26. mai. Da inviteres offisielle gjester fra kirke, stat og ulike offisielle institusjoner som får høre om Hauges betydning for nasjonen i de to århundrene siden han gikk bort.

Sist i april har MF vitenskapelig høyskole et seminar hvor Hauges store innsats løftes fram.

Festival og musikal

I 2024 kommer også en ny versjon av musikalen «Det brenner en ild» som første gang ble framført i 2017. Den nye versjonen slippes under Haugefestivalen i Fredrikstad 14. til 24. august. I 2017 så 3.000 mennesker forestillingen, og det er ventet like mange i år.

Musikalen blir å se og høre i Gamlebyen i Fredrikstad hvor Hauge bodde og virket som slakterlærling i noen måneder i 1795.

Hans-Petter Thøgersen, som har mangeårig teaterbakgrunn, har skrevet teksten til musikalen, mens Svein Gundersen er komponist og Hans Marius Hoff Mittet har rollen som Hans Nielsen Hauge.

– Løftet bevisstheten

Thøgersen er godt fornøyd med resultatet av oppmerksomheten om Hauge i 2021.

– Vi greide å løfte bevisstheten om Hauge over hele landet. Folk fikk øynene opp for at han var langt mer enn en gæer’n kar som gikk og strikket. De skjønte at han var en gründer, en som satte kvinner inn i ledelsen i ulike virksomheter og etablerte velferdsordninger og så videre. Feiringen i 2021 bidro til en revitalisering av fortellingen om Hauge, mener Thøgersen som sier markeringen i år ikke blir like stor som den for tre år siden.

– Vi hadde en hovedkomite med blant andre Kjell Magne Bondevik, og han åpnet mange dører for oss, sier Hauge-senterets styreleder, Svein Høiden.

Han har tilegnet seg kunnskap om Hauge-historien i over et halvt århundre og er foredragsholder og omviser på senteret som i fjor hadde 2.000 besøkende. KPK