Havnet i politiets søkelys da han fulgte kallet

I januar ble Arne Viste tildelt Zola-prisen, som gis til «personer som åpent og uredd har avdekket eller motarbeidet forhold som truer menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet i Norge.» Tildelingen skjedde i Nobelinstituttets festsal, der blant andre filmskaper Margareth Olin, privatetterforsker Tore Sandberg og journalist Erling Borgen har mottatt prisen etter at den ble opprettet i 1998. I år ble det kjent at den går til en søndagsskolelærer og ingeniør fra Rogaland med et kall til å kjempe for papirløse flyktningers rett til arbeid.

– Arne Viste har vært en sterk kandidat lenge. Han har en veldig sterk overbevisning, som han selv forteller at springer ut fra det han kaller kristen nestekjærlighet og humanisme. Det er tydelig at han har tatt inn over seg disse menneskene situasjon, og at han ikke kan la det ligge. Dette er en brennende sjel, og i tillegg har han gjennomføringskraft, sier Karl Eldar Evang, styreleder i Zola-stiftelsen.

Anerkjennelse

Det var Guds rettferdighet og medynk med de fattige som i 2015 drev Arne Viste til å tilby jobb til papirløse flyktninger gjennom det nystartede bemanningsbyrået Plog. Det var det samme som drev ham til å anmelde sitt eget selskap for å få klarlagt om det virkelig var i strid med norsk lov å tilby disse lengeværende flyktningene et arbeid. Politiet henla saken i 2017 «på grunn av bevisets stilling». Viste sa den gang at det betyr at man nå kan ansette papirløse flyktninger. Politiet hevdet at det var feil tolkning av avgjørelsen.

Det er fortsatt dette kallet som gjør at han ikke mister motet når politiet nå har tatt ut siktelse og i fjor høst troppet opp på døren med fire mann for å undersøke huset og beslaglegge datamaskiner brukt til å drive bemanningsselskapet.

– Det var jo veldig kjekt å få den anerkjennelsen i en tid med et forholdsvis stramt løp fra politiet i Oslo. Zola-stiftelsen har gått inn i saken og sett at jeg har gode hensikter med det jeg driver med, og at jeg ikke er ute etter å utnytte mennesker, sier Viste om å få Zola-prisen.

Han understreker at han deler all informasjon om virksomheten i Plog med politiet, som hvem som jobber, hvor mye de tjener og så videre. Han forteller at politiet har tatt ut siktelse, men at de ikke har levert denne til tingretten. Det har fått ham til å gå litt på nåler den siste tiden.

Bringer håp

Styreleder Evang sier at Viste er et viktig eksempel i en tid med innstramming og strenghet på innvandringsfeltet.

– Vi i Zola-prisens styre ser Arne Viste som en sterk og veldig verdig vinner av prisen. Det han gjør gir en viktig signaleffekt til andre politisk interesserte om at det faktisk er mulig å gjøre noe. Han er en bringer av håp, som ikke bare snakker om solidaritet, men faktisk gjør noe med det, sier Evang om Viste. Han legger til at prisen også må ses som en hyllest til de papirløse selv.

– Husk at de står i en veldig sterk kamp for å få et verdig liv. De som tar jobb hos Arne Viste utsetter seg også for å komme i offentlighetens søkelys, minner Evang om.

Hans initiativ utmerker seg ved å ikke bare si, men å handle på måter som får direkte stor inngripen i livet til dem som da får arbeid. Å gå fra passivitet og fortvilelse og utenforskap, til å komme inn i det å bruke, ta sine ressurser i bruk. Det er en enorm forskjell i enkeltmenneskers liv.

Den lille gutten

Kallet til å gjøre noe for papirløse flyktninger har skyllet inn over Arne Vistes liv i flere bølger. Han fikk personlig kjennskap til problemet, leste seg opp og innså at dette var mennesker som Bibelens Gud har et hjerte for. Først la han det på hylla og overlot det til innvandringsorganisasjonene. Men etter hvert som han fikk mer kompetanse så han en vei for disse menneskene som ikke var politisk, men juridisk.

Tanken var at dersom noen ansatte disse menneskene og prøvde det hele rettslig ville det vise seg om det var som Viste tenkte; at menneskerettighetene og Grunnloven egentlig sikret dem rett til arbeid. Så en dag da han underviste om David og Goliat på søndagsskolen slo det ham: Det var ikke israelsfolket som tok kampen, men den lille gutten som stod fram og sa seg villig. Det begynte å kjennes som et kall, og sammen med sin kone kom han fram til at dette kunne være Guds vilje. De ba om bekreftelse. Noen uker senere, idet han underviste om gutten som gav matpakken sin til Jesus og slik deltok til å mette 5.000, skjønte han at han selv skulle være den vesle gutten.

– På den tiden het det i avisoverskriftene at så mange som 5.000 papirløse, lengeværende flyktninger oppholdt seg i Norge uten noe å gjøre på. Mat henger jo sammen med arbeid.

Nye runder ble tatt på hjemmebane. Jo, dette var en kamp ekteparet var villige til å kjempe. Storfamilien og menigheten ble informert, for dette ville bli krevende.

– Jeg har sett enormt mange bønnesvar underveis, sier Viste.

Trygg på at det er rett

Det har gått fem år siden Viste først la ut på denne reisen. Når han ser tilbake merker han at bildet av Gud som rettferdig og som dommer, har blitt styrket.

– Vi får mye undervisning om at han er en god far, men Bibelen balanserer det litt opp mot Guds rettferdighet. Jeg har sett en mye mer aktiv Gud enn jeg hadde forventet, en Gud som faktisk tar grep og tiltaler meg, kaller meg og gir bønnesvar. Han er konkret for de menneskene som lever nesten uten rettigheter i landet vårt. I en fastlåst situasjon ser jeg en Gud som er aktiv og konkret.

Viste har alltid vist at Gud har et sosialt engasjement, og har sans for misjonsarbeid og nord-sør-problematikken. Men at det ble så tydelig at Gud bryr seg om situasjonen for disse menneskene i Norge, har vært overraskende å merke.

– Det har utvidet gudsbildet mitt.

– Er du trygg på at det du gjør er riktig?

– Jeg er ikke trygg på at jeg vinner rettssaken, men jeg er trygg på at det er riktig. Jeg er trygg på kallet fra Gud. Jeg er også trygg på at vi lever i et demokrati der domstolene vil fatte en riktig beslutning i saken ut fra hva norsk lov sier. Jeg er også trygg på at det jeg gjør ikke har med åpne grenser og ukontrollert innvandring å gjøre. Retten til arbeid her vil ikke utløse en strøm av nye flyktninger, et slikt syn har ikke rot i virkeligheten. Dette handler ikke om innvandringspolitikk. Det handler om hva som er grensen for hvor dårlig vi kan behandle mennesker i et demokrati, sier Viste.

– Fritt fram for å ansette papirløse

Kirkelige organisasjoner vurderer ansettelser

Søker asyl hos pinsevennerEngasjér deg!