Hebraisk forsvinner fra norsk akademia

Ayelet Azoury studerer kristendom og islam på Teologisk Fakultet og hadde planlagt å studere moderne hebraisk fra 2018. Nå blir ikke det noe av. Universitetet i Oslo bekrefter overfor Dagen at faget forsvinner om det ikke dukker opp ekstra finansiering.

– Det er ikke greit. Det er et studium som er veldig viktig for oss som ønsker å jobbe mot antisemittisme og for dialog og mangfold blant minoriteter, og for å kunne forstå Israel-Palestinakonflikten, sier Azoury, som har norsk-jødisk bakgrunn og i perioder har bodd i Jerusalem.

Hun hadde et håp om i fremtiden kunne studere hebraisk, men må nå skaffe seg formell kompetanse fra et annet lærested enn Blindern.

– Jeg vil ikke si at det ligger noe antisemittisk bak, men det er kjent at hebraiskstudier forsvinner fra universitetene rundt om i Europa og at arabiske og islamske studier kommer inn. Det er heller ikke helt ukjent at mange i akademia har ekstreme syn på Israel-Palestinakonflikten, så jeg tror det er viktig at man har en plass til jødedommen og hebraisk i undervisningen om Midtøsten, også for å få en forståelse av Israels posisjon.

Lite på pensum

Hun mener det generelt er for lite om jødedom og Israel på pensum for Blindern-studentene.

– Det er håpløst om hebraisk blir nedlagt, sier hun, og legger til at hun har et godt håp om at universitetet snur.

Det har blitt undervist på Blindern i moderne hebraisk, altså det språket som brukes i Israel, siden 90-tallet. Fra 2003 har faget vært knyttet til en egen studieretning «Midtøsten-studier med hebraisk».

Liten kunnskap

Karen Mørkved er tidligere hebraisk-student og har drevet foreningsarbeid på Blindern for studenter med interesse for hebraisk, Israel og jødisk kultur og historie. Hun opplever at det er liten kunnskap, interesse eller forståelse for Israel på Blindern. Nå frykter hun at fraværet av hebraisk-faget vil etterlate et kunnskapshull.

– Man kan komme et stykke med engelsk i Israel, men det er ikke sånn at alle snakker engelsk. Skal man gå til kildene, må man kunne hebraisk og være ganske god. Ved å strupe grunnopplæringen, struper du også studentenes mulighet til å dra ut til Midtøstens eneste demokrati, sier Mørkved.

– Israel er så vidt jeg vet det eneste landet i denne regionen hvor arkivene er åpne for forskere, journalister og andre interesserte, i andre land i regionen kan du bare glemme en slik åpenhet.

Hun mener det er liten interesse for Israel på Blindern.

– Det er liten vilje til å forstå noe om Israel eller noen akademisk nysgjerrighet på landet.

Liten interesse

Bjørn Olav Utvik er instituttleder for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo. Han sier at instituttet gjør fortløpende vurderinger av hvordan studietilbudet skal utvikles.

– Ett viktig moment her er å sikre en langsiktig bærekraftig økonomi, siden resultatfinansiering fra studievirksomheten veier svært tungt i instituttets budsjett. Hebraisk-studiet har hatt få studenter, og det er siden 2008 bare avlagt to ferdige bachelorgrader og fem mastergrader i Semittisk språkvitenskap med hebraisk.

Han viser til vedtak om stillingsplanen som ble vedtatt av styret for instituttet i september i år.

«Vi har per i dag et antall mindre språkfag basert på små ressurser og varierende studenttilgang. Med mindre det foreligger tildeling fra bevilgende myndigheter til små/utsatte fag, ønsker vi å fase ut hebraisk og sanskrit: de to som over lang tid har hatt færrest studenter og som i minst grad henger sammen med de øvrige språkbaserte områdestudiene. Samtidig ønsker vi å satse videre på hindi, tyrkisk og persisk. Vi vil da sikre større undervisningsressurser og samtidig integrere dem bedre med de relevante områdestudiene.»

Utvik har ikke besvart påstandene om at hebraisk-kutt rammer det norske samfunnets forståelse av Israel og Midtøsten-konflikten.