– Hedmarktoppen binder oss sammen

Hun tror at uten et eget stevnested ville trender og faser i bevegelsens liv vært veldig styrende for hvorvidt et stevne blir arrangert eller ikke. Hedmarktoppen binder pinsebevegelsen sammen, sier hun.

– Helt siden 1954 har vi hatt stevner her uansett, selv med varierende oppslutning gjennom årene. Nedgangstider har ført til at stevnene er blitt fornyet, og ikke nedlagt. Det er på grunn av at vi har vårt eget stevnested, sier Frøyshov.

Se hva som skjer i kristen-Norge i sommer: Stevneguiden.no

– Til «Herren kommer»

Hun er takknemlig for at viljen og evnen er tilstedet til å fornye seg i pakt med den fasen pinsebevegelsen til enhver tid er i.

– For en del år siden var gjennomsnittsalderen på stevnet noe høyt. Med et vellykket grep med å starte 50+ fikk vi kanalisert denne viktige gruppen inn i et nytt stevne. Det ble samtidig en helt ny stevnekomite med yngre krefter, som kunne jobbe målrettet mot barnefamilier, i erkjennelsen av at vi bare er en generasjon unna å dø ut, sier Frøyshov.

Og med et vellykket opplegg der barn og familier blir tatt på alvor med sine behov, opplever de nå at denne gruppen strømmer til sommerstevnet.

– Dermed lever vi videre i beste velgående med et yngre publikum enn på lenge, samtidig som den eldre garde storkoser seg på «sitt» stevne ved St. Hans-tider.

– Denne måten å tenke på, tror jeg har vært nøkkelen til at vi har feiret stevner på Hedmarktoppen i 60 år, og dersom vi lykkes med stadig å møte behovene for et stevnetilbud, som pinsebevegelsen har, vil vi ganske sikkert holde på med dette helt til Herren kommer, sier hun.

– Hovedsstevnet

Frøyshov tror sommerstevnet på Hedmarktoppen har gitt viktige signaler og impulser til en menighetsbasert og desentralisert pinsebevegelse.

– Folk har gjort nye bekjentskaper og stevnet har gitt retning til den veien bevegelsen skal gå videre. Kanskje er disse momentene ikke så sterke i dag, men Hedmarktoppen har likevel status som pinsebevegelsens hovedstevne som bare må oppleves år etter år, sier hun.