HEF kritiseres for kirkekritikk

Human-Etisk Forbund (HEF) har i en årrekke gått ut mot gudstjenesters plass i den offentlige skolen. I år er intet unntak. Både på forbundets hjemmeside og på Twitter-kontoen - @HumanEtisk - rettes søkelyset mot den tradisjonelle praksisen.

Sosiolog og rektor ved Markedshøyskolen, Trond Blindheim, mener humanetikerne bruker mer krefter på å kritisere kirkens rolle i det offentlige rom, enn på sine egne kjernesaker.

– De livnærer seg på kirken, og ved å være motpart til kirkelig hold i ulike samfunnsdiskusjoner. De bruker de samme gamle argumentene om igjen. Hvis humanetikerne var en skole, ville de ha vært en omvendt Taliban-skole. Han spesifiserer:

– Dogmet er konsekvent ikke-tro, inklusiv skepsis til dem som tror – med andre ord en ikke-religiøs fanatisme.

Bevisst strategi

Tidligere har HEF gått ut mot radioandakter i NRK.

Ifølge Blindheim er ikke dette tilfeldig.

– Dette er etter min mening et bevisst, kommunikasjonsstrategisk trekk. Det virker som de har noen vinnersaker, det vil si saker som ofte blir debattert i media.

Videre mener han at HEF får oppmerksomhet som antitesen til kirken, som motreaksjon til religion, og at dette gagner organisasjonen.

– Lavt kunnskapsnivå

– Snarere tvert imot. Blindheim bør vurdere hvor vidt det kan ha noe med ikke-kristne foreldres integritet å gjøre. De tar sin overbevisning like alvorlig som aktive kristne. Det er snakk om viktige prinsipper, sier han.

Sammenligningen mellom Human-Etisk Forbund og en omvendt Taliban-skole har han vanskelig for å forstå.

– I den grad denne bildebruken fortjener et svar, må det bli at Blindheims uttalelser røper hans uvanlig labre kunnskapsnivå om HEF. Vi er et stort livssynssamfunn i Norge, som har medlemmer fra de fleste politiske partier i dette landet.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå var tallet på medlemmer i Human-Etisk Forbund 84.300 per 1. januar 2014.

– Dypt fornærmende

– Er det å være imot skolegudstjenester en markeringsknagg for Human-Etisk Forbund?

– Barneombudet har fått meldinger fra foreldre som reagerer på at Den norske kirke har en altfor stor plass i skolehverdagen til barna. Majoriteter er ofte blinde for konsekvensene av den maktutøvelsen de påfører minoritetsforeldre.

– Mange foreldre som ikke er kristne, vil ikke nekte sine barn å gå til gudstjeneste i skoletida, men misliker likevel sterkt at de dermed blir forkynt noe som strider mot egen overbevisning. La oss snu det rundt: Hva om kristne foreldre stadig måtte søke fritak for barna sine fordi klassen skal til Human-Etisk Forbund i skoletiden for å høre at det ikke finnes en Gud? Hvor vidt vi bruker skolegudstjenester som en markeringsknagg, er et dypt fornærmende spørsmål.

– Når var Human-Etisk Forbund sist ute og satte dagsorden i en viktig samfunnsdebatt, som ikke har med kritikk av kristendommens plass i det offentlige rom å gjøre?

– Det må du finne ut selv.

Da Brun-Pedersen mottar sitatsjekk fra Dagen, beklager han bråheten i svaret og utdyper:

– Det jeg mente var nok at det ikke hadde skadet om det ble gjort noe journalistisk arbeid for å finne ut av dette. Men som du ser, har jeg selv hjulpet Dagen på dette området i stedet for å være irritert, hvilket jeg selvsagt ikke burde bli. Det er ikke alt som er like lett å besvare sånn på sparket.

Mener HEF er trangsynte

Selv om HEF engasjerer seg mye i kirkens innflytelse på offentligheten, viser også Brun-Pedersen til en rekke egne kampsaker.

- Sammen med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn gikk vi nylig ut for klimaet. Vi har kritisert omskjæring på guttebarn, vi fordømmer forfølgelse av mennesker når deres rett til tro og overbevisning blir angrepet enten de er kristne, muslimer eller humanister. Vi har i årevis engasjert oss mot rasisme og antisemittisme, mot konspirasjonsteorier og utnyttelse av folks dårlige helse foretatt av folk som ikke har medisinske undersøkelser å vise til, sier han.

Når Trond Blindheim blir stilt det samme spørsmålet om HEFs evne til å sette dagsorden i en samfunnsdebatt, foruten å kritisere kristendommens plass i det offentlige rom, svarer han:

– De setter ikke dagsorden i viktige samfunnsspørsmål, og virker som de vil tømme verden for den lille rest av åndelighet som er igjen. Jeg opplever at de er trangsynte i eksistensielle spørsmål, og at det finnes større takhøyde i kirkelige samfunn, der de er åpne for undring, refleksjon og dypsindighet. Slikt finnes ikke blant humanetikerne. For dem er religiøs tro kun et selvbedrag.

Stridende holdninger

Biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug, mener at humanetikerne bør tåle det lille av kristendom som finnes i det offentlige rom.

– Jeg synes argumentene våre er gode. Ingen blir påtvunget noe. Det går an å skifte kanal eller slå av TV-en, og det går an å melde seg av skolegudstjenester. Jeg mener vi må få til et samfunn hvor livssyn har sin naturlige plass, og at vi da også må forholde oss til at kristendommen har vært og er en helt sentral tradisjon når det gjelder vår kultur. Radioandakter og skolegudstjenester gir uttrykk for den posisjonen som kristendommen har i norsk historie.

Selv om biskopen er uenig med HEFs grunnholdninger til kirkens rolle i det offentlige rom, peker han på forbundets rett til å uttale seg fritt om temaet.

– Jeg tenker at dette er noe vi må venne oss til. En hver står fritt til å ytre seg. Det er en del av demokratiet. Likevel reflekterer det en holdning som jeg mener at strider mot visjonen om det livssynsåpne samfunn. Det kan kanskje oppleves litt trettende når de gang på gang går ut mot disse tingene med de samme argumentene, selv om det er deres fulle rett.