Helene Rask ble innhentet av barnetroen

Mot slutten av 1990-tallet ble Norge introdusert for et fenomen man tidligere ikke kjente til - glamourmodeller.

En hybrid av en rekke «yrker», men det meste gikk ut på å bruke kroppen til å kaste glans over premierefester, bilshow, forsider av glansede publikasjoner eller andre oppdrag som kunne tenke seg en pen pike med definerte attributter - gjerne oppjustert ved hjelp av kirurgi.

Det var det mange som kunne tenke seg.



Rikskjendiser over natten

Helene Rask, Aylar Lie og Lene Aleksandra Øien ble rikskjendiser over natten, og fenomenet ble diskutert. De kritiske røstene mente at her var grensen til porno minimal, kropps- og sexsfikseringen i samfunnet hadde tatt et stort steg i feil retning og at disse jentene burde beskyttes mot seg selv.

Om ikke det fantes røster som aktivt gikk ut med støtte til glamourmodellene, talte oppdragsmengden og eksponeringen i aviser, blader og fjernsyn sitt klare språk: pupper og sex selger.

LES OGSÅ: 4 kjendisdisipler om pinse, Ånden og tungetale


Fra gård til glamour

Så hvordan ender en snill pike fra en økologisk drevet gård på Nesodden, hvor, etter eget utsagn, verdier som bordvers, jordnærhet og helstøpt oppdragelse rådet grunnen?

Anne-Helene Rask Arnesen prøver å forklare, der hun sitter på den fjonge Cafe Eger ikke langt fra hovedstadens paradegate. Kledd i lysegrønn, tynn genser, lyse bukser og perleøredobber, hyller hun sommeren, som rent temperaturmessig har tatt en pause.

- Jeg har brukt mye tid på å resonere meg frem til hvorfor man gjør som man gjør, sier hun og forteller om oppveksten.

Som nummer tre i en søskenflokk på åtte (Nei, vi er ingen sekt, foreldrene mine ville bare ha mange barn, skyter hun inn), ble hun tidlig vant til å ta to skritt til siden, slik at de fem småsøsknene fikk plass.

- Det er slik jeg er oppdratt.

Men behovet for å bli sett, finne sin plass, ble etter hvert veldig sterkt.


Skulle erobre verden

- Jeg flyttet hjemmefra, med det jeg trodde var en tom ryggsekk. Jeg skulle erobre verden. Jeg følte at Anne Arnesen var veldig kjedelig, det var henne jeg var, men ønsket å være en annen. Jeg hadde lyst til å bli Helene Rask. Hun var drømmen, illusjonen, forteller hun.

Så attenåringen lot Anne Arnesen ligge igjen på Nesodden og tok med seg Helene Rask videre.



Ringte selv til Vi Menn


- Men hva får en atten år gammel jente til å ringe Vi Menn og si at hun vil være på forsiden?

- Jeg hadde aldri fortalt noen om den drømmen, om å være så pen at man kunne komme på forsiden av Vi Menn. På den tiden var det bare Vi Menn som var i salg, alle de andre bladene kom senere. Da jeg fortalte kjæresten min dette, var reaksjonen hans så vond.

- Han sa at det kunne jeg bare glemme, altså at jeg ikke var pen nok. Han la ut om hvordan kvinnenes plass var på kjøkkenet. Jeg ble veldig såret, veldig lei meg. Han stod meg jo så nær. Men så ble jeg trassig.



LES OGSÅ: Avhengig ungdom dyrker kropp, rus og spill


- Jeg ringte redaktøren i Vi Menn og sa jeg het Helene Rask og ville være på forsiden. Han inviterte meg på en testfotografering. Da kunne jeg stoppet, jeg hadde vist kjæresten min, jeg hadde hatt et lite opprør mot familien.

- Jeg hadde også overgått meg selv, for jeg hadde ikke selvfølelse eller selvtillit. Men det å ta fra noen deres drømmer er det verste man gjør, sier hun.




Hun stoppet ikke

- Angrer du på det?


- Det øyeblikket har jeg tenkt på mange ganger. Men svaret er nødt til å bli nei. Det har vært et eventyr på godt og vondt. Men jeg ser annerledes på mye av dette i dag.

Foreldrene likte dårlig at dattera stilte opp lettkledd i kulørt presse.

- Pappa har jeg ikke snakket med siden, mamma gjorde meg arveløs i mange år. Jeg skjønner dem litt. De har gjort sitt beste, gitt rammer, gode verdier, trygghet og kunnskap. De opplever sikkert at dette sklir som sand mellom fingrene på dem når dattera gjør slike valg.