Helgenbilder som har vært skjult siden reformasjonen gjenskapes
Nesten 400 år etter at de ble malt over og forsøkt skjult viser en ny utstilling hvordan helgenmaleriene i Heddal stavkirke kan ha sett ut.
Katolske helgenbilder som har vært skjult siden reformasjonen blir nå gjenskapt av illustratør Anders Kvåle Rue til en ny utstilling ved Heddal stavkirke.
– Med utstillingen «Helgener i Heddal» ønsker vi å løfte frem det truslivet og det kunstuttrykket som fantes i helgendyrkelsen her i middelalderen, sier Kvåle Rue til Kristelig Pressekontor.
Den kunnskapsrike kunstneren, med sterk interesse for vikinger, er kledd i middelalderdrakten som omviserne i kirken bruker når vi treffer ham utenfor Heddal stavkirke en kald dag i mai.
Kirken er Norges største stavkirke og ble bygd en gang tidlig på 1200-tallet. I dag er innsiden av veggene i kirkeskipet dekket av en slags rosemaling fra 16- eller 1700-tallet, som blir kalt akantusranker, men i middelalderen var det etter alt å dømme illustrasjoner av helgener som prydet veggene.
Bevart bak fjernet galleri
Kvåle Rue tar oss med inn i stavkirken og viser oss veggene hvor det en gang trolig var malerier fra helgeners liv.
– I en periode var det et galleri her i kirken, nå er det tilbakeført til middelalder-utseende, men det har vært gjennom mange faser. Der det har vært en bjelke inntil veggen, for å holde oppe gulvet til galleriet, og der er en del av den gamle middelaldermalingen bevart, sier han og viser buken av en drage, fliken av en kjole, menneskeføtter og hestehover.
Det er vanskelig å danne seg et helhetlig bilde ut fra de lille detaljene som er igjen av helgenmaleriene, men Kvåle Rue har også hatt andre kilder til hvem som kan ha vært avbildet og hvordan de kan ha satt ut. Blant annet er det bevart store deler av en figur med en drage under føttene fra en stavkirke i Lårdal som ble revet i 1684.
– Det er Sankt Margrethe, som ofte blir avbildet slik, forteller kunstneren.
Liste med helgennavn
Han tar oss videre med til koret i kirken og forteller at fra en restaurering rundt 1805 finnes det en rapport hvor forfatteren skriver at han i koret kunne lese en liste med helgennavn skrevet med middelalderbokstaver.
– Så skriver han: Sankt Margrethe, Sankt Agnes, Sankt Sunniva, Sankt Hallvard, Sankt Olav, Michael, Johannes og Majestas Dei. Da har det stått noe på veggen her i koret som samsvarer med et motiv der, sier Kvåle Rue og peker mot veggen i kirkeskipet hvor restene av dragen kan sees.
– «Majestas Dei» betyr Guds Majestet og det er det som var avbildet på den opprinnelige altertavlen som nå står på et museum i Oslo. Da stemmer listen vi to ting vi vet fantes her i middelalderen: Majestas Dei og Sankt Margrethe. Vi vet ikke om de andre helgenene i listen var avbildet, men jeg har tatt utgangspunkt i den og maler disse helgenene i den stilistiske stilen altertavlen var i, forteller Kvåle Rue som påpeker at du ikke kan være «fri kunstner» i et prosjekt som dette.
– Du må prøve å finne relevante referanser og få med hva som er helgenens attributter. For eksempel må St. Sunniva ha fjellet hun holder på, St. Olav må ha øksa, St. Margrethe må stå på en drage og St. Hallvard må ha kvernsteinen som de hengte rundt halsen hans. Så prøver jeg å lete frem referanser av helgenfremstillinger i Norge fra den aktuelle perioden, sier han.
Tror det er lite å finne med røntgen
Det er også funnet gamle pergamentblader fra middelalderen i Heddal stavkirke.
– På de sto den gamle katolske liturgien som ble brukt før reformasjonen med påkalling av diverse helgener. Noen av dem er de samme som i listen i koret. Sammen vitner disse elementene om en katolsk helgendyrkelse som det har vært lite fokus og kunnskap om. Det er dette vi løfter frem i årets utstilling, sier Kvåle Rue.
Til nå er det bare en del av koret i Heddal stavkirke som har vært røntgenfotografert. Kunstneren håper at utstillingen om helgenene kan føre til at mer av stavkirkeveggene blir røntgenfotografert, men han har ikke for store forhåpninger til resultatet.
– Jeg mistenker at lite vil komme frem. Grunnen er at maleriene fra middelalderen er gjort med en limmaling som er veldig sårbar. Den tåler for eksempel ikke vann. Si at dette ble malt rundt 1250 og noen i 1350, etter svartedauden, tenkte at nå skulle de virkelig vaske her. Da ødela de kanskje mye. I tillegg kan folk ha gnidd ryggene inntil, forteller Kvåle Rue og forsetter:
– Man kan tenke at rosemalingen har å gjøre med reformasjonen og at man ville skjule helgenene, men det kan også godt være at middelaldermaleriene da så så mistrøstige og rotete ut at de bare tenkte de måtte pusse opp. Og da var det nok uaktuelt å restaurere helgenmaleriene på grunn av det teologiske skiftet.
Videoen av Heddal stavkirke er filmet av Jan Erik Arud.
Håper på flere norske turister
Vanligvis ville stavkirken og prestegardslåven her vært full av utenlandske turister på denne tiden av året, men grunnet koronapandemien kommer det ingen nå. Stavkirken har derfor valgt å holde stengt til rundt skoleferien starter i juni. De regner med betydelig færre utenlandske turister i år, men håper at flere nordmenn velger å legge turen innom Heddal for å se stavkirken og utstillingene.
– Vi håper å kunne åpne rundt 15. – 20. juni, med de smittevernstiltaka som trengs, sier Anne Marie Halvorsen, som er leder for turistvirksomheten ved Heddal stavkirke.
Da er det også planen at utstillingen i galleriet i prestegardslåven skal stå klar med alle de åtte helgenbildene sammen med en kopi av det originale altermaleriet.