FORSLAG: Bertel Haarder har vært en profil i dansk og nordisk politikk i 40 år. Nå kaster han seg inn i den betente debatten om helligdager.

Helligdagsstriden fortsetter: Nå er andre pinsedag kastet inn i debatten

Tidligere kirkeminister i Danmark vil berge bededagen og skrote en dag «som ikke brukes til noe». Biskoper protesterer.

Publisert Sist oppdatert

Den nye danske regjeringen har hisset på seg et samlet kirkeliv, fagbevegelsen og opposisjonen i Folketinget etter forslaget om å gjøre fridagen «store bededag» til en vanlig arbeidsdag.

Målet med forslaget å skaffe mer penger i statskassen og i særdeleshet til et forsvarsbudsjett som skal økes kraftig.

Saken er blitt en het potet i dansk politikk, og observatører antyder at helligdagsstriden i verste fall kan ende med regjeringskrise.

Har folket imot seg

En ny meningsmåling viser at sju av ti dansker vil beholde bededagen. Bare 18 prosent stiller seg bak regjeringens forslag.

– Tallene er svært markante. Regjeringen har simpelthen undervurdert motviljen, sier politisk kommentator Hans Engell til Fagbladet 3F.

Som en løsning på krisen kom tidligere kirkeminister Bertel Haarder søndag med et helt nytt forslag: Kutt heller ut andre pinsedag og bevar bededagen.

– Et mer opplagt forslag

Haarder, som tilhører regjeringspartiet Venstre, sier til Jyllands-Posten at det er «et mer opplagt forslag» fordi den «ikke brukes til noe».

– Store bededag brukes tross alt til noe, nemlig til tradisjoner. Det er ikke noen som helst tradisjoner knyttet til andre pinsedag, sier Haarder.

– Lettere å godta

79-åringen er en av de virkelige veteranene i dansk politikk. Han har hatt en rekke ministerposter siden tidlig 80-tall, sist som kultur- og kirkeminister til 2016. I 2021 ble han valgt til president i Nordisk råd.

Haarder tror kirken vil ha lettere for å godta at andre pinsedag skrotes. Men forslaget er knapt lansert før det blir skutt ned av flere kirkeledere.

Fra kirkelig hold handler det ikke bare om selve forslaget, men også om hvem som har makten i «indrekirkelige anliggender» i et land der Folkekirken fortsatt er en statskirke som til syvende og sist styres av Dronningen i statsråd.

Biskop Henrik Stubkjær i Viborg stift avviser overfor Kristeligt Dagblad at stridens kjerne er hvilken helligdag regjeringen vil avvikle.

– Det avgjørende er at ministeren velger å gå til Dronningen med en kongelig resolusjon uten overhodet å forhøre seg hos partene i kirken. Det er et brudd på den folkekirkeordning vi har hatt siden Grunnloven ble innført i 1849, sier biskopen.

Helsingør-biskop Peter Birch minner om at mange menigheter har gjort det til en tradisjon å feire friluftsgudstjenester på dagen som Haarder vil avskaffe.

Han mener alle «andredagene», andre juledag, andre påskedag og andre pinsedag representerer «en ettertanke og langsomhet som vår tid etterspør».

Bedagen i Danmark

Innført som «store bededag» i 1686 av Hans Bagger, biskop på Sjælland.

Erstattet tre bededager, som fantes på dette tidspunktet.

Feires fjerde fredag etter påske og faller dermed på ulike datoer fra år til år, men alltid i april eller mai.

På store bededag skulle man ikke arbeide før gudstjenesten var overstått.

Det gjaldt også bakerne, som ikke kunne jobbe i morgentimene. Derfor bakte de hveteboller kvelden før.

Tradisjonen er ført videre ved at mange dansker fortsatt spiser hveteboller kvelden før bededag.

Bededagen har også vært en stor konfirmasjonsdag i Danmark.

Et forslag om å fjerne bededagen ble fremmet i 2012, men hadde ikke flertall i Folketinget.

I dag er det trolig parlamentarisk flertall for regjeringens forslag om å fjerne denne helligdagen.

Kilde: Kristeligt Dagblad

Powered by Labrador CMS