Helseforetak vil ha 22 ukers abortgrense: – Liten forskjell på 18 og 22, sier leder for kristne leger

Norges 45 år gamle abortlov er satt i spill etter at et regjeringsnedsatt utvalg like før jul gikk inn for å utvide grensen for selvbestemt abort fra 12 til 18 uker.

For tiden pågår det en høringsrunde om forslagene i den offentlige utredningen. Deretter avgjør Stortinget om loven skal liberaliseres.

– Ikke absolutt forbud

I et høringssvar signert Helse Bergen kommer det fram at de vil gå enda lenger enn abortutvalget. De vil utvide grensen til uke 22.

TV2 var først ute med å melde dette.

«Vi mener at grensen for selvbestemmelse bør være ved utgangen av uke 22, og at det ikke bør foreligge et absolutt forbud etter det», skriver de.

Menneskeverd: – Ingen god begrunnelse for å svekke fosterets rettsvern

Videre påpeker de at forslaget om å sette grensen for selvbestemmelse ved uke 18 ikke er medisinsk begrunnet.

Innspillet skapte sterke reaksjoner i sosiale medier.

– Ingen logisk forskjell

Torstein Husby er leder i Norges kristelig lege- og tannlegeforening (NKLF). Han mener høringssvaret fra Helse Bergen på mange framstår som et logisk resonnement hvis man legger et liberalt tankesett til grunn.

Kristen etiker i abortutvalget tok dissens: – Fosterets rettsvern bør styrkes, ikke svekkes

– Det er ingen logisk, medisinsk begrunnet forskjell på et foster som er 18 eller 22 uker gammelt. Ved 22 uker kan det være levedyktig utenfor livmoren, men ellers representerer ikke 18 uker noen medisinsk barriere mot videre liberalisering, sier Husby.

Elham Baghestan er overlege ved Haukeland universitetssykehus. Som medlem av abortutvalget var hun den eneste som gikk for at grensen flyttes til 22 uker. Nå uttrykker hun glede over støtte fra kollegaer ved det store sykehuset i Bergen.

– Baghestans logikk er forståelig, og jeg tror hun har rett i at 18-ukersgrensen bare er en stasjon på veien mot en abortlov som i realiteten gir kvinnen råderett over fosteret helt fram til fødsel. Føringene fra Verdens helseorgansisjon (WHO) går jo i den retning, noe høringssvaret fra Bergen også påpeker, sier Husby videre.

Kan teologi og bibel fortelle hvordan en abortlov skal se ut?

– Du ser ikke forskjell på uke 18 eller 22?

– Prinsipielt er det liten forskjell. Men en utvidelse av grensen til 18 og eventuelt videre til 22 vil gi en ytterligere reduksjon av fosterets rett til liv og vil være et signal om at det ufødte livet er praktisk talt uten rettigheter. Og dette er svært viktig. At flere utvalgsmedlemmer signaliserer sympati med ytterligere utvidelse, viser med all tydelighet hvor svakt begrunnet 18 uker er, mener Husby.

Demonstrasjoner, underskriftskampanjer og heltefortellinger. Dette kan bli den neste abortkampen

– Ikke noe folkekrav

Som kristen organisasjon legger NKLF vekt på at fosteret har rett til liv. De opplever ikke at det etiske dilemmaet mellom kvinnens og fosterets rettigheter er godt nok ivaretatt i den debatten som nå er under oppseiling.

Norges kristelige lege- og tannlegeforening vedtar snart sin høringsuttalelse til abortutvalget.

– Vi vil argumentere for at det ikke er noen grunn til å forandre dagens lov, som et skjørt kompromiss. Dette er jo heller ikke noe folkekrav. Tvert imot viser meningsmålinger at det er flertall i folket for beholde dagens lov. Vi ser muligens også en gryende reaksjon i den vestlige verden i retning av strengere abortlovgivning, påpeker han.

Foreningen vil i sitt høringssvar gå inn for at ordningen med abortnemnder beholdes. De vil ha obligatorisk veiledning for alle abortsøkende kvinner – med noe ventetid mellom veiledning og eventuell provosert abort.

– Enhver medisinsk prosedyre skal være ledsaget av et informert samtykke. Å gjøre et unntak fra den regelen i spørsmål om liv og død, er jo høyst selvmotsigende. Jeg kan ikke skjønne begrunnelsen for det.

Flere tusen kvinner som skulle ta abort ombestemte seg grunnet dette grepet

– Hvorfor beholde nemndene når de innvilger praktisk talt alle søknader om abort etter 12. svangerskapsuke?

– Ordningen er et signal fra samfunnet om at fosteret har et rettsvern. Det kan også støtte kvinner som opplever press og som har vanskeligheter med å ta valget alene, mener Torstein Husby.

Privatpersoner og biskoper

Høringsfristen til «Abort i Norge – Ny lov og bedre tjenester» er 22. mars. Flere høringssvar er allerede kommet inn og lagt ut på regjeringens nettsider.

En gjennomgang av svarene viser at en rekke privatpersoner med et restriktivt syn på abort har avgitt korte svar hvor de understreker fosterets krav på rettsvern.

I dette landet er abort tillatt til uke 22. Men hvorfor har de da en av Europas laveste abortrater?

Foruten Haukeland universitetssykehus, har to sykehus så langt avgitt høringssvar:

• Innlandet Sykehus sagt at de støtter Abortutvalgets forslag om selvbestemt abort fram til uke 18.

• Oslo universitetssykehus og St. Olavs sykehus har ikke tatt stilling til dette i sitt svar.

Biskopene i Den norske kirke har også sendt inn et høringssvar. De skriver at der kritiske til det foreliggende forslaget om å utvide grensen fra 12 til 18 uker. «Forslaget reflekterer ikke tilstrekkelig den økende grad av den moralske status og rettsvern fosteret får gjennom svangerskapet,» mener bispene.

– Ikke politisk eller moralsk debatt

Fagdirektør Marta Ebbing i Helse Bergen sier dette til TV 2 om hvorfor de tar tydelig stilling:

– Det er fordi vi mener det ikke er medisinsk grunn til at noen andre enn kvinnen skal ta den endelige avgjørelsen. Det er vårt utgangspunkt, svarer fagdirektør Marta Ebbing i Helse Bergen.

Hva mener partiene om abort?

– Vi hiver oss ikke på en politisk eller moralsk debatt, men tenker på det medisinske og mener at en nemnd ikke er bedre i stand til å ta avgjørelser enn kvinnen selv i disse situasjonene, hevder Ebbing.

Helseforetaket foreslår en obligatorisk veiledning for abort etter uke 18.