Hengte opp bispekåpen for siste gang
Søndag 27 .april var det avskjedsgudstjeneste for biskop Laila Riksaasen Dahl i Tønsberg domkirke. Hun opplever at veien har valgt henne.
Publisert
Sist oppdatert
Dette intervjuet sto på trykk i Dagen fredag 25. april 2014, to dager før avskjedsgudstjenesten hennes som biskop.
- Jeg måtte henge opp bispekåpen slik at den ikke blir krøllete, sier en lett andpusten Laila Riksaasen Dahl og unnskylder forsinkelsen. Hun har nettopp kommet tilbake til Ernst hotell i Kristiansand etter å ha holdt søndagens preken i Søm kirke for kirkemøtedelegater og fastboende i soknet.
Annonse
Jesaja hadde et syn i Herrens tempel. Og hva fikk han høre framfor tronen? «Din skyld er tatt bort, din synd er sonet!» Det budskapet skulle han gå ut i verden med. Det skal vi som kirke gå ut til verden med i vår tid. I en tid som spør: Finnes det noen Herre? Og i tilfelle Hvem er han?
- Natten sitter litt i, innrømmer den vevre biskopen. Dagen i forveien debatterte Kirkemøtet vigselsliturgi for likekjønnede par til halv ett om natten. Denne søndagen, før noen vet noe som helst om at delegatene kommer til å avvise både vigselsliturgi for homofile og forbønnsliturgi for borgerlig inngåtte ekteskap, er hun først og fremst oppmuntret:
- Jeg var litt spent på hvordan vi ville klare å forholde oss til hverandre og snakke sammen. Dette var løfterikt. Det vitner om at vi kan leve i denne kirken med mange syn, sier hun og smiler.
Selv skiftet biskopen syn på homofile partneres mulighet til å ha vigslet tjeneste i Den norske kirke etter lærernemnda la frem sin uttalelse om saken i 2006. Det gikk ikke upåaktet hen.
- Jeg synes jeg mistet venner i alle leirer. Men når du er overbevist kan du ikke tenke sånn, sier Riksaasen Dahl. Hun vedgår at det var en krevende indre prosess å skifte syn.
- Det har preget hele bispegjerningen min.
I dag er hun imidlertid «veldig trygg» på valget sitt. Så trygg er hun at hun har sendt brev til de bortimot hundre prestene i bispedømmet om at hun ikke kommer til å reagere overfor de som velger å gjennomføre en forbønnshandling for homofile par. Hun begrunner det med at Kirkemøtet har avstått å gjøre bruk av sin liturgimyndighet.
Før Tunsbergbiskopen skiftet mening var hun etter eget sigende «et ureflektert syn» i denne saken.
Annonse
- I min barndom og ungdom virket det for meg som det ikke fantes homofile. Det var kriminelt til jeg giftet meg, forklarer hun.
Motforestillingen om at en går i mot Guds ord ved å åpne for homofil vigsel eller forbønn slår Laila Riksaasen Dahl seg ikke til ro med.
- Å gå i mot Guds ord er noe vi alle bør være redde for. Men i Matteus 23 tar Jesus de skriftlærde fatt. Han sier at de ikke har fått med seg kjernen, og refser de som var så sikre på at de hadde sannheten ut i fra en veldig respekt for Guds ord.
Hun tar en pause.
- Jeg måtte gå mange runder, vedgår hun.
Jesus som øversteprest betyr at han har gjort opp for alle våre synder. Han har gått inn, ikke i Det aller helligste, men gjennom himlene, det vil si fram for Gud. For oss. Og sonet vår skyld en gang for alle.
Dette har han gjort, og vi oppfordres til å holde fast ved det! Holde fast ved bekjennelsen, det betyr å bekjenne det for verden, med andre ord: Være en bekjennende kirke.
Vi skal med frimodighet forkynne dette også ut til en verden som for mange fortoner seg som flat, uten Gudsdimensjon, uten Gud og uten håp i verden.
Annonse
Veien til forkynnergjerningen var kronglete for Laila Riksaasen Dahl. Allerede i gymnastiden skrev hun en spesialavhandling i historie om teologiske grunnspørsmål.
- Men ingen sa «Du burde bli prest». Det var helt bortenfor alle blåner å tenke på prestetjeneste for meg som var jente. Det gjorde man ikke.
En lærer fortalte henne at hun var god til å formidle. Dermed tok hun fatt på realfagsstudier, ble universitetsadjunkt og begynte som lærer. Før kateketutdanning var et faktum her til lands ble det opprettet en kateketstilling i Nittedal i 1980. Riksaasen Dahl hadde også mellomfag i kristendom og tok i mot utfordringen fra soknepresten.
- Det ble et kall, forklarer hun enkelt.
Å undervise i kirken ble en fantastisk erfaring for henne, særlig fordi det ikke var noen grenseoppgang mot forkynnelse. Riksaasen Dahl opplevde at hun hadde «grunnen fri». Etter fire år følte hun likevel at hun kunne for lite teologi. Veien gikk fra lærerstilling på kateketutdanningen til studier på Menighetsfakultetet og teologisk embetseksamen. Deretter var hun lærer på praktikum på MF før hun ble kapellan og siden sokneprest i Nittedal.
- Hver gang er det noen som har bedt meg om å søke. Nå ser jeg ledelse i det, og det er veldig trosstyrkende.
Slik var det også med siste stopp før bispegjerningen.
- Når en blir spurt om en er villig til å bli vurdert som kandidat, så får man følgende valg: Enten sier en nei og lurer resten av livet på om en stenger en dør som Gud ville åpne, eller så sier en ja og tenker at Gud vil stoppe det hvis det er en dårlig idé.
Annonse
9. februar i 2003 ble Laila Riksaasen Dahl vigslet til biskop i Tønsberg Domkirke. Høydepunktene i den 11 år lange bispegjerningen har vært visitasene. Da kommer får hun treffe de frivillige, de som aldri får kongens fortjenstmedalje, men som står på i det daglige.
- Det er veldig trosstyrkende og inspirerende.
Det samme har kirkevigsling vært.
- Det er 17. mai, jul, påske og bursdag på en gang, men dem har det ikke vært mange av.
Biskopens smil fyller hele ansiktet. Hun ser ung ut og fremstår som leken av natur. På Kirkemøtet skjer det knapt at hun bestiger talestolen uten at hun samtidig tar med seg en liten morsomhet.
- De kritiske vil si at jeg er umoden. Jeg blir inspirert av å være sammen med folk. Vi trenger litt snert på Kirkemøtet, men jeg var morsommere i fjor enn i år, selv-evaluerer hun med en ettertenksom mine.
Vittighetene hennes blir satt pris på.
- Hun har i blant knakende gode og humoristiske replikker, sier preses Helga Haugland Byfuglien.
Annonse
Borgbiskop Atle Sommerfeldt er enig. «Humoristisk» er et av ordene han har valgt for å beskrive sin bispekollega. Men ikke bare det. Sommerfeldt setter pris på at hun har lest Skriften og Bekjennelsen «så nøye og fordomsfritt at hun endret syn på homofili og de homofiles rolle i kirke og samfunn».
- Hun er tydelig, direkte, sannhetssøkende og modig, karakteriserer han.
Både Byfuglien og Sommerfeldt peker på betydningen av kateket-utdannelsen til den snart pensjonerte biskopen:
- Med sin bakgrunn som lærer og kateket har hun bidratt på mange måter til trosopplæring og kunnskapsformidling, og har understreket betydningen av kirkelig undervisning. Dette har også satt sitt preg på hennes bispegjerning, mener Byfuglien.
Laila Riksaasen Dahl bekrefter at trosopplæring er det hun brenner mest for.
- Trosopplæring har vært under oppbygging i det tiåret jeg har vært biskop. Det har vært veldig sterkt for meg.
Det er én ting hun angrer på som biskop, og det er at hun ikke har tatt seg bedre av prostene.
- De er så viktige mellomledere. Jeg skulle ha brukt mer tid på dem, tenker jeg nå.
Annonse
Kanskje vil det oppmuntre henne at Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug har merket seg at hun i bispekollegiet er opptatt av å ivareta menighetene og prestene.
Han omtaler henne forøvrig som vennlig, samvittighetsfull, tydelig, etterrettelig og lojal.
Gjennom hele bispeperioden har hun lojalt beholdt 1. Peters brev 1,3 som sitt favorittvers. Det leses ved hver dåp i Den norske kirke: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde...»
- Fordi da tør jeg både å leve og dø, forklarer hun.
Hvem andre gir denne verden håp; et håp som til og med går ut over død og grav! Jeg vet ikke om noen. Og det håpet er levende, det virker!
Hele livet har Laila Riksaasen Dahl hatt en trygg tro. Et personlig valg og en beslutning om fortsatt å stå for barnetroens sannheter tok hun imidlertid da hun var 15 år, på Knattholmen leirsted. Det skjedde sommeren før hun stod konfirmant.
- Over buen til alteret på Knattholmen står det: Følg meg! Der opplevde jeg at jeg måtte finne ut om jeg bare skulle være «alminnelig» eller om jeg ville fortsette i ungdomsklubben og ta ansvar.
Hun valgte det siste. Gjennom det kristne ungdomsarbeidet traff hun mannen sin, Arne Willy Dahl, som hun har tre barn med. Han har vært hennes beste venn og viktigste rådgiver gjennom livet.
Annonse
- Jeg kunne ikke klart meg uten ham. Det har vært vakkert i 46 år, sier hun takknemlig.
Egentlig hadde hun tre kriterier for en ektefelle: Han måtte være kristen, avholdsmann og lese dikt.
Det siste måtte hun gi avkall på. Heller ikke i dag finner man juristen Dahl fortapt i en diktsamling.
- Neida, men du må ikke prøve å gjøre om på folk, smiler Riksaasen Dahl. - Jeg har vært så velsignet med ham, så jeg tror at Gud tenkte at jeg ikke trengte diktene. Vi giftet oss tidlig, i 1970, og etter det har jeg hatt mine beste år.
Barndomsårene var ikke fullt så gode. Det var ikke uten grunn at det var en avholdsmann hun ville ha.
- Jeg har fått alkoholproblematikk med meg fra jeg var liten.
Hun ba om at drikkingen måtte slutte.
- Vi blir ikke bønnhørt slik vi vil alltid. Bønnhørelsen består i at vi blir bevart. Den lærdommen er det mye livsdugelighet i, selv om en selvfølgelig ønsker at barndommen hadde vært lettere.
Annonse
Biskopen blir intens i blikket og peker på sin journalisttilhører når hun snakker:
- Det trengs at noen i kirken bærer en viten om at 10 prosent ikke klarer et normalt forbruk av alkohol.
I dag har hun en opplevelse av at det er hun som er utvalgt til den rollen. Hun går inn i den med glede:
- Jeg sier nei til alkohol i ren og skjær vern om livet.
Vi skal peke på at vi har en som har helet vårt Gudsforhold, som har stått i samme kamp som vi, som har kjempet og vunnet over alt nedbrytende og destruktivt, over døden selv. Det skal gi oss frimodighet.
Kristus er i blant oss! Det er utrolig, men det er frukten av hans oppstandelse. Han er i fellesskapet og gjør sin gjerning hvis vi slipper ham til, tar i mot hans Ånd og lar oss lede av ham. Han gir hjelp i rette tid. Vi får hjelp til å gå som oppreiste mennesker ut i verden som Kristi vitner.
Vi skal som kirke rope ut: Det finnes en vei for verden fra mørke til lys. Kristus har gått den for oss, ved å komme fra sitt lys til vårt mørke. Han vil gå veien mot lyset med oss.
DAGEN
