Henning (33) fikk oppfylt familiedrømmen – kombinerer hjemmekontor i Kenya med arbeid på misjonsmarken

Henning Gjervoldstad vokste opp i Kenya som sønn av to misjonærer.

Etter at han ble voksen, gift og fikk barn, har 33-åringen drømt om å ta med familien tilbake til landet han tilbragte ti år som liten. Helst for en lengre periode.

I fjor klaffet det endelig.

Det siste året har han tilbragt i Kenya sammen med kona Anne-Marthe (34) og deres tre døtre.

Straks reiser de tilbake til Norge og hjembyen Kongsberg.

– Vi har hatt et fantastisk år. Spesielt for barna har det vært fint å oppleve en annen kultur og se andre måter å leve på, sier Henning til Dagen på videolink fra huset til foreldrene hans i hovedstaden Nairobi.

Hjemmekontor fra Kenya

Før de flyttet, tok Anne-Marthe ut permisjon fra sin jobb som helsesykepleier i Flesberg kommune. Det ga henne tid til å være lærer for barna på hjemmeskole.

– Jeg er så takknemlig overfor min arbeidsgiver og min kolleger som støttet meg i dette valget, sier Anne-Marthe.

Henning på sin side valgte å søke om å fortsette i jobben sin som IT-konsulent for Kongsbergregionen IKT-Drift – fra Kenya.

Oppgavene med å gi IT-support til ni kommuner rundt Kongsberg, mente han at lot seg gjøre fra 7.200 kilometers avstand.

Søknaden ble innvilget, med en stillingsreduksjon til 80 prosent.

– Jeg er heldig som har gode sjefer som la til rette for at jeg kunne jobbe på hjemmekontor dette året. Det tar jeg ikke for gitt, sier han.

– Hvordan har det vært å ha hjemmekontor på så lang avstand?

– Det har ikke vært noe problem. Jeg var vant til det fra koronatiden. Her er dekningen god og tidsforskjellen er til å leve med. Jeg savner så klart det fysiske miljøet med kollegene, så jeg ville ikke hatt det sånn for alltid.

Tilretteleggingen fra de to arbeidsgiverene gjorde at familien Gjervoldstad kunne realisere sitt «annerledesår» i Afrika.

Fornøyde døtre

Eldstedatter Jennie Malaika (10) og tvillingene Eleah Mari (9) og Lineé Ovidia (9) hadde blandede følelser da foreldrene fortalte at de skulle flytte fra Norge i ett år.

– Det var trist å dra fra venner. Men det var litt spennende også, sier Lineé Ovidia.

Etter at de ankom i juli i fjor, fant de seg raskt til rette med hjemmeskole og omgivelsene.

– Jeg liker været. Det er så varmt og deilig, sier Eleah Mari.

– Jeg synes det er gøy med alle dyrene. Jeg har sett mange sebraer, giraffer og aper, sier Jennie Malaika.

Anne-Marthe har også stortrivdes som hjemmeskolelærer.

– Det har vært en spennende og artig utfordring. Men jeg liker det godt, sier hun.

– Mamma er en kjempeflink lærer, sier jentene.

Men det er ikke først og fremst det som skjer innenfor dørene som har satt spor hos den norske familien.

Safari og camping i villmarken

Etter skole- og arbeidstid har Henning og Anne-Marthe prioritert å vise barna så mye av Kenya som mulig.

Det vil si alt fra safari og seiling på Det indiske hav, til camping i villmarken og kamelridning.

– Jeg vil si det er noe eget å våkne opp i teltet på taket av bilen og det første du ser er en giraff utenfor. Friheten til å kunne gjøre slike aktiviteter som familie har vært fantastisk, sier Anne-Marthe.

Likevel trekker foreldrene fram opplevelsene på misjonsmarken som et høydepunkt.

Blant annet har familien vært ofte på besøk til det norske misjonærparet Stig Ove og Linda Gisnås på basen deres i landsbyen Kilifi, ved sørøstkysten av Kenya.

Misjonsmark og kirkebygging

I landsbyen fikk familien bidra blant annet i et vannprosjekt og sykurs for kvinner.

– Det var utrolig givende å få være med på disse prosjektene. Personlig var det spennende og fint å komme tett på de seks-syv damene som kom fra fattige kår – men som hadde mål om å bli selvforsynte gjennom å sy, sier Anne-Marthe.

Å vise barna at det finnes en annen virkelighet enn velstanden i Norge, var en viktig faktor for foreldrene.

– Jentene var først med og bar vann fra brønnen på hodet sammen med de andre barna. Så fikk de se da det ble gravd og gjort klart med rør og spring. Jeg tror det er godt for dem å se kontrasten fra livet vi lever hjemme, sier Henning.

– Det var kjempetungt å bære vannet. Det er litt rart at mange må få vannet sitt på den måten, sier Lineé Ovidia.

Familien, som tilhører Pinsekirken Betania Kongsberg, har i tillegg fulgt opp et misjonsprosjekt i landsbyen Kisumu, i nærheten av Victoriasjøen, som har opplevd en vekst av kristne.

– Men de har ikke noen kirke, så vi har hatt som bonusprosjekt her nede å følge opp prosessen og forvalte pengene som er samlet inn fra Betania til ny kirke som skal bygges i mai. Det har vært veldig spennende, sier Henning.

Anbefaler andre familier å reise

I mai er året i Kenya omme for familien Gjervoldstad. De rekker akkurat hjem til 17. mai-feiringen.

Når de ser tilbake på tiden i Afrika, er ikke familien i tvil om at de gjorde det rette.

– Vi har fått så mye tid sammen og skapt minner som vi vil huske resten av livet. Jeg vil virkelig anbefale et slikt annerledesår til andre familier, sier Anne-Marthe.

Hun peker på at det har vært godt for foreldrene å kjenne på en annen rytme og et lavere stressnivå enn fra hverdagen hjemme i Norge.

Likevel ser både liten og stor fram til å snart reise tilbake til venner, familie og menigheten i Kongsberg.

– Vi har en nydelig gjeng hjemme i Betania som har stilt opp og tatt seg av våre oppgaver mens vi var borte. Det var et kriterium vi ga til Gud før vi reiste – at hvis vi drar så må du legge til rette for god overlevering i våre tjenester. Og det skjedde, sier Henning Gjervoldstad.

– De er virkelig en kjempefin gjeng. Det blir godt å komme hjem til dem snart, legger Anne-Marthe Gjervoldstad til.