Her bakes det 1,5 millioner nattverdsoblater i året
Diakonissehusets oblatbakeri har levert nattverdsoblater til norske menigheter siden 1888. Men i 2011 ble oppskriften endret. Nå skaper det diskusjon.
Hvilken norsk kristensjel har ikke kjent den florlette, flate sirkelen formelig smelte på tungen - i visshet om at nå får man samfunn med Kristus?
Svært få, trolig.
Annonse
Nattverdvariantene og -forståelsene av den er mangfoldige i et utall kristne fellesskap, men Norge har bare ett oblatbakeri.
Om menighetene tolker Herrens måltid ulikt, kommer så godt som alle oblatene fra det lille bakeriet på Diakonissehuset i Oslo.
Sjeldent
Du må i kjelleren for å finne de tre damene som lager røren, steker oblatene så de får relieffet med Jesus på korset, stanser oblatene ut og kontrollerer og pakker dem nennsomt i esker. 5-600 flak får plass i hver eske. Samlet går det årlig 1,5 millioner oblater herfra til ulike norske menigheter.
Døra inn til «Oblatbakeriet» får de færreste gå inn gjennom. Her er intet kundemottak. Bestillinger mottas på telefon eller e-post. Døra er å finne nederst i diakonissenes aller første bygning på Lovisenberg, midt i Cathinka Guldbergs rike. Hun grunnla den norske sykepleierutdannelsen og står på sokkel like utenfor. Diakonissene hun utdannet, startet bakingen av nattverdsoblater i Norge. Siden har arbeidet fortsatt uavbrutt, selv om det ikke er diakonisser som gjør jobben lenger.
De erfarne og smilende damene utfører nøyaktig håndarbeid, med noe maskinell hjelp. Som det framgår av en fersk stillingsannonse: Den som skal jobbe her, må vite hva nøyaktighet er. Hvert eksemplar ses nøye over. Å bomme med én millimeter når oblatene stanses ut, kan medføre vraking.
Hemmelig oppskrift
I en stor, rund stekepresse formes de store leivene med 66 oblater på hver. I øsa er noe som minner om vaffelrøre, men lukter annerledes. Oppskriften er hemmelig, men finnes i to varianter, en med og en uten gluten.
Annonse
Etter Kirkemøtets vedtak i 2011 skal alle oblater i Den norske kirke være glutenfrie, det vil si hvetefrie. Slike ble også produsert før, men minst 97 prosent var med gluten. Siden den absolutt største kunden har endret sin bestilling, er fordelingen nå speilvendt. 97 prosent av oblatene har ikke lenger gluten i seg.
- Vi har ikke funnet på dette selv, men ble bedt av kirken om å gjøre det, sier personalsjef Elisabeth Fougner Rø ved stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg.
Sjelden ære
Dagen slipper inn en tidlig morgen. Det er en sjelden ære. Ann Kristin tar imot oss. Hun er vennligheten selv, men vil ikke ut med etternavnet sitt. Vi kan heller ikke ta bilder av henne eller de to andre - bortsett fra hendene deres. Produktet skal ikke forbindes med enkeltpersoner, får vi vite.
«Med stor pietet fortsetter vi tradisjonen fra de europeiske diakonissehus helt fra 1800-tallet», står det på esken oblatene leveres i.
Noen innholdsfortegnelse byr ikke eskene på. Derimot følgende tekst: «Oblaten har form som en mynt. Den symboliserer løsepengen, at vi er kjøpt fri. Relieffet med Kristus på korset, forteller om prisen».
DAGEN
